AV DAGMAR KARIN SØRBØE
Etter nesten en måned med forhandlinger under tilsynskonferansen for Ikkespredningsavtalen for atomvåpen (NPT), ble det vedtatt et sluttdokument med 64 punkter om nedrustning, ikkespredning og sivil bruk av atomkraft.
Etter nesten en måned med forhandlinger under tilsynskonferansen for Ikkespredningsavtalen for atomvåpen (NPT), ble det vedtatt et sluttdokument med 64 punkter om nedrustning, ikke spredning og sivil bruk av atomkraft. Det vil gå 5 år til neste konferanse. Det at man i det hele tatt kom til en slags enighet og undertegnet et dokument, blir av noen betraktet som vellykket. Men dokumentet inneholder, ved nærmere analyse, få lyspunkter i det atomvåpenstatene satte ned foten for en rekke foreslåtte tiltak.
Ingen forslag til endring er bundet opp mot et tidsperspektiv. Alle referanser til en konvensjon mot atomvåpen (NWC) ble utvannet. Det ble ikke foreslått begrensninger i forhold til modernisering av atomvåpen. ”Dealerting”, det vil si demping av atomvåpen i høy beredskap, ble ikke diskutert. Negative sikkerhetsgarantier, det vil si å garantere om ikke-bruk av atomvåpen mot nasjoner som ikke har slike, ble ikke gjort legale og bindende, dog ble det etablert en egen underkomite som vil konsentrere seg om temaet. Reduksjon av testområder ble ikke akseptert, Kina, USA og Russland nekter å diskutere temaet. Forbud mot utplassering av atomvåpen i land som selv ikke har slike, såkalt ”Nuclear Sharing”, ble ikke akseptert, til tross for at en slik praksis kan oppfattes som spredning. Avtalen om forbud mot produksjon av spaltbart materiell ble ikke diskutert, da de kommersielle interessene er for sterke. Det var også en betydelig motstand mot å rapportere inn detaljer omkring egne atomstyrker. Russland, USA-NATO og Pakistan har alle førstebruk av atomvåpen i sine doktriner, noe de ikke ønsker å endre. I NATOs nye konsept ligger sågar muligheten til forkjøpsangrep.
Noe av det som imidlertid var positivt var at generalsekretæren foreslo 5 nedrustings- punkter, der han også gir sin tilslutning til å starte forhandlinger for en konvensjon mot atomvåpen. Videre planlegges det en konferanse for 2012 som vil diskutere enatomfri sone i Midt-Østen. Israel har erklært at de ikke vil delta.
Med dette utgangspunktet var også vi fra norske NGOer noe frustrerte og ble enige om å treffes den 3 juni på Voksenåsen, for nettopp å analysere sluttdokumentet. Vi kunne fastslå at konferansen i New York var lite vellykket i forhold til de krav flere enn førti norske organisasjoner stilte til UD i et brev av 26 april i år. Vi vil derfor starte et sterkere samarbeid for å kunne legge opp til en mer effektiv strategi med hensyn til å få utformet en konvensjon i tillegg til det videre NPT arbeidet.
UD har bevilget midler til en stilling som kampanjekoordinator. En rekke organisasjoner vil danne et nettverk og koordinatoren skal holde dem oppdatert, sørge for framdrift i Norge og internasjonalt gjennom nettsteder, media og nyhetsbrev. Det vil etableres en styringsgruppe, der IKFF vil komme med.
Årets jubileumskonferanse i Hiroshima som markerte at det er 65 år siden atomvåpen ble brukt, omhandlet mye av det jeg her har nevnt. Et internasjonalt arbeid for en konvensjon mot atomvåpen er startet.Erfaringer, strategier og drøftinger for det videre NTP arbeidet er under oppseiling. Bruk av atomvåpen er i strid med humanitær lov. Vårt krav er opprettel-sen av atomfrie soner, også i Norden, da målet er en atomfri verden.
Artikkelen er trykket i fred og frihet nr. 3/2010.