AV ANNE MARGRETE HALVORSEN
65 år etter at de første kjernevåpnene, bombene ”Little Boy” og ”Fatman”, ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki, ble den årlige markeringen denne gang brukt til å vise veien fremover mot en kjernevåpenfri verdensorden. Tre elementer preget arrangementet:
• Et bredt fredsaktivistisk engasjement fra organisasjoner og grasrotbevegelser.
• Stor internasjonal deltakelse for å drøfte NPT grasrotstrategi fremover.
• Offisiell internasjonal støtte til videre NPT arbeid og solidaritet med ofrene.
Verdenskonferansen samlet ca 8000 deltakere i Arenalokalet i Hiroshima. Enda flere tusen kom til den offisielle seremonien 6. august ved minnesmerket over ofrene. Helsepersonell og mødregrupper hadde brukt året på informasjonsarbeid om konsekvensene av stråling. Mange brukte sommeren på å gå fra sitt hjemsted til Hiroshima, mens de samlet underskrifter. Alle aldersgrupper, kvinner og menn deltok.
74 internasjonale delegater fra ulike NGOer deltok 2.-4.august i utveksling av erfaringer og drøfting av strategier i NPT arbeidet videre. Konvensjon som sluttresultat senest innen 2020, helst innen 2015, samt reell nedrustning av våpen var krav som gikk igjen. Kobling av atomvåpen med brudd på Humanitær lov, samt en internasjonal struktur for å dømme lovbrudd var et konkret forslag. Utvidelse av atomfrie soner og et nytt sikkerhetsbegrep ble drøftet og fikk gehør. Presidenten i World Council for Peace, fra Brasil, etterlyste færre ord og større handlingsdyktighet hos fredsbevegelsen. Det var verdt å merke seg innlegget fra Kina. Kina som atommakt kan spille en ledende rolle i NPT. Evne til bredere samarbeid, trekke inn flere aktører fra det sivile samfunnet globalt, ikke minst miljøbevegelsen, var råd til NGOene.
NPT-arbeidet fikk også et betydelig løft med generalsekretær Ban Ki-Moons deltakelse i seremonien. Hans krav om FN-konvensjon mot kjernevåpen var entydig. Alle lands ambassadører i Japan møtte sammen med den japanske regjeringen. De mottok med alvor de overlevendes, Hibakushaenes, budskap for fremtiden og Hiroshimas ordførers budskap om å gå videre og se framover. Ansiktsuttrykket til den amerikanske ambassadøren, som deltok for første gang på denne seremonien, var et interessant studie i diplomati.
Artikkelen er trykket i fred og frihet nr. 3/2010, og er et utdrag av Anne Margrete Halvorsens rapport til Nei til atomvåpen. Hun er bl.a. IKFFs medlem av styret for Norges Fredsråd. Rapporten kan lastes ned fra Nei til atomvåpens hjemmeside.