Konferanse om fredsutdanning på UIS
AV JOHANNE SKOG GRIPSRUD OG GRO ERIKSEN
Torsdag 4.februar inviterte Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet, IKFF, til konferanse om fredsutdanning på universitetet i Stavanger. Ca 40 mennesker møtte. Instituttleder Marie Smith Solbakken ønsket velkommen og gav ros til initiativtakerne. Hun uttrykte også håp om at UIS også en dag kunne tilby fredsutdanning. Bakgrunnen for arrangementet er en studiering Sandnes IKFF har hatt siden høsten 2008 hvor temaet har vært ”Trenger Norge et Fredsdepartement?” Fokus i arbeidet kom til å ligge på opplæring og utdanning, et offentlig ansvar som ev. kan ligge under et slikt departement. På denne konferansen var målet å belyse hvilke tilbud som fins på grunnskolenivå, som praktisk prosjekt, og på universitetsnivå.
Mastergradsstudium i Tromsø
Professor Randi Rønning Balsvik, representerte Universitetet i Tromsø og det første fredsstudiet i Norge. Det er et toårig mastergradsstudium som ble opprettet i 2002 etter initiativ fra tidligere rektor Ole Danbolt Mjøs. Til nå er flere enn 100 studenter fra 34 land uteksaminert. Studiet har som mål å fremme fredskultur, endre holdninger og skape et høyere refleksjonsnivå i forhold til begrepene vold og fredelig konfliktløsing. Tverrfaglig tilnærming er hel nødvendig for å kunne belyse en konflikt fra flere faglige ståsteder, mente Balsvik. Erfaringer og eksempler fra hele verden tas med når studentene trenes i å finne årsaker til og forutsetninger for krig og konflikter på alle nivå i samfunnet. Studiet er forskningsbasert, og hovedoppgave er en forskningsoppgave som gjerne basert på forskning i eget land. Eksempler på oppgaver som er levert er: ”FNs rolle som fredsmekler i Guatemala”, ”Norsk involvering i fredsprosesser i Sri Lanka og Sudan”, ”Fredsbygging i Kosovo” og ”Fredsutdanning i Kenyanske skoler”.
Fredshistorie
Også kvinners rolle i kamp for fred er del av studiet. Bertha von Suttners bok ”Ned med våpnene” som kom ut i 1899, historien om Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet som ble stiftet i Haag 1 1915 og FNs Resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet er på pensumlista. En byste av Mahatma Gandhi er plassert ved inngangen til universitet og minner om hans ikkevoldsmetode. Balsvik siterte Perus president Alan Garzias uttalelse i 2000: Den Sør-Amerikanske Union har som mål å redusere fattigdommen i sin del av verden.De brukte i stedet 156 milliader dollar siste året på forsvar og våpen, mens 15 % av dette kunne ha løftet 30 millioner mennesker ut av fattigdommen og fjernet en viktig del av årsaken til krig. Hun avslutte med ønsket: Måtte det bli like fjernt med ”drapsmaskiner” i konflikter som salg av slaver! Fredsutdannelse kan gi alternativer.
Studenterfaring
Madel Rosland fra Stavanger har selv fullført et bachelorstudium ved Bradford universitet i England. Hun fortalte entusiastisk om studiet som ble opprettet i 1973 og er det eldste i sitt slag. Det hadde i 2003 firehundre studenter. Også her er studiet tverrfaglig og har i tillegg til et akademisk innhold med vekt på konfliktløsing, politikk og diplomati, tilbud om praktiske øvinger. Madel Rosland hadde øvd sine ferdigheter i Nord-Irland i samarbeid med fredsprisvinnere, og var svært fornøyd med denne delen av studiet. For tiden studerer hun ved London School of Economics og ser for seg et yrke i diplomatiet.
Dialog, en forutsetning for fred
Det studiet som er sterkest knyttet til praksisfeltet, er Dialogprosjektet, som fra nå av er et fast tilbud på Nansenskolen i samarbeid med Norges Fredsråd. Dialog er et verktøy som i seg selv ikke skaper fred, men som er en forutsetning for fred, sa Ingunn Skurdal som arbeider for Nansen Dialog. I motsetning til debatter, hvor en gjerne vil framstå som sterkere og mer overbevisende enn motstanderen, er dialog er en samtale en ikke skal vinne. Du skal heller ikke overbevise noen, men lytte for å forstå. Det å skifte mening viser ikke svakhet, men modenhet. Freden begynner i menneskenes sinn. Dette prosjektet er først og fremst prøvd ut på Balkan. Det tar tid å bygge opp igjen tillit mellom mennesker etter en krig, og prosjektet har pågått i 15 år. 1500mennesker har vært på dialogseminarer på Nansenskolen. Unge mennesker som etter krigen har vokst opp i et segregert samfunn, får her anledning til å lytte til ”de andre sin historie” samtidig som de får fortelle sin egen. Det er jo slik at barn lærer sin historie gjennom foreldre, og her får de anledning til å justere sin. Det fins 7 sentre på Balkan med lokalt ansatte folk som kan bistå forsøk på tilnærming mellom etniske grupper som ellers ikke har felles møteplasser. De norske dialogarbeiderne er igjen støttespillere for disse sentrene.
”Rota til rotet”
Også i grunnskolen arbeides det med opplæring i å løse konflikter på fredelig vis. Måten konflikter håndteres på i barneårene er ofte avgjørende for veien videre. Synnøve Faldalen presenterte Sabona, et prosjekt hun har utarbeidet i samarbeid med Johan Galtung. Sabona er et pedagogisk verktøy som kan brukes for lettere å kommunisere i konfliktsituasjoner. Konflikter kan ikke løses bare ved å konsentrere seg om den aktuelle uretten eller handlingen, en må gå til de bakenforliggende årsakene og så gjøre noe med disse. Faldalen sammenlignet konflikten med toppen av et isfjell, og mente en måtte gå til ”rota av isfjellet” for å forstå ”rotet” på den toppen vi ser. Sabona har 6 forskjellige modeller for konflikthåndtering, men felles for dem var ”Jeg ser deg, og ser hva som ligger bak”. Når konflikten skal analyseres, er alltid framtiden med: Hvordan skulle du ønske det kunne bli? Løsninger fungerer bedre om de er forankret i framtiden. Skal en få til ”konflikttransformasjon”, mente Faldalen at en måtte se på hele skolen, struktur og språk. En må lære opp lærere og administrasjon, så må lærere undervise elever og bruke modellen i hverdagen, en time hver uke satte hun av. Konflikthåndtering må bli en del av tenkningen, og foreldre og foresatte må involveres.
Er Fredsdepartement veien å gå?
Til slutt oppsummerte Margrethe Tingstad, medlem i Hedmark/Opplands avdeling av IKFF, og medlem av landsstyret. ”Er et Fredsdepartement veien å gå for større offentlig ansvar for fredsarbeid?”. Hun tok utgangspunkt i at fredskultur er et kunnskapsfelt det snakkes stadig mer om, også av USAs nye president. Men samtidig er det en voldsom utvikling av våpen, noe som dessverre viser en grunnfestet tro på at krig fører til fred. Militære virkemiddel prøves om igjen og om igjen, men fører bare til lidelse og styrking av fiendebilder. 50 millioner av forsvarets budsjett brukes til å bøte på psykiske lidelser hos soldater som har vært i Afghanistan! Tingstad siterte hva Robert Moody sa på et seminar på Nansenskolen i 2009, ”Norge i krig”: Jeg er militær, men ber om ikke å bli brukt! Forsøk noe annet!” Fredsbygging og fredelig håndtering av konflikter er å forsøke noe annet. Det omtales ofte som følelsesstyrt og utopisk. Den vesle støtten som gis til fredsorganisasjoner kommer fra flere budsjett, og som fagfelt er fredsarbeid underkjent og mangler struktur. Tingstad minnet om at da Miljøverndepartementet ble opprettet på 70-tallet, ble også forkjempere for dette latterliggjort. Nå er det derimot få som tviler på viktigheten av arbeidet som ledes herfra. Et Fredsdepartement, mente Tingstad, kunne være kunnskapsleverandør til både Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet. Hun viste til at 35 land har aksjoner for å opprette et slikt departement, bl a Danmark og Tyskland. Salomonøyene, Nepal og Costa Rica har allerede Fredsdepartement, og i Canada er det nylig levert forlag til både lov og organisering. Også i Norge burde det utredes muligheten for et fredsdepartement. IKFFs konferanse om fredsutdanning kan forhåpentligvis være et bidrag til et skritt videre mot et større offentlig engasjement i saken?
Sopranen Kersti Ala-Murr akkompagnert av Liwen Huang, begge studenter ved UIS, underholdt i pausen med vakker musikk og sørget for fredskultur på høyt plan. Konferansen varte i tre timer og ble trygt ledet av Frode Sagland, IOGT s medlem i studiegruppen. De andre medlemmene har vært: Ove Braaten, Miljøpartiet de Grønne, Hans Eirik Aarek, Kvekerne og fra IKFF:, Alicia Sanhueza (Stavanger) ,Johanne Skog Gripsrud, Ellen Sværi og Gro Eriksen (Sandnes).
Artikkelen er trykket i fred og frihet nr. 1/2010