AV EDEL HAVIN BEUKES
Atomindustrien fortsetter å bruke alle midler, også sin makt over mediene og politikere, samt direkte løgnaktige påstander for å fremstille atomkraftverk som løsningen på klimaproblemene. Som deltaker på FNs klimakonferanse i Poznan i desember 2008 og i klimagruppen til ForUM i noen år, er dette blitt helt klart for meg. Atomlobbyen påstår at atomkraft er billig og ren, slipper ikke ut klimagasser som CO2, at avfallsproblemet er løst, og at ulykker som Tsjernobyl hører fortiden til. Ikke minst innbiller de folk at nye, sikrere atomreaktorer er like om hjørnet, det gjelder bare å satse på mere penger til forskning.
Ingen annen energikilde har fått så mye økonomiske og menneskelige ressurser til forskning og utvikling som atomindustrien gjennom årene. Samfunnets skattebetalere bekoster dette valget. Også militære midler blir brukt fordi denne energikilden sørger også for at det er nok råstoff til produksjon av atomvåpen og til radiologiske våpen som inneholder såkalt DU (depleted uranium). Alt dette går bekostning av andre mer miljøvennlige energialternativer.
Mange norske organisasjoner er mot atomkraft, men fordi de er overbeviste om at Norge aldri vil satse på atomkraft driver de ikke motstandsarbeid nå. Jeg har vært aktivt med i arbeidet mot atomvåpen og atomenergi siden 1960-årene, har fulgt med på hva som foregår på dette området, og har et annet syn på situasjonen. Atomindustrien forsøker seg med et feilaktig klimaargument for å få nysatsing på atomkraft. Dette må avsløres og stoppes. Er Norge med på finansieringen av galskapen gjennom oljefondets midler? I tilfelle må vi sørge for at det blir en slutt på det.
WILPF/IKFF har siden 2. verdenskrig vært aktivt med i arbeidet mot atomkrig og atomkraft. Det var derfor naturlig for oss å organisere antiatomkraftmøter på FNs klimakonferanse i København 7-18 desember 2009. Med reisestøtte fra ForUM kunne vi invitere den mest profilerte atomvåpen/atomkraftmotstanderen internasjonalt gjennom årene, dr. Helen Caldicott fra Australia, til våre møter. Det var et omfattende sikkerhetsopplegg for å komme inn til møtelokalene og utstillingene i Bellasenteret. Køene var timelange. NGO-miljøet i Danmark hadde laget en alternativ konferanse som ble kalt ”Klimaforum 09” ved hovedjernbanestasjonen i sentrum. Her kunne man møte uten å ha meldt seg på forhånd. Vi satset på ”Klimaforum09”. Møtelokalene lå sentralt, var meget godt besøkt og en innholdsrik katalog viste oversikt over de mange møtene som ble holdt der. Her holdt WILPF/IKFF et 3 timers mote, ”Women’s Perspective on Nuclear Energy”. Hovedtalere var dr. Helen Caldicott, den norske fysikeren Eva Fidjestøl og WILPFs president Kerstin Grebäck fra Sverige. Jeg var møteleder. Helen Caldicott gjennomgikk hvorfor atomkraftverk ikke er svaret på den globale oppvarmingen. Eva Fidjestøl snakket om Tsjernobyl og om uranvåpen (DU). Kerstin Grebäck snakket om kvinners innsats og ansvar for nedrustning og fredsbygging.
WILPF forsøkte også å arrangere et ”side–event” inne på selve FN-konferansen. I alt 600 organisasjoner hadde søkt om de maksimalt 200 mulighetene til dette og sjansene var ikke store for oss. Jeg kontaktet da to anti-atomkraft grupper som også hadde søkt, vi slo våre planer sammen til ett møte og fikk dette godtatt. 12.desember arrangerte vi møtet: ”False promises of nuclear energy”. Dr. Helen Caldicott var hovedtaler, og la vekt på å vise sammenhengen mellom atomkraft,produksjon av atomvåpen og klimautfordringene. Det var to diskusjonspaneler, et om ”Nuclear Power: First hand reports from the frontlines of thenuclear fuel chain” (Russland, Kazakstan, Tyskland). Det andre panelet var om “Proposal for a nuclear-free post-Kyoto regime – the citizens’ demand from all over the world” (USA, Frankrike, Russland, Kirgisistan). Møteledere og ansvarlige var Edel Havin Beukes (WILPF), Sabine Bock (Women in Europe for a Common Future) og Christina Hacker (Environmental Institute of Munich).
Det siste arrangementet vi deltok i den første uken var en stor demonstrasjon fra Christiansborg til Bella Center der toppmøtet ble holdt. Helen Caldicott var blitt bedt om å holde en av appellene og hun og jeg gikk siste del av strekningen sammen med 100 000 andre. Helen Caldicott tok flyet tilbake samme kveld og jeg reiste også hjem før den siste
konferanseukens begivenheter.
Mange regjeringsdelegasjoner møtte med toppledere for å forsøke å bli enige om tiltak for å forhindre ytterligere oppvarming av kloden, hvilke tiltak som er nødvendige, hvem som skal gjøre hva, og ikke minst – betale regningene. De ble som kjent ikke enige, og problemene blir i praksis ført videre til neste FN-klimamøte i Mexico senhøsten 2010.
Edel Havin Beukes er koordinator i WILPFs internasjonale arbeidsgruppe for miljøspørsmål. For mere stoff om København-konferansen, se intervju med Edel i Kvinneliga mot atomkraft, Kvinner Sammen, nr 3-09/1-10.