Årets Tilsynskonferanse for ikke-spredningsavtalen om atomvåpen (NPT) utgjør en mulighet for statene til å erkjenne at atomavskrekking ikke gjør oss tryggere, og til å ta konkrete skritt mot en total nedrustning. Nedenfor følger nyheter fra konferansen, hentet fra IKFFs nedrustningsprosjekt Reaching Critical Wills nyhetsbrev NPT News in Review og fra andre medier og organisasjoner.

.
Onsdag 19. mai

Debatten fortsatte tirsdag i de tre komiteene. Bare Main Committee II hadde offentlige diskusjoner. Fokuset var på ikkespredning, sikkerhetsmekanismer, ikke-overholdelse, atomvåpenfrie soner, universalitet og rollen til stater som ikke er medlem av NPT. Endringsforslag fra forskjellige delegasjoner gjorde det tydelig at det er store uenigheter mellom statene på flere områder. Vestlige land fortsatte å foreslå et mer konkret språk i forhold til ikkespredning. USA foreslo blant annet en ny paragraf som oppfordrer alle stater til å overholde NPT-avtalen ved å fraråde andre land fra å utvikle atomvåpen. Når det gjelder NPT-avtalens universalitet, så ba USA om at ”Israel, India og Pakistan” blir erstattet med ”stater som ikke har underskrevet NPT”. Den alliansefrie bevegelsen (NAM) på sin side, ønsket å fjerne alle henvisningene til NSG (Nuclear suppliers group). NAM foreslo også en ny paragraf som oppfordrer alle atomvåpenstater til helt å avstå fra samarbeid med land som ikke har underskrevet NPT-avtalen og å ikke overføre kjernefysisk materiale, utstyr, informasjon, kunnskap og teknologi til disse landene.

Mandag inngikk Tyrkia og Brasil en avtale med Iran om at landet skal bytte lavanriket uran mot høyanriket uran til en forskningsreaktor som brukes i medisinsk øyemed. Dette skal skje under IAEAs kontroll, og avtalen tilfredsstiller noen av de tidligere kravene USA og de andre atomstater har stilt til Iran. Formålet med avtalen er å styrke det internasjonale samfunnets tillit til Irans aktiviteter og unngå tøffere straffetiltak. Clinton trakk imidlertid bare på skuldrene av denne avtalen og kunngjorde på tirsdag at landet har inngått en avtale med andre stormakter, inkludert Russland og Kina, om å iverksette et fjerde sett med sanksjoner mot Iran for dets atomprogram.

Atomavtalen mellom Kina og Pakistan har også fått internasjonal kritikk for å bryte med NPT, og for å undergrave NSG. I amerikanske medier blir avtalen også beskyldt for å hemme Obamas press for ikkespredning. Men ironisk nok, så har det meste av amerikansk mediedekning ikke trukket noen paralleller mellom denne avtalen og den beryktede USA-India-avtalen, hvor USA presset NSG til å gjøre et unntak for statene til å gjøre atomhandel med India, et land som ikke har underskrevet NPT. Ettervirkningene av denne avtalen og unntaket har forsterket skjevheten som allerede er innebygd i NPT.

Hvis resultatet av denne konferansen skal ha en sjanse til å øke internasjonal fred og sikkerhet, av å forhindre ikkespredning og oppnå nedrustning, må det være samsvar mellom ord og handlinger og mellom egen oppførsel og den oppførselen man forventer av andre.

Les mer i dagens utgave av NPT News in Review.

.
Tirsdag 18. mai
Nå som diskusjonene om tekstene fortsetter i de tre Main Committes vil vi etter hvert få et klarere bilde av hvilken retning sluttdokumentet vil ta. Debattene i komiteene i dag avslørte hvor langt enkelte stater er villige til å gå når det gjelder å påta seg virkelige forpliktelser. I Main Committee I argumenterte USA med at framskritt innen ikkespredning, og overholdelse av denne, er avgjørende for landets evne til å gjøre ”solide framskritt mot en visjon om en verden uten atomvåpen”. EU brukte et like tomt språk for å beskrive Main Committee Is målsetning, og foreslo at teksten skal bekrefte ”forpliktelsen til å søke en tryggere verden for alle til å skape betingelsene for en verden uten atomvåpen i samsvar med NPTs mål”. EUs undergraving av språket i artikkel VI og USAs forpliktelse til å gjøre ”framskritt mot en visjon”, er langt fra hva handlingsplanen for nedrustning antyder. Den sørafrikanske delegasjonen oppfordret atomvåpenstatene til å erkjenne hvor lenge statene uten atomvåpen har ventet på nedrustning, og godta et tilstrekkelig sterkt språk for å få fortgang i sakene.

I Main Committee II krevde EU at et resolutt og effektivt språk rettet mot tilfeller av ikke-overholdelse av forpliktelsen til ikkespredning blir inkludert i den endelige teksten, og Iran ble spesielt utpekt som et slikt tilfelle. Dette førte til at den iranske delegasjonen stilte spørsmålstegn ved EUs ”genuine forpliktelse til en vellykket konferanse”. Mange vestlige stater argumenterte med at teksten reflekterte mange av deres prioriteringer, men siden Den alliansefrie bevegelsen (NAM) ennå ikke har avklart sin posisjon, er det forventet at det vil oppstå ytterligere uenighet om sikkerhetsmekanismer og tilleggsprotokoller.

I Main Committee III kritiserte noen delegasjoner tekstens ensidige syn på atomkraft. Den norske delegasjonen argumenterte med at teksten ikke gjør det klart at atomkraft ikke nødvendigvis er en bærekraftig teknologi, og Østerrikes delegasjon bemerket at teksten heller ikke reflekterer det faktum at over 100 land ikke er interessert i atomkraft som en energikilde.

Etter hvert som tekstene bearbeides vil vi se hvor langt atomvåpenstatene er villige til å gå for å oppnå en verden uten atomvåpen. Denne gangen kan vi ikke la en ”visjon for en atomvåpenfri verden” bare bli uttalt og så ignorert. Opprettholdelse og modernisering av atomvåpenarsenaler er uforenlige med NPT. Vi må insistere på vesentlige og målbare handlinger for nedrustning, inkludert en forpliktelse til å forhandle fram et rettslig bindende instrument som vil forby atomvåpen.

.
Kilder:
NPT News in Review nr. 12, tirsdag 18. mai 2010, Reaching Critical Will

http://www.reachingcriticalwill.org/legal/npt/NIR2010/no12.html

.
Mandag 17. mai:
Konferansen er nå inne i sin tredje uke og forhandlingene er i gang for alvor. På fredag utga de tre Main committees sine tekster, som gjennomgår og bekrefter NPT og legger frem handlingsplan for arbeidet med atomnedrustning, ikkespredning og bruk av sivil atomteknologi. De neste to ukene kommer delegasjonene til å diskutere og bearbeide elementene i hver av disse tekstene, til de kommer fram til et kompromiss som forhåpentligvis kan aksepteres av alle statene den 28. mai. Det meste av dette arbeidet vil skje bak lukkede dører og representanter for sivilsamfunnet må vente utenfor. Analyser av tekstene finner du i Draft Text Review i dagens utgave av NPT News in Review.

Mens dette arbeidet pågår i FN, er det også viktig å følge med på hva som skjer utenfor. På fredag la Obama-administrasjonen den nye START-avtalen fram for Senatet for ratifisering. Sammen med den fulgte også en rapport som inneholder en omfattende plan for hvordan USA skal garantere atomvåpnenes fremtid etter ratifiseringen, hvordan et ”sikkert og pålitelig” amerikansk atomvåpenlager skal opprettholdes og hvordan atomvåpnene skal moderniseres. Rapporten garanterer 80 milliarder amerikanske dollar i investeringer for å opprettholde og modernisere landets atomvåpenkompleks det neste tiåret. I et innlegg i Wall Street Journal den 13. mai skriver den amerikanske forsvarsministeren Robert Gates at “the treaty preserves the U.S. nuclear arsenal as a vital pillar of our nation’s and our allies’ security posture. Under this treaty, the U.S. will maintain our powerful nuclear triad—ICBMs, submarine launched ballistic missiles (SLBMs) and bombers—and we will retain the ability to change our force mix as we see fit.”

Det er en stor motsetning mellom USAs retorikk om en atomvåpenfri verden og den faktiske politikken som føres. Spørsmålet om NPTs framtid avhenger også av den politikk som føres verden over, ikke minst i atomvåpenstatene. Det er helt urimelig å investere i modernisering av atomvåpen, om det er nedrustning man vil ha. Å arbeide for en atomvåpenfri verden er uforenlig med å opprettholde atomvåpenavskrekking som sikkerhetspolitisk strategi.

.
Kilder:
1. The New START Treaty—Maintaining a Strong Nuclear Deterrent, Faktaark fra Det hvite hus, 14. mai 2010
2. Robert Gates, “The case for the New START Treaty”, Wall Street Journal, 13. mai 2010

.
Fredag 14. mai:

Diskusjonene i Main committees fortsetter. Innenfor området nedrustning har de 13 praktiske skrittene mot nedrustning fra Tilsynskonferansen i 2000 blitt diskutert, og det har også blitt snakket om behovet for en handlingsplan for atomnedrustning. Ikkespredningsdiskusjonen har fokusert på hvordan resolusjonen om Midtøsten fra 1995 om en atomvåpenfri sone i Midtøsten skal kunne implementeres

Main Committee I og II kommer snart til å utveksle tekster, men det betyr ikke at man kan bedømme konferansens utfall nå. Det er fortsatt stor uenighet om mange spørsmål.

På torsdag dreide diskusjonen seg fortsatt om IAEAs sikkerhetssystem og dets tilleggsprotokoll, Additional Protocol. Mange vestlige land argumenterer for at en Additional Protocol burde utgjøre den nye standarden for det verifikasjonssystemet som land uten atomvåpen må påta seg. Delegasjonene fra Den alliansefrie bevegelsen (NAM) argumenterer på sin side med at denne tilleggsprotokollen aldri har vært en del av den opprinnelige avtalen. Den brasilianske delegasjonen understreket at det å diskutere en reduksjon av atomvåpenstatenes atomlagre, som omfatter over 5000 stridshoder, ikke bør avhenge av hvorvidt alle landene uten atomvåpen har signert en tilleggsprotokoll.

I løpet av disse to første ukene av konferansen har flere land fortsatt å peke på atomstatenes dobbeltmoral, når de moderniserer atomarsenaler, gjør ubetydelige reduksjoner i antall våpen og kommer med tomme løfter om at de forplikter seg til NPT-avtalens artikkel VI.

USA sender den nye START-avtalen til ratifisering i senatet, sammen med en pakke med komplekse planer for modernisering av sine atomvåpen. En del av landene uten atomvåpen har imidlertid vært stille og akseptert dette som en tilstrekkelig demonstrasjon på forpliktelsen til atomnedrustning. Beatrice Fihn understreker i dagens NPT News in Review at når statene skal gå i konkrete forhandlinger om hva som skal stå i tekstene, så må alle landene uten atomvåpen se lenger enn til atomvåpenstatenes vakre ord og fargerike brosjyrer, og begynne å kreve virkelig nedrustning gjennom målbare forpliktelser, og fremme forsøk på å rette skjevhetene i NPT-avtalen.

Kilder:
NPT News in Review nr. 10, 14. mai 2010, Reaching Critical Will