AV ÅSE MØLLER HANSEN

Utenriksdepartementet ga i 2009 støtte til 3 prosjekter som setter fokus på bruken av uranvåpen, i regi av ICBUW, International Campaign to Ban Uranium Weapons. Alle tre prosjektene er av stor betydning for å dokumentere forhold hvor det i dag mangler viktige data:

• Uranvåpen-tilvirkning, spredning og handel: en 3-årig forskerstilling i Manchester for å undersøke hvilke stater som besitter uranvåpen, størrelsen på lagrene og for å avdekkehandels- og spredningsruter.

• Balkan-undersøkelse: en studiereise til Balkan for å undersøke og dokumentere NATO’s bruk av uranvåpen på slutten av 90-tallet.

• Epidemiologisk studie i Basra, Sør-Irak: en studie som skal avdekke langtidseffekter på sivilbefolkningen av bruk av uranammunisjon.

ICBUW har over tid prøvd å samle støtte til et epidemiologisk forskningsprosjekt in Basra, hvor store mengder DU-våpen ble brukt under krigshandlingene i 1991 og 2003. Forskningsprosjektet er initiert av irakiske leger, og gjennom prosjektet vil de kunne få svar på i hvilken grad uranforurensning i Basra er skyld i den store økningen av kreft i sivilbefolkningen og i misdannelser hos nyfødte.

Et land i vanskeligheter
At Norge støtter dette prosjektet er et lite, men viktig bidrag til et land som sliter med å kunne gjennomføre nødvendig forskning. Flere ganger har irakiske myndigheter bedt om internasjonal assistanse. I juli 2007, ba Iraks miljøvernminister om internasjonal hjelp etter at departementet hennes koblet en sterk økning i krefttilfeller til 350 DU-forurensede stederrundt om i landet. Spesielt etterlyste hun hjelp til å opprette laboratorier som kan gi bedre overvåking av luft og vannforurensning.

12. oktober 2009 sendte den irakiske kvinneministeren brev til FN angående situasjonen i Fallujah, en by som ble kraftig bombet av okkupasjonsmaktene høsten 2004. Hun beskriver en alarmerende situasjon med sterk økning i misdannelser hos nyfødte barn og i antall krefttilfeller. I september 2009 hadde Fallujah General Hospital 170 nyfødte. 24% av disse døde i løpet av den første uken. En rystende andel på 75% av de døde barna var klassifisert som misdannede. Dette kan sammenholdes med tall for august 2002, hvor det var 530 nyfødte barn, hvor 6 døde i løpet av første uken og hvor det bare var rapportert om en misdannelse. I brevet ber hun FN erkjenne at Irak har et alvorlig problem med et uhørt antall misdannelser og krefttilfeller, spesielt i Fallujah, Basra, Baghdad og Al – Najaf. Hun ber også FN om full granskning av problemet. Samtidig ber hun okkupasjonsmaktene om å ta ansvar for å dekontaminere områdene for giftig avfall med utarmet uran og hvitt fosfor.

Nødvendig forskning
Okkupasjonsmaktene som har brukt utarmet uran både på Balkan, i Irak og i Afghanistan, har to ganger stemt i mot en FN-resolusjon som oppfordrer til mer forskning på konsekvenser av bruk av våpen og ammunisjon med utarmet uran. I denne sammenhengen er det et svært viktig bidrag Norge har gitt for å få sannheten fram i lyset. Høsten 2010 kommer uranvåpen igjen opp under nedrustingsforhandlingene i FNs generalforsamling. Håpet er da at det ligger nok fakta på bordet til at FN vil gå inn for et forbud mot dette forferdelige våpenet.

Artikkelen er trykket i fred og frihet nr. 1/2010