Skrekkskyer uten grenser

Atomkraft er som en bemannet rakett skutt ut i verdensrommet, uten at landingen er planlagt

AV SUSANNE URBAN

Askeskyer fra vulkanutbrudd og radioaktive skyer fra ulykker ved atomreaktorer eller gjenvinningsanlegg kjenner ingen grenser. Likevel presenteres atomkraft som framtidsløsning, vel vitende at har du et kraftverk, har du råstoff til atombomber. Vel vitende at lagringsproblemet for radioaktiv avfall ikke er løst – men at det brukes som utarmet uran i våpen.

Vårens vulkanutbrudd på Island nådde Norge i løpet av en natt. Etter tre dager nærmet askeskyen seg Sør-Europa – tusenvis av kilometer unna. Fly- og helikoptertrafikk, reiseliv- og forretningsvirksomhet ble lammet i flere uker. Men det tok to døgn før vi kunne lese om mulige etseskader i luftveiene og fare for helseskader over tid.

Det irske gjenvinningsanlegget for atomavfall i Sellafield ligger en tredjedel nærmere enn vulkanen på Island. En rapport fra Statens strålevern fra 2009 viser at et utslipp fra Sellafield vil kunne føre til 50 ganger mer radioaktivt nedfall enn i de mest forurensede norske områder etter Tsjernobyl-ulykken. En ulykke ved det svenske kjernekraftverket Forsmark, 300 km fra norskegrensen, kunne fått langt større konsekvenser for Norge enn Tsjernobyl-ulykken 1986, ifølge atomfysiker Nils Bøhmer i Bellona. Hva slags kriseberedskap har vi egentlig i tilfelle en usynlig og luktfri radioaktiv sky?

Det er mye media ikke forteller oss, når det gjelder kjernekraft, for eksempel at en atomreaktor egentlig er et slags varmekraftverk som skaper enorme mengder livsfarlig avfall. Kun 30 % av energien fra kjernespaltingen blir til strøm. De resterende 70 % blir sluppet ut i miljøet. På Kjeller, der Norges forskningsreaktor ligger, står tønner med radioaktivt avfall under åpen himmel, «sikret» av en gitterport med hengelås. Radioaktivt avfall fra Norge (!) er funnet i et skipsvrak i Middelhavet, utenfor Sicilia. Den italienske mafiaen ser ut til å være involvert. Hvert år registreres rundt 20 nesten-forlis langs Norskekysten. Hvor mange laster med radioaktivt avfall passerer i norske farvann hvert år? I Tyskland viser studier en markert overhyppighet av kreft rundt alle de 16 tyske atomkraftverkene, spesielt blant barn. Det samme gjelder blodkreft i nærheten av gjenvinningsanlegg.

Nå, hele 24 år etter Tsjernobyl, er det fortsatt sau, fjellørret og reinsdyr som ligger over norske grenseverdier for stråling. Men dette blir ikke slått stort opp når det snakkes om «en ny vår for atomkraft». Ekspertene som intervjues er ikke leger eller helsearbeidere. De har gjennomgående stor tro på tekniske nyvinninger og at menneskelig svikt vil kunne utelukkes i framtiden – men de har aldri pleiet et misdannet barn med store genfeil eller en stråleskadet brannmann med en kropp i oppløsning.

Stemmer det at når det gjelder atomenergi finnes bare to grupper mennesker: atomenergimotstandere – og de som ikke har tenkt nok etter?

Susanne Urban er leder i IKFF Bergen. Artikkelen stod første gang på trykk i Bergens Tidende 4. mai 2010