LIKHET FOR LOVEN, ja – men heldigvis har vi flere lover, bl.a. de som tilsier at saker kan vurderes særskilt hvis spesielle hensyn tilsier det. Maria Amelie ble tatt med av foreldrene på flukt fra Kaukasus som barn, og i 2010 ble hun kåret til «Årets Nordmann». 12. januar i år ble hun hentet av åtte politifolk etter et foredrag om papirløse flyktningers situasjon i samfunnet vårt. Hun ble altså arrestert foran Nansenskolen, i Nansenåret – den samme Nansen som fikk Nobelprisen for sitt arbeid for flyktninger! Er det ikke nettopp slike folk med erfaring og innsikt i integreringsspørsmål Norge trenger for å takle en globalisert verden? Folk som Maria Amelie og familien hennes? Men 25 år gamle og høyt utdannete Maria Amelie har ikke fått vurdert sin søknad om opphold i Norge som egen sak, og foreldrene har fått avslag, skriver Susanne Urban i et debattinnlegg i Bergens Tidende 18. januar.

MANGE EUROPEISKE land har laget regler for en human behandling av barn til ikke-formaliserte innvandrere. I 2005 ga Spania amnesti til over 500.000 illegale innvandrere. Maria Amelie-saken må brukes for å diskutere hele problemkomplekset rundt «ulovlige» menneskeskjebner generelt og mennesker med bakgrunn som barneflyktninger spesielt. Alle myndigheter ønsker at folket skal slutte opp under nasjonen – og folk flest ønsker et varmt og inkluderende samfunn. I lys av de siste års mange inhumane utkastelsessaker, og nå helt spesielt i anledning Maria Amelie-saken: Hvordan skal vi sikre oss at samfunnet vårt i dag ikke begår de samme feilene som under jødeutdrivelsen for 70 år siden? En slik framferd som myndighetene med Utenriksdepartementet, Utlendingsnemnda og Politiet viser i behandlingen av Maria Amelie påfører oss kollektiv skyld. Derfor må vi si det høyt: Nei, slik vil vi ikke ha det! Derfor må vi overvinne blyghet og personlig latskap og ikke se en annen vei igjen og igjen.

PASTOR MARTIN Niemüllers dikt er dessverre like aktuelt i dag:

Først kom de for å ta kommunistene,
men jeg protesterte ikke for jeg var ikke kommunist.
Så kom de for å ta fagforeningsmedlemmene,
men jeg protesterte ikke for jeg var ikke fagforeningsmedlem.
Så kom de for å ta jødene og sigøynerne,
men jeg protesterte ikke for jeg var ikke jøde eller sigøyner.
Så kom de for å ta de homofile,
men jeg protesterte ikke for jeg var ikke homofil.
Da de kom for å ta meg,
var det ingen igjen som kunne protestere.