Offisielt er kolonitiden over, men undertrykkelsen av urfolk foregår nå på nye måter. Utvinning av uran, som i hovedsak skjer i områder der urfolk lever, utsetter urfolkene for dyp urett.
AV URSULA GELIS
Uran er et sølvhvitt, skinnende, tungt og naturlig forekommende grunnstoff og finnes nesten overalt i det naturlige miljøet i små konsentrasjoner. Det er ”svakt radioaktivt og rekna for å vere ufarleg for menneske. Dette er rett så lenge uranet ligg i steingrunnen, kjemisk bunde og i små konsentrasjonar. Men når det blir manipulert av menneska, utvunne, konsentrert, påtent og førekjem som nanopartiklar i luft og lunger og er oppløyst i kroppsvæske og har funne vegen til næringskjeden, har det ein helt annan verknad.”(1) Ved begynnelsen av utvinningsprosessen kommer radioaktivt slam og forurenset vann i kontakt med grunnvannet. Sammen med forurenset luft utsetter dette mennesker for stråling. Strålingen fra uranstøv fører til alvorlige helseskader og en snikende død hos gruvearbeiderne og lokalbefolkningen. Men de menneskelige kostnadene ved uranutvinning blir gjort til et ikke-problem av atomindustrien. Atomindustriens aktører skyr ingen midler når det kan tjene deres interesser. Profitt kommer i første rekke.
Lidelsen får et ansikt
I mai 2010 møttes FNs kommisjon for bærekraftig utvikling (CSD) til den 18. årlige CSD-konferansen i New York. Mennesker som hadde arbeidet i urangruver delte sine erfaringer med oss. Gruvearbeiderne, stort sett fra urfolksgrupper, ble eksponert for forurensing under arbeidet.
Almoustapha Alhacen fra Touareg-stammen, og leder for Aghirin’man, en lokal organisasjon for miljøvern og velferd, fortalte om konsekvensene av det franske atomkonsernet Arevas aktiviteter i Niger. Selskapet har utvunnet uranreserver i Niger i over 40 år. For å overbevise lokalbefolkningen om ”nytten” av uranutvinningen, argumenterte Areva med at den ville bidra til å få en slutt på fattigdommen. Hittil er det utvunnet rundt 100.000 tonn uranmalm i Niger, men tuaregene mangler fortsatt rent drikkevann og elektrisitet. Barna deres leker i radioaktivt støv og sand. Sykdommer arves fra en generasjon til den neste. Det radioaktive vannet som gruvedriften etterlater seg forurenser området, og dyre- og plantearter forsvinner.
Areva-gruppen, som framstiller seg som en pålitelig partner ”i gode og onde dager”, sikret seg for to år siden rettigheter til uranutvinning i Niger for de neste 40 år. Lobbyistene lover jobber og framgang, og viser til utviklingsprogrammer de har finansiert (skolebygg, sykehus med fransk standard, vann- og elektrisitetsforsyning). Almoustapha Alhacens beretning om de faktiske forhold taler et annet språk.
Dr. Bremley W.B. Lyngdoh, forsker ved Columbia University i New York og medlem av Khasistammen i Meghalaya i Nordøst-India, fortalte om konflikten som Khasifolket har med den indiske sentralregjeringen om de kontroversielle planene om utvinning av uran i området, og presenterte dokumentarfilmen Where the Clouds Come Home (2).
Meghalaya er hjemsted til en av verdens eldste urskoger, har et rikt biologisk mangfold, og Khasifolket betrakter området som hellig. Området har også store uranreserver. Testing av uranutvinning er begynt, og har ført til forurensing av vann, luft og jordsmonn, og til sykdommer som lokalsamfunnet mener er knyttet til lavdosestråling. Det planlagte anleggsområdet ligger fem kilometer fra grensen til Bangladesh, og Lyngdoh advarte om at dersom uranutvinning settes i gang i fullt omfang, vil bøndene i Bangladesh høste radioaktiv ris.
Strålende framtid?
Det internasjonale organisasjonsnettverket Women in Europe for a Common Future (WECF) utdeler hver måned ”Den gyldne brenselstav” til en offentlig person som har kommet med en uvitende kommentar om kjernekraft. I september 2010 gikk denne “utmerkelsen” til Tysklands forbundskansler Angela Merkel for følgende uttalelse: ”Siden scenariene foreligger for oss, er det klart at en forlengelse av kjernekraftverkenes driftsperiode i 10 til 15 år vil gi oss viktige fordeler.” (3) Er virkelig alle scenarier kjent for forbundskansleren? Har hun vært i Niger, eller er hun kjent med den økologiske katastrofen i Kasakhstan? Hvorfor forespeiler hun sin egen befolkning en ”strålende framtid” ved å forlenge levetiden for atomkraftverkene? Forskning viser hvilke farer atomkraft utgjør for helse og miljø. For eksempel påviser en studie utført av det tyske forbundskontoret for strålevern i 2006 lungekreft hos 10.000 tidligere gruvearbeidere ved urangruvene i Wismut i Øst-Tyskland. (4)
Offisielt er kolonitiden over, men undertrykkelsen av urfolk foregår nå på nye måter. Uranutvinningen skjer i områder der urfolk lever. Det er også i urfolksområder at atommaktene gjennomfører sine atomprøvesprengninger. Urfolkene utsettes for en dyp urett. Hele kulturer blir ødelagt. Atomindustrien, uranutvinningens hovedaktør, er den nye kolonimakten. I essayet Shooting an Elephant (1936) skriver George Orwell at ”når den hvite mann blir til en tyrann, er det er sin egen frihet han ødelegger”. (5) En dag vil vi komme til et punkt hvor vi ikke lenger kan rømme fra våre handlinger. De som har blitt utnyttet av atomindustrien vil kreve sine rettigheter. Konsekvensene av den uforsvarlige profittorienterte politikken vil komme også til vår egen dørstokk.
Litteratur
1. Eva Fidjestøl, Uran og uranvåpen. Konsekvenser for helse og miljø, IKFF, Oslo, 2005
2. Where the Clouds come home. Meghalaya’s mining conflict, regi: Chris Stone, Small Seed Films
3. Sitatet er oversatt fra tysk. Se det tyske sitatet på WEFCs nettsider: www.wecf.eu/english/press/releases/2010/09/brennstab-september.php
4. Lung cancer risk among German male uranium miners: a cohort study, 1946–1998, B. Grosche, M. Kreuzer, M. Kreisheimer, M. Schnelzer og A. Tschense, Det tyske forbundskontoret for strålevern, Tyskland, 2006.
5. George Orwell, Shooting an Elephant, http://orwell.ru/library/articles/elephant/english/e_eleph