Dette flotte bildet av kunstneren May-Britt Kjeserud kan du få kjøpt av IKFF for kr. 1500, inkludert ramme, solgt som seriegrafier, signert og nummerert i begrenset antall. Bildets størrelse med ramme i sølv er 40×50 cm. Porto på kr. 230 kommer i tillegg. Inntektene går i sin helhet til organisasjonen. Bli med på å bidra økonomisk og få et nydelig fredsbilde malt til ære for de mange fredskvinnene opp gjennom tidene.
.
Bestillingen kan rettes på e-post: ikff@ikff.no, eller gjennom tlf: 93089644.

NPT-konferansens sluttdokument inneholder formuleringer om å starte arbeidet med en FN-konvensjon som forbyr atomvåpen, noe som vil forsterke artikkel 6, der målet er fullstendig avskaffelse av våpnene. Det planleggges en konferanse i 2012 om etableringen av en atomvåpenfri sone i Midt-Østen.

Teksten er basert på Dagmar K. Sørbøes rapport fra NPT-konferansen.

Helt siden atombombene falt over Hiroshima og Nagasaki har menneskeheten fryktet atomtrusselen. Gjennom den kalde krigen levde vi under terrorbalansen med trusselen om gjensidig tilintetgjørelse. Dette har ført til en rekke avtaler om produksjon, besittelse og nedrustning av atomvåpnene.

I dag har vi juridisk bindende avtaler mot kjemiske og bakteriologiske våpen, foruten konvensjoner mot landminer og klasevåpen. Slike avtaler kan nok brytes, men utgjør allikevel en moralsk forpliktelse landene imellom, også dersom avtalene ikke alltid er ratifisert.

Ikkespredningsavtalen (Non Proliferation Treaty) ble internasjonal lov i 1970 og omfatter i dag 189 nasjoner. Avtalen hviler på tre pillarer. Atomstatene (USA, England, Frankrike, Russland og Kina) forplikter seg til ikke å spre atomvåpen til andre stater, mens atomvåpenfrie stater avstår fra å utvikle atomvåpen. Som gjenytelse skal atomstatene avskaffe sine våpen (artikkel 6), mens alle land, ved signering av avtalen, har rett til ”fredelig” utnyttelse av kjernekraft som energikilde under IAEA-kontroll. I 1995 ble avtalen forlenget på ubestemt tid med jevnlige tilsynskonferanser hvert 5. år. I år 2000 ble man enig om 13 punkter som skulle føre til nedrustning, men i 2005 ble møtet ikke engang enig om dagsorden. Det var derfor knyttet et særlig håp til årets konferanse, sterkt støttet av FNs generalsekretær Ban Ki-moon som selv lanserte 5 punkter for å få i gang nedrustning. På et møte med NGO-er dagen før konferansen ga han også en sterk støtte til en konvensjon mot atomvåpen under sitt slagord: ”We Must Disarm”. Ban Ki-moons tale kan du se her.

Enorm spenning var knyttet til NPT-konferansen, ikke minst etter Obamas berømte tale i Praha i 2009, der han bedyrer sitt ønske om å avskaffe alle atomvåpen. Men mye av hans retorikk er selvmotsigende, i det han regner med at slik avskaffelse ikke kan skje i hans levetid. Som han sa i sin tale i Praha: ”As long as these weapons exist, the US will maintain a safe, secure and effective arsenal to deter any adversary, and guarantee that defence to our allies”. Så det er ingen grunn til å tro på en snarlig vei til ”Zero option”.

USAs forsvarsbudsjett for 2011 er det høyeste til nå, (7,3 billioner dollar). Man planlegger en massiv økning (2 billioner dollar) for å modernisere atombombene, også B-61 som fortsatt skal være utplassert i Europa, til tross for at enkelte land under konferansen mente at disse våpnene burde fjernes. 225 millioner dollar skal brukes på ”Los Alamos nuclear weapons laboratory” til produksjon av både plutonium og anriket uran. En ny strategi, ”Prompt Global Strike”, der interkontinentale ballistiske raketter skal utstyres med konvensjonelle stridshoder, vil senke terskelen for bruk av våpnene. Fire ekspolitikere (bl.a. Henry Kissinger) som i 2009 sluttet seg til ”Zero Nuclear Arms” hadde en artikkel i Wall Street Journal med tittelen ”How to Protect Our Nuclear Deterrent”. Dobbeltmoralen fra president Obamas administrasjon gjorde det vanskelig å komme i gang med reelle nedrustningsforslag fra de andre atommaktene.

Egypt spilte en aktiv rolle under konferansen ved å foreslå en atomfri sone i Midt-Østen, noe som vil tvinge fram opplysninger om israelske atomvåpen, tvinge landet til å undertegne NPT-avtalen og til å legge sine atomanlegg under det internasjonale atomenergibyrået IAEAs overvåkning. Det planlegges en konferanse om alt dette i 2012. Utenriksminister Jonas Gahr Støre slutter seg til en slik tanke.

Midt under konferansen inngikk Brasils president Lula da Silva, Irans president Mahmoud Ahmadinejad og Tyrkias statsminister Recep Tayyip Erdogan en avtale om utveksling av anriket uran. Men trass i dette ønsker USA å kjøre en hard sanksjonslinje mot Iran, som til slutt signerte sluttdokumentet og denne gang viste en mer forsonlig holdning enn tidligere. India, Pakistan og Nord-Korea må også signere NPT-avtalen som atommakter og delta på kommende konferanser.

Sluttdokumentet inneholder formuleringer om å starte arbeidet med en FN-konvensjon som forbyr atomvåpen, noe som vil forsterke artikkel 6, der målet er fullstendig avskaffelse av våpnene. Den norske delegasjonen, med ekspedisjonssjef Steffen Kongstad i spissen, var fornøyd med at arbeidet med konvensjonen kan starte, til tross for misnøye blant atommaktene.

De mange NGO-er som var til stede under konferansen var svært aktive med en rekke møter hver dag. Særlig spilte WILPFs webside www.reachingcritical will.org en stor rolle ved at de utga daglige rapporter som alle, også diplomatene, hadde stor glede av. Leger mot atomvåpen med aksjonen ”I-Can” og juristene var tydelige i sine krav. ”Majors for Peace,” en NGO med nesten 4000 byer i 143 land som medlemmer, jobbet under slagordet: ”Cities are not targets”. Norske ordførere som ennå ikke har gjort det bør melde våre byer inn i denne organisasjonen.

Vi må være smertelig klar over at det er ingen ting som tyder på at atomvåpentrusselen vil bli eliminert med det første. Vi må på en helt annen måte analysere sammenhengen mellom vår tids militarisering og den globaliserte verdensøkonomien. Vi må utvikle en ny visjon der mennesket settes i sentrum, og som Brasils president Lula da Silva formulerte det: ”there will only be security in a world where all have the right to economic and social development. The true path to peace is shared development. If we do not want war to go global, justice must go global”.

Title: Skatt for fred – en menneskerett
Location: Skiringssal Folkehøgskole utenfor Sandefjord
Link out: Click here
Description: Den Internasjonale fredsskattkonferansen arrangeres i år for første gang i Skandinavia. Konferansen, som finner sted annet hvert år, er den 13. i rekken.

I 1985 begynte norske kvekere å arbeide for å få lovfestet rett til å skatte for fred, og for å få overført den delen av skatten som går til militær virksomhet til konflikthåndtering, forsoning, solidaritetsarbeid, sivil fredstjeneste m.m.. Jfr. Kofi Annans rapport av 2001 ”Væpnet konflikt kan forebygges”.

I 2007 dannet 7 fredsorganisasjoner (Norges Fredslag, Kvekerne, IFOR (International Fellowship of Reconciliation Norge), Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet (IKFF), Folkereisning mot krig (FMK), Seniorgruppen for Palestina (under Norsk Folkehjelp) og Bestemødre for Fred), Fredsskattalliansen. Alliansen påpeker at dette handler om en grunnleggende menneskerettighet. Penger som skulle vært brukt til å gi alle mennesker et verdig liv, går til å opprettholde en skjev og urettferdig verdensorden ved hjelp av militær makt.

Den internasjonale konferansen som støttes av Fredsskattalliansen holdes på Skiringssal Folkehøgskole rett utenfor Sandefjord 2. – 4. juli 2010. Den vil ha engelsk som hovedspråk. Prisen for de to dagene er 200 euro (ca. 1.700.- kr.) Det inkluderer ALT – opphold på dobbeltrom, 3 måltider pr. dag, forelesninger og kunstnerisk underholdning.

NB: Det er fortsatt mulig å melde seg på konferansen.

Påmeldingsfristen gikk ut 15. mars, men det er fremdeles ledig plass. Vi håper at mange norske også vil finne veien til Sandefjord i sommer og ønsker alle hjertelig velkommen!

For påmeldingsskjema, program og annen informasjon se:
www.peacetaxconference.org, www.fredslaget.no
Start Date: 2010-07-02
End Date: 2010-07-04

Akkurat nå pågår et viktig FN-toppmøte om atomnedrustning i New York. Årets Tilsynskonferanse for Ikkespredningsavtalen for atomvåpen (NPT) utgjør en mulighet for statene til å erkjenne at atomavskrekking ikke gjør verden tryggere, og til å ta konkrete skritt mot en total nedrustning, som er den eneste måten å forhindre atomkrig på. IKFF og Reaching Critical Will følger konferansen nøye.

FNs Tilsynskonferanse holdes hvert femte år for å revidere Ikkespredningsavtalen om atomvåpen (Non-Proliferation Treaty, NPT). Avtalen ble underskrevet i 1968, trådte i kraft i 1970, og er undertegnet av 189 stater, med unntak av Israel, India og Pakistan. Nord Korea har undertegnet, men trakk seg fra avtalen i 2003.

NPT hviler på tre pilarer: ikkespredning, nedrustning og tilgang på sivil atomteknologi. Fem land: USA, Russland, Kina, Frankrike og Storbritannia er tilsluttet med status som atomvåpenstater. For at de andre landene skal avstå fra å utvikle og motta atomvåpen, har atomvåpenstatene i avtalens artikkel VI forpliktet seg til å ta skritt som fører fram til full atomvåpennedrustning.

Den forrige Tilsynskonferansen i 2005 ble mislykket, statene kom ikke fram til enighet på noe område. Uenigheten var mellom atomvåpenstatene og landene som ikke har atomvåpen. Atomvåpenstatene fokuserte på ikke-spredningstiltak, mens de andre landene fokuserte på overholdelse og implementering av tidligere nedrustningsforpliktelser.

Presset er stort for at årets konferanse skal gi et vesentlig resultat med meningsfulle forpliktelser til nedrustning og ikkespredning. Over tusen representanter fra 121 sivile organisasjoner fra hele verden, inkludert WILPF og IKFF, er til stede under konferansen. Dagmar Karin Sørbøe represententerer IKFF Norge. IKFF/WILPFs nedrustningsprosjekt Reaching Critical Will vil selvsagt også være til sted og rapportere fra konferansen gjennom det daglige nyhetsbrevet, NPT News in Review.

Det globale militære forbruket nådde 1.464 trillioner amerikanske dollar i 2008. Atomvåpenstater bruker årlig milliarder på sine atomprogrammer – trenden går mot økende opprustning, ikke nedrustning. Men organisasjoner fra sivilsamfunnet og de fleste regjeringer som deltar på konferansen understreker at atomvåpen ikke gir sikkerhet. Atomvåpen kan ikke løse verdens sammenløpende kriser som klimaforandringer, hungersnød, tørke, fattigdom og infeksjonssykdommer. Tvert i mot – utvikling, anvendelse og spredning av atomvåpen øker globale spenninger, ulikhet, polarisering og miljøødeleggelser. Atomvåpen innebærer en sløsing med økonomiske, politiske og menneskelige ressurser som kunne ha blitt brukt til å møte og løse disse kollektive krisene vi står overfor.

For å redde verden fra de direkte og indirekte konsekvensene av atomvåpen, vil de fleste sivile organisasjonene fortsette å presse på for en atomvåpenkonvensjon (NWC) som forbyr utvikling, testing, produksjon, lagring, overførsel, bruk og trusler om bruk av atomvåpen. .

De fleste regjeringer og ikke-statlige representanter oppfordrer også til opphør av investeringer i atomvåpenprogrammer og forskning, utvikling, testing og delproduksjon av atomvåpen, som en måte å forhindre ytterligere spredning av atomvåpen i og mellom land. Det vil også bli presset på for å få en slutt på ”deling” og ”paraply”-arrangementer som NATOs atomvåpendoktriner, som utvider atomvåpnenes skygge over store deler av kloden.

Beslutningene som tas på denne Tilsynskonferansen er avgjørende for å bygge en mer politisk, økonomisk og sosialt rettferdig verden, hvor flertallet av verdens mennesker gis makt til å leve et verdig og produktivt liv. Konferansen kan dermed komme til å demonstrere regjeringenes virkelige forpliktelser – hvorvidt disse er til korporative og politiske eliter, eller til hele menneskehetens sikkerhet.

På Siste nytt fra Tilsynskonferansen finner du oppdaterte nyheter fra konferansen, hentet fra NPT News in Review og fra andre medier og organisasjoner.

Lenker:
Reaching Critical Will’s Guide to 2010, fra IKFFs nedrustningsprosjekt Reaching Critical Will
NPT News in Review, det daglige nyhetsbrevet fra Reaching Critical Will.
Det eneste atomvåpen truer er nedrustning, uttalelse fra IKFF i forkant av FNs Tilsynskonferanse for Ikkespredningsavtalen for atomvåpen

Årets Tilsynskonferanse for ikke-spredningsavtalen om atomvåpen (NPT) utgjør en mulighet for statene til å erkjenne at atomavskrekking ikke gjør oss tryggere, og til å ta konkrete skritt mot en total nedrustning. Nedenfor følger nyheter fra konferansen, hentet fra IKFFs nedrustningsprosjekt Reaching Critical Wills nyhetsbrev NPT News in Review og fra andre medier og organisasjoner.

.
Onsdag 19. mai

Debatten fortsatte tirsdag i de tre komiteene. Bare Main Committee II hadde offentlige diskusjoner. Fokuset var på ikkespredning, sikkerhetsmekanismer, ikke-overholdelse, atomvåpenfrie soner, universalitet og rollen til stater som ikke er medlem av NPT. Endringsforslag fra forskjellige delegasjoner gjorde det tydelig at det er store uenigheter mellom statene på flere områder. Vestlige land fortsatte å foreslå et mer konkret språk i forhold til ikkespredning. USA foreslo blant annet en ny paragraf som oppfordrer alle stater til å overholde NPT-avtalen ved å fraråde andre land fra å utvikle atomvåpen. Når det gjelder NPT-avtalens universalitet, så ba USA om at ”Israel, India og Pakistan” blir erstattet med ”stater som ikke har underskrevet NPT”. Den alliansefrie bevegelsen (NAM) på sin side, ønsket å fjerne alle henvisningene til NSG (Nuclear suppliers group). NAM foreslo også en ny paragraf som oppfordrer alle atomvåpenstater til helt å avstå fra samarbeid med land som ikke har underskrevet NPT-avtalen og å ikke overføre kjernefysisk materiale, utstyr, informasjon, kunnskap og teknologi til disse landene.

Mandag inngikk Tyrkia og Brasil en avtale med Iran om at landet skal bytte lavanriket uran mot høyanriket uran til en forskningsreaktor som brukes i medisinsk øyemed. Dette skal skje under IAEAs kontroll, og avtalen tilfredsstiller noen av de tidligere kravene USA og de andre atomstater har stilt til Iran. Formålet med avtalen er å styrke det internasjonale samfunnets tillit til Irans aktiviteter og unngå tøffere straffetiltak. Clinton trakk imidlertid bare på skuldrene av denne avtalen og kunngjorde på tirsdag at landet har inngått en avtale med andre stormakter, inkludert Russland og Kina, om å iverksette et fjerde sett med sanksjoner mot Iran for dets atomprogram.

Atomavtalen mellom Kina og Pakistan har også fått internasjonal kritikk for å bryte med NPT, og for å undergrave NSG. I amerikanske medier blir avtalen også beskyldt for å hemme Obamas press for ikkespredning. Men ironisk nok, så har det meste av amerikansk mediedekning ikke trukket noen paralleller mellom denne avtalen og den beryktede USA-India-avtalen, hvor USA presset NSG til å gjøre et unntak for statene til å gjøre atomhandel med India, et land som ikke har underskrevet NPT. Ettervirkningene av denne avtalen og unntaket har forsterket skjevheten som allerede er innebygd i NPT.

Hvis resultatet av denne konferansen skal ha en sjanse til å øke internasjonal fred og sikkerhet, av å forhindre ikkespredning og oppnå nedrustning, må det være samsvar mellom ord og handlinger og mellom egen oppførsel og den oppførselen man forventer av andre.

Les mer i dagens utgave av NPT News in Review.

.
Tirsdag 18. mai
Nå som diskusjonene om tekstene fortsetter i de tre Main Committes vil vi etter hvert få et klarere bilde av hvilken retning sluttdokumentet vil ta. Debattene i komiteene i dag avslørte hvor langt enkelte stater er villige til å gå når det gjelder å påta seg virkelige forpliktelser. I Main Committee I argumenterte USA med at framskritt innen ikkespredning, og overholdelse av denne, er avgjørende for landets evne til å gjøre ”solide framskritt mot en visjon om en verden uten atomvåpen”. EU brukte et like tomt språk for å beskrive Main Committee Is målsetning, og foreslo at teksten skal bekrefte ”forpliktelsen til å søke en tryggere verden for alle til å skape betingelsene for en verden uten atomvåpen i samsvar med NPTs mål”. EUs undergraving av språket i artikkel VI og USAs forpliktelse til å gjøre ”framskritt mot en visjon”, er langt fra hva handlingsplanen for nedrustning antyder. Den sørafrikanske delegasjonen oppfordret atomvåpenstatene til å erkjenne hvor lenge statene uten atomvåpen har ventet på nedrustning, og godta et tilstrekkelig sterkt språk for å få fortgang i sakene.

I Main Committee II krevde EU at et resolutt og effektivt språk rettet mot tilfeller av ikke-overholdelse av forpliktelsen til ikkespredning blir inkludert i den endelige teksten, og Iran ble spesielt utpekt som et slikt tilfelle. Dette førte til at den iranske delegasjonen stilte spørsmålstegn ved EUs ”genuine forpliktelse til en vellykket konferanse”. Mange vestlige stater argumenterte med at teksten reflekterte mange av deres prioriteringer, men siden Den alliansefrie bevegelsen (NAM) ennå ikke har avklart sin posisjon, er det forventet at det vil oppstå ytterligere uenighet om sikkerhetsmekanismer og tilleggsprotokoller.

I Main Committee III kritiserte noen delegasjoner tekstens ensidige syn på atomkraft. Den norske delegasjonen argumenterte med at teksten ikke gjør det klart at atomkraft ikke nødvendigvis er en bærekraftig teknologi, og Østerrikes delegasjon bemerket at teksten heller ikke reflekterer det faktum at over 100 land ikke er interessert i atomkraft som en energikilde.

Etter hvert som tekstene bearbeides vil vi se hvor langt atomvåpenstatene er villige til å gå for å oppnå en verden uten atomvåpen. Denne gangen kan vi ikke la en ”visjon for en atomvåpenfri verden” bare bli uttalt og så ignorert. Opprettholdelse og modernisering av atomvåpenarsenaler er uforenlige med NPT. Vi må insistere på vesentlige og målbare handlinger for nedrustning, inkludert en forpliktelse til å forhandle fram et rettslig bindende instrument som vil forby atomvåpen.

.
Kilder:
NPT News in Review nr. 12, tirsdag 18. mai 2010, Reaching Critical Will

http://www.reachingcriticalwill.org/legal/npt/NIR2010/no12.html

.
Mandag 17. mai:
Konferansen er nå inne i sin tredje uke og forhandlingene er i gang for alvor. På fredag utga de tre Main committees sine tekster, som gjennomgår og bekrefter NPT og legger frem handlingsplan for arbeidet med atomnedrustning, ikkespredning og bruk av sivil atomteknologi. De neste to ukene kommer delegasjonene til å diskutere og bearbeide elementene i hver av disse tekstene, til de kommer fram til et kompromiss som forhåpentligvis kan aksepteres av alle statene den 28. mai. Det meste av dette arbeidet vil skje bak lukkede dører og representanter for sivilsamfunnet må vente utenfor. Analyser av tekstene finner du i Draft Text Review i dagens utgave av NPT News in Review.

Mens dette arbeidet pågår i FN, er det også viktig å følge med på hva som skjer utenfor. På fredag la Obama-administrasjonen den nye START-avtalen fram for Senatet for ratifisering. Sammen med den fulgte også en rapport som inneholder en omfattende plan for hvordan USA skal garantere atomvåpnenes fremtid etter ratifiseringen, hvordan et ”sikkert og pålitelig” amerikansk atomvåpenlager skal opprettholdes og hvordan atomvåpnene skal moderniseres. Rapporten garanterer 80 milliarder amerikanske dollar i investeringer for å opprettholde og modernisere landets atomvåpenkompleks det neste tiåret. I et innlegg i Wall Street Journal den 13. mai skriver den amerikanske forsvarsministeren Robert Gates at “the treaty preserves the U.S. nuclear arsenal as a vital pillar of our nation’s and our allies’ security posture. Under this treaty, the U.S. will maintain our powerful nuclear triad—ICBMs, submarine launched ballistic missiles (SLBMs) and bombers—and we will retain the ability to change our force mix as we see fit.”

Det er en stor motsetning mellom USAs retorikk om en atomvåpenfri verden og den faktiske politikken som føres. Spørsmålet om NPTs framtid avhenger også av den politikk som føres verden over, ikke minst i atomvåpenstatene. Det er helt urimelig å investere i modernisering av atomvåpen, om det er nedrustning man vil ha. Å arbeide for en atomvåpenfri verden er uforenlig med å opprettholde atomvåpenavskrekking som sikkerhetspolitisk strategi.

.
Kilder:
1. The New START Treaty—Maintaining a Strong Nuclear Deterrent, Faktaark fra Det hvite hus, 14. mai 2010
2. Robert Gates, “The case for the New START Treaty”, Wall Street Journal, 13. mai 2010

.
Fredag 14. mai:

Diskusjonene i Main committees fortsetter. Innenfor området nedrustning har de 13 praktiske skrittene mot nedrustning fra Tilsynskonferansen i 2000 blitt diskutert, og det har også blitt snakket om behovet for en handlingsplan for atomnedrustning. Ikkespredningsdiskusjonen har fokusert på hvordan resolusjonen om Midtøsten fra 1995 om en atomvåpenfri sone i Midtøsten skal kunne implementeres

Main Committee I og II kommer snart til å utveksle tekster, men det betyr ikke at man kan bedømme konferansens utfall nå. Det er fortsatt stor uenighet om mange spørsmål.

På torsdag dreide diskusjonen seg fortsatt om IAEAs sikkerhetssystem og dets tilleggsprotokoll, Additional Protocol. Mange vestlige land argumenterer for at en Additional Protocol burde utgjøre den nye standarden for det verifikasjonssystemet som land uten atomvåpen må påta seg. Delegasjonene fra Den alliansefrie bevegelsen (NAM) argumenterer på sin side med at denne tilleggsprotokollen aldri har vært en del av den opprinnelige avtalen. Den brasilianske delegasjonen understreket at det å diskutere en reduksjon av atomvåpenstatenes atomlagre, som omfatter over 5000 stridshoder, ikke bør avhenge av hvorvidt alle landene uten atomvåpen har signert en tilleggsprotokoll.

I løpet av disse to første ukene av konferansen har flere land fortsatt å peke på atomstatenes dobbeltmoral, når de moderniserer atomarsenaler, gjør ubetydelige reduksjoner i antall våpen og kommer med tomme løfter om at de forplikter seg til NPT-avtalens artikkel VI.

USA sender den nye START-avtalen til ratifisering i senatet, sammen med en pakke med komplekse planer for modernisering av sine atomvåpen. En del av landene uten atomvåpen har imidlertid vært stille og akseptert dette som en tilstrekkelig demonstrasjon på forpliktelsen til atomnedrustning. Beatrice Fihn understreker i dagens NPT News in Review at når statene skal gå i konkrete forhandlinger om hva som skal stå i tekstene, så må alle landene uten atomvåpen se lenger enn til atomvåpenstatenes vakre ord og fargerike brosjyrer, og begynne å kreve virkelig nedrustning gjennom målbare forpliktelser, og fremme forsøk på å rette skjevhetene i NPT-avtalen.

Kilder:
NPT News in Review nr. 10, 14. mai 2010, Reaching Critical Will