IKFF

Pressemelding fra Internasjonal kvinneliga for fred og frihet IKFF:

141 stater støttet uranvåpen-resolusjon i FN.

FNs Generalforsamling vedtok 2.12 med stort flertall en resolusjon som pålegger FN-organisasjonene å oppdatere synet på helse- og miljøeffekten av uranvåpen. Resolusjonen ble vedtatt med 141 stemmer mot 4, og 34 avstod fra å stemme. Det store antallet land som står bak denne teksten viser en voksende internasjonal bekymring over langtidsvirkninger av uran-forurensning i etterkrigsområder, hos sivilbefolkninger og hos militære veteraner.

Norge stemte denne gangen ja. Da en resolusjon med lignende innhold var oppe til avstemming for første gang i fjor avholdt Norge seg fra å stemme. Medlemmer av EU og NATO er splittet i synet på bruken av uranammunisjon.USA, Storbritannia, Israel og Frankrike stemte mot.

FN-organisasjonene er med dette vedtaket forpliktet til å oppdatere synet sitt på uranvåpen før resolusjonen skal behandles på nytt i FNs første komite i 2010. Verdens helseorganisasjon WHO, det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) og FNs miljøprogram (UNEP) har nå to år på seg til å komme med nye rapporter om sitt syn på uranvåpen. IAEA og WHO har til nå vært uvillige til å ta hensyn til ny forskning og vitenskapelige bevis (evidence). Kanskje vil FN-resolusjonen om uranvåpen forandre på dette.

Det er 17 år siden uranvåpen ble brukt i stor skala i den første Golfkrigen i 1991. En stor mengde fagfellevurdert forskning har påvist tidligere ukjente effekter av det giftige og radioaktive tungmetallet uran på menneskets helse. Over hele verden har parlamentarikere reagert på dette ved å støtte oppfordringer om moratorium og forbud. Regjeringer og militæret har blitt bedt om å bruke ”føre var-prinsippet”.

Norges ja til resolusjonen om uranvåpen betyr at Norge bør følge oppfordringen fra FNs Generalsekretær om å lage en rapport om helseeffekten av uranammunisjon innen 2010. Vi mener at en undersøkelse av de cirka 13000 norske militære som har vært i områder der utarmet uran har blitt brukt må utgjøre en viktig del av den rapporten.

IKFF hadde en observatør i FNs førstekomite i 2007, da uranresolusjonen kom opp for første gang. I år hadde vi to observatører til stede. Vi har siden 2005 drevet opplysningsarbeid og lobbyvirksomhet om uranammunisjon.

IKFF er en av to norske organisasjoner som er medlem i International Coalition to Ban Uranium Weapons (ICBUW). Den andre er Nei til Atomvåpen (NTA). ICBUW representerer 104 NGOs i 28 land.

Mer informasjon:

http://www.bandepleteduranium.org/en/a/151.html

IKFFs kontor: ikff@ikff.no Kontoransvarlig: Mari Holmboe Ruge, mobiltelefon 4812 4664

IKFFs fagansvarlige: Eva Fidjestøl, mobiltelefon 9848 9982, Susanne Urban telefon 5569.0252

”Oslo-prosessen” i mål: Klasevåpenkonvensjonen er vedtatt.

En uke før Nobels fredspris skal deles ut i Oslo Rådhus 10. desember ble den flotte hallen møtested for en annen merkestein for fredsarbeidet: Konvensjonen som forbyr klasevåpen ble undertegnet av 94 lands regjeringer. Denne konvensjonen forbyr bruk, produksjon, kjøp, lagring og overføring til andre land av klasevåpen. 4 land (Norge, Irland, Vatikanstaten og Sierra Leone) har allerede ratifisert konvensjonen, dvs innarbeidet avtalen i sitt eget lovverk.. Den trer i kraft som internasjonal lov når 30 land har ratifisert den.

Denne internasjonale avtalen er blitt til på rekordtid: Det første møtet av 46 stater som ønsket et slikt forbud var i Oslo i slutten av februar 2007. Da teksten ble ferdigforhandlet i Dublin i mai 2008 deltok 109 stater, og et halvt år senere har altså 86 % av dem bekreftet sin aksept med å undertegne avtalen. I tillegg varslet flere land undertegning i nær framtid. Fra IKFFs side deltok Grethe Nielsen, Dagmar Sørbøe, Ingegerd Lorange og Mari Holmboe Ruge som observatører under konferansen, og i ”sideprogrammet” for NGO-er med arbeidsgrupper på ulike felter som lobbyarbeid og mediapåvirkning. Det er mye å lære av slike ”kampanje-allianser” for å få resultater. CMC disponerer både imponerende kunnskaper, et effektivt sekretariat og kontakter over hele verden.

Norsk TV, presse og radio har dekket begivenheten mens sluttkonferansen pågikk, ikke minst fordi den er blitt til etter initiativ fra utenriksminister Gahr Støre, etter at FN-forhandlinger om en lignende avtale var resultatløse høsten 2006. Men grunnlaget ble lagt lenge før, av internasjonale organisasjoner som forsøkte å få oppmerksomhet om skadene fra slike bomber på sivile, barn og voksne, lenge etter at krigshandlingene er over. En internasjonal allianse av organisasjoner, Cluster Munitions Coalition (CMC), ble bygd opp på grunnlag av den internasjonale landminekampanjen ICBL. WILPF er medlem av CMC og har fulgt arbeidet med den nye konvensjonen fra starten.

Kvinneligaens perspektiv på dette arbeidet har særlig vært på gjenoppbyggingsarbeidet etter konflikt, og på kvinnenes situasjon og deltakelse. Vi foreslo før sluttforhandlingene i Dublin at resolusjon 1325 skulle nevnes i avtaleteksten som et av grunnlagsdokumentene. IKFFs landsmøte 2008 vedtok en uttalelse om ”Klaseammunisjon og kvinners situasjon”(gjengitt i Fred og Frihet nr 2-04). IKFF Sverige har nettopp publisert et hefte, ”Klustervapen drabbar olika – det krävs mer enn ett förbud”, der kvinnenes situasjon behandles spesielt. Heftet kan lastes ned fra www.ikff.se. Under konferansen i Oslo var dessverre kvinnene lite synlige. Bare to land (Somalia og Sverige) nevnte 1325 i sine innlegg. Verken statsminister Stoltenberg eller utenriksminister Støre nevnte kvinners situasjon i sine taler til konferansen, og alle de norske møtelederne var menn. Flere konferansedeltakere IKFF snakket med, hadde merket seg det som uventet og negativt fra en regjering som har kvinners situasjon høyt oppe på sin dagsorden.

Danmark og Sverige har undertegnet avtalen, men ikke Finland. De vil holde på sine lagre av klasebomber fordi frykten fra invasjon fra nabolandet i Øst fremdeler preger deres sikkerhetspolitikk. Norge og Finland er sammen eiere av den militære bedriften NAMMO på Raufoss. Det finske eierselskapet Patria Oy produserer også klaseammunisjon. Selv om dette ikke foregår på NAMMO bør Norge vurdere å presse sin finske partner på dette punktet. Med den nye avtalen er det ikke lenger ”stuerent” for anstendige regjeringer å bruke klaseammunisjon der 90 % av ofrene er sivile.

Norge har fått fortjent ros for sin innsats med å drive fram denne saken. Det har vært et tett samarbeid mellom forhandlingssekretariatet i Utenriksdepartementet og store organisasjoner som Norsk folkehjelp, Røde Kors og Atlas-alliansen. IKFF, Bestemødre for fred og Norges Fredslag har også deltatt i arbeidet og kommet med innspill etter hvert. Fagbevegelsen og kirkelige organisasjoner har også vært med. Fredsbevegelsen bør nå utfordre andre organisasjoner som har deltatt i arbeidet mot klasebomber for å få i gang initiativ på andre nedrustningsområder. Særlig atom- og uranvåpen peker seg ut. Arbeidsløse blir vi ikke !

Mari Holmboe Ruge

INNLEGG FRA INTERNASJONAL KVINNELIGA FOR FRED OG FRIHET (IKFF) TIL HØRINGSMØTET I UTENRIKSKOMITEEN 10.oktober 2008 om Stortingsmelding 27 (2007-08) Nedrustning og ikke-spredning

IKFF er den norske seksjonen av den 93 år gamle kvinne/fredsorganisasjonen WILPF – Women’s International League for Peace and Freedom.
WILPF har hovedkontor i Genève og følger nøye med i Nedrustningsforhandlingene der. WILPF arrangerer et 8. mars seminar hvert år med et aktuelt nedrustningstema, og uttalelser fra seminaret blir lest og diskutert av representant ene i Nedrustningskonferansen.. WILPF har også et FN- kontor i New York og følger med i det som foregår i FN, spesielt i 1. komité under høstsesjonen.
WILPF har en hjemmeside: www.wilpf.int.ch, en hjemmeside for nedrustning og ikke – spredning www.reachingcriticalwill.com, og en for kvinner og fredsbygging med vekt på 1325-relevant stoff: www.peacewomen.org.
Av de svært få kvinner som gjennom årene har fått Nobels fredspris er tre av våre WILPF tillitsvalgte og medlemmer: Jane Addams, Emily Greene Balch og Alva Myrdal.
IKFF har bidratt til høringsuttalelsen fra Forum for utvikling og miljø, og støtter selvsagt denne fullt ut. I tillegg vil vi ta opp noen punkter:
IKFF nasjonalt og WILPF internasjonalt har en bred plattform for arbeid med nedrustning og fredsbygging. På den korte tiden jeg har vil jeg konsentrere meg om 4 punkter som IKFF i Norge har jobbet spesielt med:
• atomvåpen og atomenergi,
• virkninger av militær aktivitet på klima og miljø,
• uranvåpen,
• opprustning i rommet og rakettskjold.
1. Atomvåpen og atomenergi.
IKFF støtter fullt ut de synspunktene som styreleder i Nei til atomvåpen fremførte om atomvåpenpolitikken. Det er viktig å følge både både NPT-sporet, å arbeide for en egen konvensjon, samt å få bort amerikanske atomvåpen fra Europa for på sikt å få en verden fri for kjernefysiske våpen.
Stortingsmeldingen erkjenner at ” Spredningen av kjernefysisk teknologi vil øke i takt med den forventete utbyggingen av sivil kjernekraft i årene fremover, og at dette vil skape nye utfordringer for ikke-spredningsarbeidet.”
På side 11 står følgende: ” Den vedvarende høye oljeprisen, sterk økonomisk vekst og klimautfordringene har gjort kjernekraft til en mer attraktiv energikilde for mange land, deriblant utviklingsland.
På side 21” erkjennes det at Norge ikke produserer kjernekraft av bl.a. miljømessige grunner men at andre land vurderer dette spørsmålet annerledes. Det gjelder bl.a. mange utviklingsland som ser på kjernekraft som en viktig og ikke forurensende energikilde”
Vi vet at IAEA har i som oppgave å fremme atomkraft især til land i sør, men det er tragisk at slike land blir anbefalt å satse på atomkraft. Betegnelser som fredelig atomkraft og feilslutninger drevet frem av atomindustrien selv om at atomkraft er billig ren, bra for helse og miljø og sikker er meget utbredt. Formuleringene angående atomkraft i meldingen kunne vært mer opplysende om hvorfor atomkraft er et enormt problem selv om spredningsfaren av atomvåpen er klart formulert og miljøproblemene er erkjent.
Prosessen til atomkraftverk, fra gruvedrift til avfall, bidrar også til utslipp av klimagasser, det er nødvendig for myndighetene å subsidiere og støtte kjernekraftverkene økonomisk, det er enormt behov for ferskvann til kjøling, prosessen forurenser enormt, det er enorme sikkerhetsproblemer, det er nødvendig med høyt utdannet personell. Land i sør har vel ikke muligheten til å satse sine utdannete folk på dette feltet. Kjernefysiske anlegg er meget utsatt for bombing og terrorvirksomhet. Avfallsproblemene er ikke løst. Plutonium og anriket uran som dannes i prosessen skaffer råstoff til kjernefysiske våpen. Vi anbefaler at man slutter å bruke begrepet ”fredelig bruk av kjernekraft”, det er helt misvisende. Begreper som Atoms for Peace og Atoms for War er like meningsløse. På sikt må NPTs paragraf 4 om rett til fredelig bruk av kjernekraft endres
Virkningene av Tsjernobylkatastrofen har blitt sterkt bagatellisert av flere instanser, også FN-tilknyttede som man skulle vente visste bedre. Høyskolelektor Eva Fidjestøl, som har fulgt virkningene av Tsjernobyl helt fra katastrofen i 1986 har nylig skrevet boken Tsjernobyl+22. I boka fremhever hun all uhederligheten og løgnene som fremføres når det gjelder virkningen av Tsjernobyl-katastrofen og hvorfor atomindustrien og enkelte internasjonale organer ikke ønsker å få alle kortene om virkningene av stråling på bordet Komiteen har fått et eksemplar av boka. Den finnes også på vår hjemmeside. Fidjestøl har bakgrunn som atomfysiker fra UiO og jeg deler hennes vurderinger med den bakgrunn jeg selv har i strålingsbiologi fra UiO.
Atomfri sone i Midtøsten
IKFF vil fremheve nødvendigheten av en atomfri sone i Midt-Østen. Stortingsmeldingen har på side 9 om utfordringer følgende tradisjonelle utsagn: ”Israel vil hverken bekrefte eller benekte at de har kjernefysiske våpen”.
På side 10 presiseres det at Israel ikke har sluttet seg til prøvestansavtalen. På samme side presiseres det at Iran utgjør en særskilt utfordring fordi vi må forvente at andre stater i regionen vil ønske å anskaffe seg kjernevåpen dersom Iran gjør det.
Det er to land i Midtøsten som helt sikkert har atomvåpen i dag, Israel og Tyrkia. Iran mistenkes for å ha planer om å skaffe seg dem, men de har dem ikke pr. i dag ifølge IAEA.
Det er grunn til å minne om at Norge har hjulpet Israel både med å skaffe tungtvann, avgjørende teknisk utstyr og dessuten uran. Gunnar Randers presset på for å få dette til, og UD ga klarsignal, enda det var tydelig at de forsto at det også var aktuelt å kunne produsere atomvåpen. Det er på tide at Norge kaller en spade for en spade og sier offentlig at Israel har atomvåpen.
IKFF ber Regjeringen foreslå i egnete fora en atomfri sone i Midtøsten.
Dette må innebære at Israel skal avvikle sine atomvåpen og at Iran ikke får noe påskudd til å lage dem. Israel har offentlig i flere år truet Iran med å bombe kjernefysiske installasjoner slik de gjorde i Irak. Israel må få klar beskjed av verdenssamfunnet at dette ikke kan godtas.
Litteratur: Secret US nuclear weapons in Europe. Citizens Weapons Inspection Report , edited by David Heller , For Mother Earth , April 2004
2. Sammenhengen mellom fred, sikkerhet, utvikling og miljø.
Denne sammenhengen er behandlet i kapitel 11 i ”Vår felles framtid” fra 1987.
Militær aktivitet, krig og opprustning fører til at mennesker dør og blir skadet for livet, krever et enormt ressursforbruk og ødelegger miljøet, selve livsgrunnlaget for menneskeheten. Opprustning og krig er ikke bare en sak for nasjonal og internasjonal utenriks- og militær politikk, det berører miljø, helse, utvikling. Fremdeles er ikke disse temaene på dagsorden verken i Kommisjonen for bærekraftig utvikling, klimakonferansene eller Verdens helseorganisasjon.
IKFF ber Regjeringen ta initiativ til å få virkningene av opprustning og krigføring inn på dagsorden på l FNs klimakonferanse og møtene i kommisjonen for bærekraftig utvikling (CSD), som en begynnelse.
3. Uranvåpen
Meldingen mangler helt en omtale av våpenprosjektiler og militært utstyr som inneholder depleted uranium ( DU) eller uranvåpen som IKFF kaller det. Det var direkte pinlig at Norge stemte avholdende under avstemningen i FN i fjor.
IKFF har siden 2005 henvendt seg til Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet en rekke ganger om problemene med uranvåpen. Vi har bedt om norsk støtte til arbeidet for et internasjonalt forbud mot slike våpen. Vi har også påpekt de helseskadene slike våpen fører med seg, en sak som nå er tatt opp i FN. FN ba i 2007 alle land om informasjon om helseskader fra bruk av uranammunisjon, men Norge hadde ikke kapasitet til å lage en slik rapport før behandlingen av saken under årets sesjon. Kopi av hele korrespondansen er overlevert komiteen.
Eva Fidjestøl har tidligere skrevet en bok Uranvåpen, som finnes i norsk og engelsk versjon. Komiteen har fått et eksemplar på hvert språk. Den finnes også på vår hjemmeside.
4. Opprustning i rommet og rakettskjold.
Denne uken er den internasjonale kampanjeuken mot opprustning av verdensrommet. IKFF har nylig markert dette med et debattmøte ”La himmelrommet være i fred”, med den amerikanske fredsaktivisten Bruce Gagnon som innleder. Spørsmålet om bygging av rakettskjold er dessverre blitt høyaktuelt etter konfliktene i Kaukasus i sommer. Vi ber Regjeringen bruke sin innflytelse overfor Polen og Tsjekkia til ikke å ratifisere avtalene med USA om utplassering av raketter og radaranlegg som inngår i stjernekrigsprogrammet.
Vår internasjonale organisasjon har laget en uttalelse i samband med denne kampanjeuken, som vi vedlegger til orientering.

Til slutt vil jeg takke Utenrikskomiteen for at IKFF fikk fremføre synspunkter på Stortingsmelding 27.

For IKFF
Edel Havin Beukes, Mari Holmboe Ruge, Ursula Gelis