IKFF

Uttalelser fra IKFFs landsmøte 2008: Et utvidet sikkerhetsperspektiv og oppfølging av SR 1325 om kvinner, fred og sikkerhet

I forbindelse med utarbeidelsen av vårt fremtidige forsvar og sikkerhetsstrategi (Stortingsmelding 48 (2008-09) vil IKFF henstille til Regjeringen om å prioritere de sikkerhetspolitiske perspektivene som bidrar til å skape bærekraftig utvikling og virker fredsfremmende. I den forbindelse vil vi fremheve det menneskelige sikkerhetsperspektivet, der enkeltmennesker skal stå i sentrum for sikkerhetspolitikken. I dette perspektivet bør også kvinners situasjon bli analysert og tiltak bli prioritert. I dette perspektivet kan vi også bli i bedre stand til å oppfylle våre internasjonale forpliktelser i forhold til oppfølging av FNs sikkerhetsråds­resolusjon1325. Vi er tilfredse med at regjeringen gjennom Stortingsmelding 48 har brukt et utvidet sikkerhetsperspektiv for både statlig, samfunnsmessig og menneskelig sikkerhet, og samtidig lagt økt vekt på ikke-militære virkemidler.

Uttalelser fra IKFFs landsmøte 2008: Klaseammunisjon og kvinners situasjon

Internasjonal kvinneliga for fred og frihet IKFF og vår moderorganisasjon WILPF har fulgt arbeidet for en internasjonal konvensjon mot klaseammunisjon fra starten. WILPF var en av de internasjonale NGO-ene som undertegnet manifestet fra Oslo-konferansen i september 2007.

IKFFs landsmøte 20. april 2008 vil oppfordre Regjeringen til å bruke et klart kjønnsperspektiv i sitt internasjonale engasjement om forbud mot klaseammunisjon. I den forbindelse ønsker vi å fremme følgende forslag: (rekkefølgen er ingen prioritering)

1)      Mer forskning på effekter av klaseammunisjon i forhold til kjønn

2)      Innsamling av kjønns- og aldersspesifikke data og statistikk om hvordan alle innbyggere påvirkes i lokalsamfunn som rammes av klaseammunisjon

3)      Lik tilgang til og muligheter for kvinner til å delta i planlegging og rydding av klaseammunisjon

4)      Større oppmerksomhet på kvinners spesielle problemer i berørte lokalsamfunn: bl.a.

·        Dårlig tilgang til helsetjenester og til informasjon om risikovurderinger

·        Sosial utestenging og psykiske belastninger

·        Skilsmisser og familiesplittelser

·        Ansvar for ofrenes familie og slektninger, men få muligheter til inntektsgivende arbeid

·        Risiko for å bli enda fattigere enn før

5)      Inkludering av kjønnsperspektiv og prioritering av deltakelse av begge kjønn i politikk og programmer for avskaffelse av klaseammunisjon. 

Disse kravene er forankret i FNs Sikkerhetsråds resolusjon 1325 (2000) Kvinner, fred, sikkerhet som alle stater er forpliktet av, og som den norske regjering har gitt høy prioritet. I tråd med dette ber vi om at forordet til den nye konvensjonen får en eksplisitt henvisning til SR 1325, i tillegg til henvisningen til FN-konvensjonen om funksjonshemmede som allerede står i teksten.

Konvensjonens definisjon av ”klaseammunisjons-ofre” må inkludere både direkte og indirekte ofre, dvs både de som skades selv, deres familier og det lokalsamfunnet de bor i. Med en utvidet definisjon blir det lettere å legge opp programmer som fanger opp kvinner som ofte ellers usynliggjøres. 

Vi ser nå med forventning fram til en positiv avslutning av arbeidet med en sterk og klar konvensjonstekst som forbyr klaseammunisjon, og støtter oppryddings- og gjenreisingsarbeidet i alle samfunn som er rammet av disse våpentypene.

(Oversendt Utenriksdepartementet 28.4.2008)

Samordningsorgan for resolusjon 1325

Det første møtet i samarbeidsorganet ble avholdt den 19. juni 2006 i UDs lokaler.  Invitert til møtet var representanter fra berørte departementer, direktorater, forskningsmiljøer og frivillige organisasjoner. Møtet ble åpnet av statssekretær Raymond Johansen. Han påpekte at samarbeidsorganet skulle være et fagpolitisk forum som møtes to ganger i året for gjensidig informasjon og kunnskapsutveksling.

Handlingsplanen for SR 1325 skal evalueres årlig, i forbindelse med FNs markering av resolusjonen i oktober måned. Evalueringen skal baseres på rapporter fra berørte departementer, ferdigstilt den 15. september hvert år, som så blir samlet i en felles rapport av Utenriksdepartementet, for offentlig innsyn og diskusjon.

Selv om det tok over fem år før Norge kom på banen med egen handlingsplan, var Raymond Johansen opptatt av å få til en ny giv i arbeidet med å fremme demokrati og likeverdighet mellom kjønnene. Norge skal spille en aktiv rolle for å implementere sikkerhetsresolusjon 1325, nasjonal og internasjonalt. Han fremholdt bl.a. at uten kvinners deltakelse er det ikke mulig å få til en bærekraftig fred.

Forsvarsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, samt Justis- og Politidepartementet la frem rapporter vedrørende eget arbeid og målsetninger for implementering av SR 1325.

Forsker Kari Karame orienterte om sitt forskningsprosjekt ”The Gender Perspective in Norwegian Peace Efforts”. Hun kunne oppsummere bl.a. manglende sammenheng og kontinuitet i gjennomføring av kjønnsperspektivet i våre fredsoperasjoner, hvor kjønnsrapportering fortsatt lite fremtredende. Ved fokus på ”mainstreaming” blir kvinneperspektivet borte, men for mye fokus på kvinner igjen får dette negativt utslag, mente hun. Rapporten blir offentlig tilgjengelig i slutten av juni måned.

Siste del av møtet var viet de frivillige organisasjonene.  Kirkens Nødhjelp ved Thora Holter påpekte bl.a. behovet for kompetanse og kunnskapsoppbygging i dette arbeidet og beskrev en del viktig virksomhet innen KN. Liv Bremer fra Norsk Folkehjelp tok opp kvinners rettsbeskyttelse i konfliktområder og som flyktninger i returfasen til lokalmiljøet. Hun etterlyste mer operasjonelle målsettinger og frister i oppfølging av resolusjonen. Mari Holmboe Ruge (IKFF) som representerte Fokus på møtet orienterte deltakerne om opprettelsen av nettverket Forum Norge 1325 og det internasjonale NGO arbeidet gjennom Working Group on Women Peace and Security i New York. Hun fremla for møte et ønske om et bredere sammensatt 1325-komite av forsker, politikere, embetsverk og NGO-representanter.

Lillian Angelo