Matsikkerhet
FN’s tusenårsmål om å halvere antallet mennesker som sulter innen 2015 har bidratt til en bedret mattilgang for mange, men likevel dør rundt 25 000 mennesker hver dag av sult og fattigdom i verden og tallet ser ut til å øke. Det er fullstendig uakseptabelt.
Matmangel og sult har mange årsaker, men først og fremst politiske, og verdenspolitiske endringer må til for å sikre mat for alle. Mye av matproduksjonen er ikke økologisk bærekraftig. «Grønn revolusjon», «grønne klimafond» og andre politiske rammeverk bidrar hovedsakelig til fortjeneste for store investorer og banker.
Store deler av matproduksjonen må legges om for å sikre nok og sunn mat til alle på lang sikt og naturressurser må ivaretas for å sikre livsgrunnlaget for oss alle. Verden har flere miljøkriser. Mange land forbruker mer vann enn det som tilføres naturlig slik at mange steder synker grunnvannstanden drastisk.
Retten til mat, slik den er beskrevet i FNs Konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, kan gjøres til et effektivt våpen mot sult og fattigdom. Likevel er det stor avstand mellom skrevne rettigheter og situasjonen for millioner av mennesker. Kvinner og barn er i større grad enn menn utsatt for sult og underernæring, på grunn av kulturell diskriminering av kvinner. klimaendringer bidrar ytterligere til redusert matproduksjon, både gjennom flukt fra matproduserende land og ødeleggelse av matjord.
Matsikkerhet og kvinner:
I mange utviklingsland står kvinner for mellom 60-80 prosent av matproduksjonen. Kvinner på landsbygda har ofte svakere formelle rettigheter enn menn. Ressurser som jord og kapital forvaltes av menn, og kvinners medvirkning stoppes ofte av kulturelle eller formelle hindringer.
Fattigdom på landsbygda gjør at mange menn reiser til byer for å få arbeid. Økning i husholdninger styrt av kvinner gjør at kvinnehushold er overrrepresentert blant fattige. I tillegg er det dokumentert at matmangel fører til risiko-sex, prostitusjon og spredning av HIV-AIDS.
Kvinner kan bidra til bedret matsikkerhet, helse og næringsutvikling dersom de får sikret rettigheter til jord og vann. Forskning viser klart at økt inntekt til kvinner fører til en bedret matsituasjon i familien. Verdens matvarekomite har slått fast nødvendgiheten av å prioritere kvinner for å øke matsikkerheten i verden. FNs matvareprogram (FAO) har beregnet at dersom kvinner fikk tilgang til de samme produksjonsressursene som menn, kunne avlingene øke med 20-30%.
Marked og fattigdomsreduksjon:
Mat og andre landbruksprodukter er blitt handelsvarer med stor betydning for mange lands økonomi. Verdensbanken har stadfestet at de økonomiske fordelene ved industrialisert jordbruk og eksport, sjelden kommer folk på landsbygda til gode.
Internasjonalt arbeid og samarbeid
Økte globale matpriser har drevet millioner av mennesker ut i sult, Det er de rike landene som bestemmer prisene på hva korn skal koste i f.eks Afrika og Asia. Når vestlige land kaster millioner av tonn korn, blir det mindre tilgjengelig på verdensmarkedet.
Fredsbygging og konflikt
En stor andel av de mennesker som er sultrammet i verden i dag lever i konfliktområder.
Konflikt er betydelig medvirkende til sult og mat-usikkerhet, og samtidig er sult og fattigdom årsak til sivile uroligheter, borgerkriger og internasjonale konflikter. Mat blir brukt som et sterkt våpen i mange konflikter.
Les artikler om matsikkerhet →
