Vi er nå gjennom første kvartal i 2017, og verdensledere tror fortsatt at man kan bombe seg til fred. Syriakrigen som lenge har vært en borgerkrig med internasjonale elementer, beveger seg nå i retning av en internasjonal væpnet konflikt, hvor natoland med USA i spissen er involvert. Det blir sagt at verdenssamfunnet ikke kan sitte med hendene i fanget og se på det som foregår i Syria, og dette er også en del av begrunnelsen Trump har brukt for å skyte missiler mot regjeringsstyrker i Syria.

Yezidiske kvinner i Kurdistan er en av de gruppene ISIS har satt seg mål om å utslette. I selv-forsvar har de organisert seg i sivile og militante grupper. Som de selv sier “The organization of Yazidi women will be the answer to all massacres”. Den syriske organisasjonen Badael har skrevet en rapport om alle kvinnegruppene i Syria og deres deltagelse i fredsarbeidet. Ikke en eneste av gruppene ønsket støtte fra eller samarbeid med militære organisasjoner (lokale eller internasjonale), ei heller administrative institusjoner som undergraver kvinners stemmer.

Likestillingen som kvinner mange steder i verden nyter godt av nå, er et resultat av en mangeårig ikke-voldelig protest for like rettigheter. Kvinnebevegelsen har derfor erfaring med og kompetanse i å endre samfunn, kultur og normer gjennom ikke-voldelige metoder. Det er tydelig at verden trenger denne kompetansen, og kvinner er svært aktive i grasrotbevegelser over hele verden. Likevel har kvinner vært systematisk ekskludert fra fredsforhandlinger og formelle fredsprosesser. Fred er mer enn fravær av krig og konflikt, i likhet med at god helse er mer enn fravær av sykdom. Derfor er det viktig å ikke bare fremme kvinners deltakelse i fredsprosesser, men også deres engasjement i å skape fredskultur og å forebygge konflikt.

Kvinners opplevelser har blitt brukt av menn for å rettferdiggjøre militære invasjoner og borgervern. Verken de militære invasjonene eller borgervernsgruppene har bedret hverdagen til kvinnene de liksom skal «redde». Som feminister kan vi ikke tillate at menn bruker våre eller våre søstres opplevelser til å rettferdiggjøre handlinger som gjør hverdagen utrygg for andre kvinner. Vi kan heller ikke tillate at kvinners stemmer blir ignorert i diskusjoner som handler om deres grunnleggende sikkerhet og rettigheter. «I’m not free while any woman is unfree, even when her shackles are very different from my own», sa Audrey Lorde, og jeg må si meg enig. Konsekvensene krig har på fattige kvinner sine liv, går mye lenger enn bare volden krigshandlingene presenterer.

Dilar Dirik, en kurdisk kvinnelig fredsaktivist har sagt at ISIS aldri kan stoppes med våpen, kun med en sosial revolusjon. I overført betydning kan man si at vi aldri vil få fred i verden ved å være reaksjonære i møte med ekstremister, men kun ved å dyrke fredskultur og å fremme andre alternativer enn militære aksjoner. La oss både spørre kvinner om å delta i fredsprosesser og applaudere deres initiativer for fred. I følge FN er fred og demokrati grunnleggende elementer som må være på plass for full realisering av andre menneskerettigheter, som f.eks likestilling. Derfor mener jeg at fredsperspektivet fortjener mer oppmerksomhet i den feministiske debatten i Norge og verden over. Vi skal absolutt ikke sitte med hendene i fanget og se på det som skjer i Syria, vi må være høytalere for Syriske og Kurdiske kvinner, og sørge for at deres mening blir tatt i betraktning i norske innsatser for fred i Syria.

Stina Ihle Amankwah, Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet (IKFF),
Jurist med spesialisering i menneskerettigheter.

Share →

One Response to Kvinner kan fred

  1. jorunn karin berg sier:

    Kjære Stina Ihle Amankwah ! Takk for glimrende artikkel !

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *