Åse Berg, mangeårig medlem og medforfatter av boken «Kvinneblikk på atomkraft» ble på 27 årsdagen for ulykken i Tsjernobyl intervjuet av Linda Herud Boothman, i Arbeidets Rett, lokalavisen på Røros.

Åse Berg fikk som gårdbruker på mange måter livet sitt snudd på hodet av ulykken ved anlegget i Tsjernobyl, og siden har arbeid med radioaktivitetsmålinger og informasjon vært viktig for henne.

Hun var innom kontoret til IKFF for å hente fler eksemplarer av boken «Kvinneblikk på atomkraft» og minnet oss på at WHOs rapport fra 2009 ikke gir noen nedre grense for når radioaktivitet blir farlig.

I sitt arbeid med målinger av radon hevder hun at det er nok med den strålingen vi blir utsatt for fra naturlige kilder, om ikke vi skal ha tilleggsbelastningene som blant annet kommer med EUs stråledirektiv.

Her er hva Røros avisen Arbeidets Rett skrev 26. april 2013.

Åse Berg og bok

Tsjernobyl forandret livet mitt

26. april 1986: En atomreaksjon i Tsjernobyl eksploderer. Store mengder radioaktivt støv slippes ut i atmosfæren og sprer seg utover store områder. Også i Rugeldalen.

RØROS: Våren 1986, etter at reaktoren i Tsjernobyl gikk i lufta, slapp Åse Berg og mannen Jon Ryen sauene ut på beite fra småbruket sitt i Rugeldalen. Da et lam ble påkjørt på veien, sendte de det inn til analyse, og prøvene viste at lammet hadde høyt innhold av radioaktivt cecium.

–      Lammet hadde bare vært på utmarksbeite noen få dager, og dette var hovedgrunnen til at jeg engasjerte meg, sier Åse Berg.

Sammen med fem andre kvinner har hun skrevet boken «Kvinneblikk på atomenergi».

Kvinner med annet blikk

De seks kvinnene fra hele Norge har bred erfaring innenfor flere felt. De har doktorgrader, hovedfag, de er spesialister, kjernefysikere og lærer.

–      Tove Bye satt i kjernekraftutvalget som en alminnelig husmor fra Senterpartiet. Mange trodde nok hun var ”ufarlig”, men hun stilte de kritiske spørsmålene ingen andre stilte, og bidro til at det ikke ble kjernekraft i Norge.

Selv har Åse Berg en doktorgrad i uorganisk kjemi fra NRH. I 1978 flyttet hun og Jon Ryen til Rugeldalen og tok over hans odelsgård, og kunnskapen hun fikk her om jordbruk og fôring har kommet godt med i arbeidet etter Tsjernobyl.

Hun, og de andre kvinnene som har bidratt i boka, tror at kvinneblikk på atomenergi er annerledes enn menns.

–      Kvinner var, og er, mer opptatt av forurensing i forhold til helse og miljø. Mens mange menn mente det ikke var så farlig, tok kvinner kostholdsråd på alvor og undersøkte mer med tanke på framtidige generasjoner, sier Berg.

Gjennom konferanser og møter om kjernekraft og atomvåpen møttes de seks kvinnene med jevne mellomrom, de utfylte hverandre og bestemte at der måtte samles om en bok.

–      Jeg har blitt kjent med noen fantastiske damer som står på for en sak de brenner for og føler de har noe å bidra med. Det har vært spennende å skrive, og det er godt å nå ha fått samlet det mellom to permer.

Fortsatt ettervirkninger     

Etter ulykka i Tsjernobyl ble det sagt at etter et par beitesesonger ville det være over. Nå, snart inne i den 28. beitesesongen, er det fortsatt bønder rundt i landet som må kontrollere dyra sine og ikke får levert de til slakt før de har beitet hjemme på rent beite et visst antall uker.

For et par uker sider var Statens strålevern også på Røros for å gjøre helkropsmålinger av samisk befolkning.

–   Det var veldig ikke for reindriftsnæringa i begynnelsen, de måtte kaste mye kjøtt. Reinsdyra spiser lav, og laven tar næringa si direkte fra lufta. For samene som liten befolkningsgruppe, har det fått store konsekvenser, sier Åse Berg.

Hun har i sine artikler i boka vært opptatt av å vise hvor sammensatt problemet er, hvor mye ting som vindretning og nedbør hadde å si for forurensingen i ulike områder.

–   Det var store forskjeller selv bare innenfor vår egen gård, på nordside av gården kunne det være helt annerledes enn på sørsida, sier hun.

Flere jern i ilden

Da Åse Berg kom til Rugeldalen hadde hun også med seg utdanning innen pedagogikk for å kunne undervise ved siden av gårdsdrifta. Johan Falkberget er en glødende interesse, og hun har, sammen med andre ildsjeler, holdt liv i Ratvolden i mange år. Om sommerem gikk det i Falkberget, og om vinteren undervisning og radonmålinger.

–   Selv om jeg nå tar mindre ansvar på Ratvolden, er Falkberget fortsatt nær til hjertet, sier hun.

For NIVA (Norsk Institutt for Vannforskning) har Berg gjort feltarbeid på gruveforurensing. Her oppe er det nå den lille elva Orva som blir overvåket, både den og Orvsjøen er helt døde, og Glomma er påvirket langt nedover. Åse Berg savner påtrykk fra Røros sin side om å ta tak i forurensingen. Balansen mellom kulturminner og rensing er en utfordring, men i følge Åse Berg går det an å rense uten å ødelegge kulturminnene.

–           Vi må si at her teller kulturminnene så mye at vi må ta vare på dem samtidig sim vi renser opp. Med den posisjonen Røros har, hadde det vært fint å se hele gruvehistorien sammen med hvordan vi tar konsekvensene av forurensingen på alvor.

(LINDA HERUD BOOTHMAN 40060276 – linda@retten.no )

 

Boken kan bestilles på ikff@ikff.no koster kr. 150,-.

Elisabeth Kristiansen, IKFF Oslo

Tagged with →  
Share →

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *