Spørsmål om vann kommer stadig oftere opp både i miljøsammenheng, i diskusjoner rundt fattigdomsproblemer, menneskerettighetsspørsmål og sikkerhetspolitikk. Vi har bedt Karin Aanes om at skrive en artikel om emnet. Karin Aanes er også forfatter af bogen Kvinner, liv og vann, der udkom i 2009.

Av Karin Aanes

Det er skrevet mye om vann allerede, men ofte bare innenfor et mer begrenset område. Vårt ønske har vært å gi en bredere tilnærming til temaet, som bidrag til folkeopplysning og økt kunnskap om vannspørsmål. Våpenindustri, militær produksjon og aktivitet, krig og konflikt, og internasjonale profittinteresser forurenser i stor grad vannressursene verden over, men dette blir sjelden tatt opp. Det er vårt ønske å bidra til en større forståelse av hvordan ting henger sammen og påvirker hverandre. Vi mener at sult, fattigdom, matproduksjon, klimaendringer, energivalg, forurensing, miljø og sikkerhet, militær aktivitet, vannmangel og forbruk må sees i sammenheng. De problemene verden i dag står overfor kan løses. Men dette kan bare skje hvis det finnes politisk vilje til å gjennomføre nødvendige endringer for å sikre at alle jordens innbyggere kan leve i trygghet, og med en levedyktig og rettferdig fordeling av ressurser og goder.

Foto av kvinneManglende anerkjennelse av kvinners rett til deltakelse i beslutningsfora er et stort problem i mange deler av verden, og er en viktig årsak til kvinners manglende tilgang til produktive ressurser. IFAD anerkjenner sammenhengen mellom fattigdom og kjønnsspørsmål, og mener at styrking av kvinners rettigheter og muligheter kan redusere fattigdom og manglende eller usikker vann- og mattilgang. Det er dessverre ikke en selvfølge at kvinner har samme rett som menn til å delta og påvirke beslutninger som tas. Det er fortsatt nødvendig å øke og sikre kvinners tilgang til jord og vannrettigheter, for det er flest kvinner som er forsørgere i verden, samtidig som de er de fattigste. Det er fortsatt langt fram før alle har tilgang til rent vann og tilfredsstillende sanitære løsninger, men dette prioriteres høyest av kvinnene, og er den viktigste faktor for fattigdomsbekjempelse. Menn velger krig som løsning, mens kvinnene oftest bærer de tyngste børene i konfliktsituasjoner. Kvinner ville valgt annerledes, men fordi deres stemme ikke blir hørt, velges løsninger som ikke er til deres beste.

Boken tar opp basiskunnskap om vannets plass i naturen og økosystemet, for å friske opp kunnskap fra skoledagene, og har informasjon om energiproduksjon og bruker bla. Statkrafts utbyggingsprosjekt i Laos som eksempel på hvordan bygging av elektrisitetsverk påvirker lokalbefolkningen. Bygging av store damanlegg medfører ofte at hele landsbyer og god matjord legges under vann, folk fordrives fra sine hjem uten at det ytes tilfredsstillende kompensasjon. Det finnes informasjon om hvordan kvinner situasjon påvirkes av tilgangen til vann, og hvordan økende områder med vannstress og vannknapphet påvirker befolkninger, Vannforbruk i jordbruk og matproduksjon omtales, og hvordan vi bedre kan ta vare på det ferskvannet som finnes.

Vann er årsak til mange av verdens konflikter og kriger, og dette tas opp i flere kapitler. Likeledes er det informasjon om de vanligste sykdommene relatert til vann og hvordan manglende tilgang til rent vann og sanitærløsninger påvirker millioner av mennesker i verden. Militær aktivitet krever omfattende ressursbruk, og er antakelig den største enkeltforurenser i verden, men dette er et ”ikke-tema”som nok heller ikke denne gangen vil bli tatt opp på klimakonferansen i København. Våpenindustrien legger beslag på store vann, energi og mineralressurser, som kunne vært brukt til andre formål. Det kreves vanligvis lite miljøkonsekvensanalyser, og militær aktivitet hemmeligstemples slik at almenheten ikke får kjennskap til hvordan krig og konflikt forurenser og ødelegger ofte både mat- og vann- og energiinfrastruktur. Den militære sektor holdes ikke ansvarlig for ødeleggelser av befolkningers livsgrunnlag, og det snakkes ikke om alternativ utnyttelse av de enorme økonomiske ressursene som brukes. Atomkraftverk trenger store mengder kjølevann for å få vanndampen til å kondensere til vann igjen, Er vannet for varmt når det slippes ut skader det natur, dyre- og planteliv. Det snakkes lite om de enorme vannressursene som benyttes i hele kjeden, innen gruvedrift for utvinning av uran og thorium, anriking av uran, produksjon av brenselsstaver osv. og hvordan forurensing påfører miljøskader og kreftfremkallende stoffer skader menneskers helse.

Privatisering av vann, og storselskapenes jakt på profitt, er et område som påvirker store folkegrupper i fattige land. ”Vannkrigen” i Bolivia er et eksempel som belyser fattige menneskers kamp for retten til vann til en pris de har råd til å betale. Globalisering av fiskeriene ved Viktoriasjøen er et eksempel på konflikten mellom profittinteresser og lokalbefolkningens livsgrunnlag, og Coca Colas vannforbruk i India er at annet eksempel som viser konflikten mellom storselskapenes og lokalbefolkningens vannbehov. Spørsmålet om vann som en menneskerettighet eller en vare som kan kjøpes og selges, tas opp i et eget kapittel, der også myndighetenes ansvar belyses.

Bruk av bistand i vannsektoren og Norges prioriteringer tas opp i rapporten ”Down the Drain” Det er med et kapittel om vannutfordringer i Tanzania, og Vannbevegelsen har bidratt med et spennende kapittel om utfordringer i norsk vannpolitikk. Det er tatt med informasjon om en del organisasjoner som arbeider med vannspørsmål. Informasjon om World Water Forum, som ble holdt i Istanbul i 2009 er med, og som bilag ligger Presidenten for FNs generalforsamling 2008, Miguel D’Escoto Brockmanns uttalelse til hovedkonferansen. Vårt ønske er at vi kan bidra til å øke interessen for vannspørsmål, og skape en større forståelse for hvordan våre holdninger, vår atferd, vårt forbruk og vår forsvarspolitikk påvirker andre mennesker på jorda.

Artikkelen er trykket i fred og frihet nr. 2/3 2009.

 

Tagged with →  
Share →

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *