WILPF Hamar fikk fredsfaglig påfyll

Onsdag 17 februar hadde WILPF Hamar sitt landsmøte, etterpå ble alle invitert til «inspirasjon og samtale om fredsaktivisme».

Berit Waal fra Bestemødre for fred og undertegnede, Elisabeth Kristiansen hadde nok mer forberedt foredrag.

Berit Waal fortalte om Bestemødre for fred som etter over 40 års virksomhet har kommet frem til en god organisering. Bestemødre for fred har helt flat struktur hvor møteledelse og referatskriving går på rundgang dette gjelder også ledelse om noe utadrettet virksomhet skulle kreve det. Berit beskrev en unik samling kvinner som gjennom sitt fredsengasjement klarte å holde arbeidet gående. Berit kunne også fortelle at det tok litt tid før hun fant sin plass og forsto hvordan hun kunne bidra, men at når hun skjønte kodene ble det en enorm styrke. Nå kan hun stolt reise seg i debatter og presentere seg som en av Bestemødrene for fred og nyte respekt og med trygghet komme med sine synspunkter.

Berit kunne også fortelle at hun liker dårlig fremmedgjøringen som flykninger blir møtt med, hun måtte selv flykte som 4 åring under krigen og var flykning i Sverige. Uten mor og far, kun med lillebror og barnepasser, dette har preget henne hele livet og selvfølgelig hennes arbeid for klima og i senere år fredssaken.

Undertegnede, Elisabeth Kristiansen, hadde en «lysbilde» -basert fremstilling av høydepunkter fra 2015. WILPF Norge hadde 8. mars paroler i Bergen, Oslo og Stavanger. Kvinner i Norge er fortsatt mest opptatt av tradisjonelle kvinnerollesaker som barn, omsorg og levekår. Det er viktig at kvinner kommer på banen og snakker om fred, sikkerhetsspørsmål og storpolitiske forhold også. Kvinner har andre løsninger og kommer med andre perspektiver inn i en debatt.

Jeg brukte også to minutter på å forsvare Kari Jaquessons utbrudd på parolemøte til 8. mars komiteen. Kvinner har få arenaer for å diskutere kvinnesak og 8. mars parolemøtene blir en trykkoker for den debatten vi skulle hatt i mediene hver dag. For kvinner er ikke like og kvinners meninger er ikke like. Når det er sagt påpekte jeg at kvinner er mye mer robuste når det gjelder verbalt håndgemeng, vi er mye mer uredde fordi vi ikke er oppdratt til å løse konflikter med vold, men kan ta en real krangel. Og her har menn noe å lære av kvinner som tåler et mye høyere stressnivå i konflikter uten å ty til vold.

Så gikk jeg gjennom de andre aktivitetene WILPF Norge gjennomførte i fjor; festforestilling i Sandnes med «fredstanken i musikk og lyrikk» i april. Stort møte med japanske gjenlevende fra atombombe sprengningene i 1945 i et arrangement i Bergen i juni. «I was her age» som en del av Peace Boats program og strandhogg i Bergen. 100 års konferanse i Haag hvor gleden ved å treffe likesinnede fra hele verden var god å ta med seg videre. Under internasjonal uke i Hamar hadde WILPF Norges sitt desidert største jubileums arrangement med 3 utstillinger og et fredsundervisningsopplegg med skolebarn fra distriktet. WILPF Hamar gjorde en fantastisk jobb hvor så mange som 30 000 mennesker har vært innom kulturhuset hvor utstillingen til Andrea Gjestvang som sto frem til jul.

WILPF Bergen hadde under internasjonal uke satt av en dag til å ha «pop opp» fredsdepartement, noe jeg varmt kunne anbefale andre avdelinger å gjennomføre. I og med at Børge Brende og Ine Marie Søreide-Eriksen kommer med en Veivalg-melding og har bedt om råd fra det norske folk er det nettopp opprettelsen av et fredsdepartement som kan være WILPF Norges innspill til regjeringen.  Dette ble da avslutningsvis også oppfordringen til å ta turen til Landsmøtet i Bergen hvor nettopp dette blir et av mange viktige temaer vi skal diskutere.

Jeg påpekte helt til slutt at mye av tiden i en fredsorganisasjon som WILPF går med på å holde seg oppdatert.

WILPF Hamars leder Eli Hammar Eide takket for inspirasjon og faglig påfyll og så kastet vi oss inn i en bil for å rekke 21.00 toget til Oslo.

Elisabeth Kristiansen
Oslo og omland
18.02.2016