1. Hvorfor er det nødvendig med et Fredsdepartement? 
Menneskeheten står innfor enorme utfordringer: klima, krig på flere kontinenter og fordeling av jordens ressurser som i seg skaper konflikter og migrasjon. Fredsdepartementet vil ha ansvar for å lære ut konfliktløsing og forhandling i barnehager, skole og i institusjoner i samfunnet, støtte prosesser som skaper forsoning mellom individer og grupper etter konflikter og styrke sivilsamfunnet. 

2. Hvordan ser veien til fred ut? 
Albert Einstein skrev år 1932 et brev til Sigmund Freud og stilte spørsmålet: «Is there any way of delivering mankind from the menace of war?” Dreid selv lær ikke ha vært optimistisk men 1930-årene ga ikke grunn til optimisme. Lever vi nå i en tid når vi ikke kan tillate oss  noe annet enn å ha fremtidshåp? Fred er veien til fred, og den veien begynner i individene, i den indre verden, mellom oss og mellom nasjoner. 

3. Hva kan Fredsministeren bidra med? 
Det er høy tid å velge en annen vei enn militarisme og krig. Krig skaper umenneskelig lidende for de som opplever krigshandlinger, men også for fremtida generasjoner. Vi vet, at moderne våpen ødelegger jordbruksland, luft og vannressurser som kan gi genetiske skader i generasjoner. Vi vet at psykiske reaksjoner på traumeerfaringer overføres fra foreldre til barn i flere generasjoner. Når kriget er over, begynner arbeidet med å kunne leve side om side, både for individer, grupper og nasjoner. Som Fredsminister har jeg lyst å bygge på arbeidet til Vamik Volkan, en kypriotisk psykiater virksom i USA, grunnlegger av International Dialogue  Initiative, IDI, en tverrfaglig gruppe som bidrar med uoffisiell diplomati  gjennom internasjonal konfliktløsing og forsoning. IDI har vært virksom på flere kontinenter. 

Veien til forsoning går via gjensidig anerkjennelse av de følelser og sorg hver og en bærer på knyttet til det Volkan benevner « the chosen trauma», det valgte traumet. Med «det valgte traumet» menes en historisk hendelse som medført en opplevelse av tap og krenkelse som en gruppe individer eller en befolkning deler og har en felles mental bilde av.  En auktoritær leder kan spille på de følelsene som ligger under overflaten slik at medlemmene i gruppen/befolkningen opplever seg ha rett til å ta tilbake hva forfedrene deres mistet. Det finnes mange eksempler på dette både i historien og i nåtid. Krig og konflikter uten forsoning, uten at varig fred er oppnådd, er som magma under jordens overflate som plutselig flammer opp i vulkanutbrudd. 

Volkan likner forsoningsprosessen ved et tre. Røttene til treet representeres av definere det valgte traumet, den historiske hendelsen som representerer opplevelsen av tap og krenkelse. Trestammen representerer samtalen. Deltakerne i prosessen setter ord på og deler forestillinger, ideer, følelser og sorg knyttet til smertefulle erfaringer. Historien kan ikke trylles vekke, men den kan avgiftes gjennom å anerkjenne og dele smerte og sorg. Historiske traumer leder ikke lenger til vold på nytt. 

Treets grener og blader representerer felles sosiale prosjekt. Det handler konkret om å gjenreise hverandres hus etter kriget, felles hagearbeid, og  skape felles arenaer å møtes på, som skole, kulturelle aktiviteter og idrett. 

Vi trenger en fredsfremmende politikk som tar utgangspunkt i grunnleggende, følelsemessige og mellommenneskelige behov som gir oss trygghet slik at verden er et godt sted å være i og at vi sammen arbeider for en fredelig fremtid på kloden. 

La oss sitte i skyggen under treet og snakke sammen og lytte til hverandre!

Tekst: Cecilia Weimarck Frogoudakis