Bitte Vatvedt (1951–2026)

av Gro Standnes (co-leder i Internasjonal kvinneliga for fred og frihet) foto: privat

Det er mange som led et stort tap da vår kjære Bitte døde 11. mars, ikke fullt 75 år gammel.

Vi i Internasjonal kvinneliga for fred og frihet, Norge – mistet en kamplysten, kunnskapsrik og klok talskvinne for vår motstand mot den bilaterale avtalen mellom Norge og USA om militært samarbeid. På folkemunne kalt baseavtalen. Bitte stilte opp med innledning på Fredskonferansen Stopp våpenkappløpet, selv kort tid etter at hun fikk kreftdiagnose.

Helt fra baseavtalen ble gjort kjent i 2021, til den ble godkjent i Stortinget i 2022, og fikk utvidet omfang fra fire til tolv militære anlegg i Norge i 2024, var Bitte ute med artikler, utstrakt foredragsvirksomhet og mange appeller på demonstrasjoner – ikke bare i Norge, men over hele Norden – der USA hadde inngått tilsvarende avtaler. Bittes hovedanliggende var at i ly av disse avtalene hadde USA sikret seg militær kontroll i alle land de var inngått, selv om USA senket sitt våpenengasjement i Nato.

I de siste fem årene var det denne store saken Bitte viet sitt fredspolitiske liv til. Men å advare mot opprustning og etterretning på atommaktenes premisser holdt hun på med i over 40 år. I sin motstand mot atomvåpen pekte hun stadig på at den generelle opprustningen og opprustningen av atomvåpen er to sider av samme sak.

Dagens verdenssituasjon viser dessverre til fulle at hun har rett – selv om dette synet har svak gjennomslagskraft hos våre myndigheter. Hun var opprørt over hvordan både myndighetene og de store mediehusene i våre vestlige demokratier ensidig forfekter at veien til fred går gjennom krig. Men Bitte sto hardt imot denne myten og ønsket inderlig en kraftig opinion både blant sivile og militære som danner grunnlag for en sikkerhetspolitikk som gjør alle reelt trygge.

Bittes fredspolitiske aktivitet er en marsjordre til oss som lever ennå – til å arbeide utrettelig for å få spredt informasjon og fatte mot til å styrke folkeretten.

Oppe i sin strenge motstand var Bitte en vennlig, blid og imøtekommende samarbeidspartner, en munter demonstrant og venn til å stole på. Hun ga oss mye mørk kunnskap og mange tunge erkjennelser – men hennes vesen og væremåte ga oss håp og tro på at det nytter å motsette seg krigs- og opprustningsgalskapen!

Håp og tro på at det nytter, er den aller største gaven vi som står tilbake, kunne få!