av Anne Marie Kvernevik, IKFF medlem
Bilde: Rosarita Catani. Instagram: Rosa.c961 (Facebook: The Art of Occupied Palestine)
Krigen og folkemordet i Gaza har nå pågått i snart 2 år. Når det gjelder årsaken til krigen, mener mange at det var Hamas som startet krigen 7. oktober 2023. Dette stemmer ikke. Hvis vi tar hensyn til historien og har satt oss inn i bakgrunnen, vet vi at denne konflikten har vart i over 75 år, siden 1948 da FN konkluderte med at staten Israel skulle etableres. Palestinere (750 000) og andre ble fordrevet fra sitt land som de hadde hatt i hundrevis av år.
Jødene ble i mange år diskriminert i svært mange land og nektet opphold (også Norge hadde tidligere stadfestet i grunnloven at Jøder ikke var ønsket i landet, dette ble endret i 1851) , derfor såg de som vedtok opprettelsen av staten Israel, at det var best at de fikk sitt eget land, også på grunn av massakrene jødene ble utsatt for fra nazistene under krigen. Men de tok desverre ikke hensyn til alle som ble fordrevet fra sine hjem på grunn av dette vedtaket.
Det var sionismen som var den ledende kraften hos jødene som flyttet til Israel, nemlig at de var «Guds utvalgte folk» og at landet de nå skulle etablere seg i, var deres land. Dette medførte at de såg på seg selv som «overherrer» som kunne bruke alle midler for å «fjerne» palestinerne og andre folkegrupper som oppholdt seg i «deres land, gitt av Gud».Resultatet av denne «overherreideologien» ser vi i de grusomhetene og systematiske drepingen og utsultingen av sivilbefolkningen som Israel, med Netanjahu i spissen, begår mot Palestinerne. Denne overherreideologien kjenner vi igjen fra 2. Verdenskrig gjennom Nazismen, hvor jødene, tatere, andre raser, mennesker med funksjonshemminger etc. skulle tilintetgjøres og den ariske rase skulle ha fullt herredømme. Paradoksalt nok er det nå noen representanter for jødene som har denne ideologien og som fører videre ideologien til nazistene fra 2. verdenskrig i Gaza.
Jeg vil presisere at jeg ikke støtter angrepet Hamas gjorde mot sivile i Israel 7/10-2023. Men mennesker som har levd under terror, apartheid, trakassering og undertrykking i mange år, blir til slutt desperate og gjør desperate handlinger. Over lang tid er Hamas, også blant norske politikere, kalt en terrororganisasjon. Hamas har aldri vært i andre land og begått terror, slik terrororganisasjoner gjør. De driver en forsvarskamp mot en okkupant. Vi må huske på at Hamas var lovlig valgt i vanlig, lovlig folkeavstemming i Gaza.
Den Internasjonale domstolen, ICJ har vedtatt at Israel må overholde sine forpliktelser og «umiddelbart stanse sin militære offensiv og enhver annen handling ….som kan påføre den palestinske gruppen i Gaza livsbetingelser som vil føre til dens fysiske ødeleggelse, helt eller delvis». Dette har ikke Israel eller USA tatt hensyn til, Israel har fortsatt sin grusomme framferd. Rett etter ICJ-dommen fortsatte de bombingen i Rafah verre enn noen sinne. De retter seg ikke etter lover og domstoler.
I de 2 årene som har gått siden krigen startet, har verdens land og politikere, med noen få unntak, vært som handlingslammet, toet sine hender og kun sett på grusomhetene som utspiller seg i Gaza. Forsøk på våpenhvile og forhandlinger er blitt stemt ned i FN’s Sikkerhetsråd av USA (utenom en våpenhvile), som er Israels nærmeste allierte og forsyner Israel med våpen og alt nødvendig krigsmateriell. I tillegg er EU, særlig Tyskland og Frankrike, Storbritannia og Australia, trofaste støttespillere på Israelsk side. Regjeringen i Norge er handlingslammet og har enda ikke greid å vedta at oljefondet må ut av fasciststaten Israel som driver folkemord.
Håp:
Det som er svært positivt, er at det har vokst fram en massiv grasrotbevegelse over hele verden som er imot folkemordet i Gaza, mange mennesker har gått inn i aktivistgrupper for å kjempe mot folkemordet.
Denne massebevegelsen er viktig for å presse politikere i de forskjellige landene til å ta ansvar og standpunkt mot folkemord og massakrene som utspiller seg i Gaza. I disse internett-tider er det at så mange reiser seg og viser sin motstand mot grusomhetene, en viktig støtte og oppmuntring for Palestinerne som utkjemper sin livs kamp for å fortsette å eksistere.
Der er også profilerte enkeltpersoner som bidrar i denne kampen. En av de viktigste er Fransesca Albanese, FNs spesialrapportør for de okkuperte palestinske territoriene. Hun har dokumentert folkemord og Israels forferdelige framferd i Gaza. Hun er blitt trakassert, truet på livet, utestengt og svartelistet fra USA. Likevel fortsetter hun ærlig og modig sin rapportering om de forferdelige forholdene for sivilbefolkningen.
Hvordan få slutt på folkemordet og stille krigsforbrytere til ansvar:
Lørdag 23. august -25 arrangerte # Protect Palestine en svært viktig offentlig workshop med over 1000 deltagere fra hele verden for å drøfte nødvendigheten av rettslige, moralske og humanitære grunner til å stoppe det pågående folkemordet i Gaza ved bruk av makt. En av hovedtalerne på workshopen var Craig Mokhiber, en internasjonal menneskerettsadvokat og tidligere ansatt i FN. Han sluttet i FN i oktober 2023 med et brev som er blitt internasjonalt kjent, hvor han advarte mot folkemord i Gaza. Han kritiserte den internasjonale reaksjonen på krigen og anbefalte en ny tilnærming til Palestina og Israel, basert på likhet, menneskeretter og internasjonal lov. Han har også skrevet en artikkel som omhandler samme tema: «How the UN could act today to stop the genocide in Palestine». (Mondweiss: News & Opinion about Palestine, Israel & The United States, 27. august 2025).
Graig Mokhiber hevder at FN kan handle i dag og få slutt på folkemordet ved at Generalforsamlingen bruker en lite brukt FN-regel som ikke trenger å ta hensyn til USA’s veto i Sikkerhetsrådet. Den kan medføre militær beskyttelse av det Palestinske folket, hvis vi krever det.
Mokhiber sier at etter 22 måneder med forferdelig blodbad er det 3 ting som er klart:
1. Det israelske regimet vil ikke ende folkemordet frivillig.
2. USAs regjering, Israels viktigste kollaboratør, majoriteten av Israelere og
3. viktige land i Vesten, særlig Storbritannia og Tyskland, i tillegg til en del Arabiske stater i regionen, støtter Israel i folkemordet.
Dette betyr at folkemord og apartheid kun vil bli avsluttet gjennom motstand mot det israelske regimet, ved det Palestinske folkets utholdenhet, gjennom solidaritet fra resten av verden og isolasjon, svekkelse og nedbygging av det israelske regimet. Selv om dette kan være en langvarig kamp, som det var i apartheidregimet i Sør Afrika, er der ting som kan bli gjort nå. Blant annet boykott av Israel, deinvesteringer, sanksjoner, demonstrasjoner, sivil ulydighet, sivile søksmål mot Israelske overgripere og kollaboratører med Israel i våre egne land. Etter krigen ble naziforbrytere jaktet på, fanget og stilt for retten. Det samme kan gjøres med IDF-krigsforbrytere i Gaza-krigen.
I tillegg sier Mokhiber at vi også kan kreve handling for beskyttelse av det palestinske folket.
Uniting For Peace:
Mokhiber viser til resolusjon 377(1)vedtatt i1950, «Uniting For Peace» som gir FN’s Generalforsamling mulighet til å handle når Sikkerhetsrådet er blokkert av veto fra en av dets faste medlemmer, i dette tilfellet USA. Ved hjelp av denne resolusjonen kan FN’s Generalforsamling forme en beskyttelses/freds-styrke ledet av FN og utplassere den i Palestina. En slik styrke vil kunne beskytte sivile, sikre humanitær hjelp, samle dokumentasjon på Israels kriminelle handlinger og hjelpe til med gjenoppbygging.
FN’s Sikkerhetsråd, slik det er oppbygd, ivaretar ikke de som er under okkupasjon, koloniserte eller undertrykt. Slik det er nå går ikke veien til beskyttelse og rettferdighet gjennom Sikkerhetsrådet, men utenom dette organet. Derfor er handling fra FN’s Sikkerhetsråd umulig når det blir dominert av veto fra USA.
Men verden trenger ikke gi opp på tross av USA’s veto. FNs Generalforsamling møtes i løpet av september-25 og kan da bruke Uniting For Peace-resolusjonen for å handle, siden Sikkerhetsrådet ikke er i stand til å gjøre noe på grunn av veto. Denne resolusjonen er også blitt brukt tidligere, og nå er det viktigere enn noen sinne.
Mokhiber foreslår at FNs Generalforsamling kan, under Uniting for Peace- resolusjonen bla. gjøre følgende:
1. Oppfordre alle nasjoner til å innføre sanksjoner og militær embargo mot det Israelske regimet.
2. Å utestenge Israel fra FNs Generalforsamling, slik det ble gjort med apartheidstaten Sør Afrika.
3. Opprette et tribunal for å ta opp Israels krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten, apartheid og folkemod
4. Ta initiativ til en bevæpnet, multinasjonal FN-styrke utplassert i Gaza, etterhvert også på Vestbredden, for å beskytte befolkningen mot angrep fra Israel.
En slik styrke kan handle etter anmodning til FN fra den Palestinske stat: for beskyttelse av sivile, åpne tilgang til Gaza via land og sjø, legge til rette for humanitær hjelp, kartlegge bevis på israelske forbrytelser og assistere i forhold til gjenoppbygging.
Alle disse tiltakene kan bli gjennomført av FNs Generalforsamling med 2/3 flertall, og slik omgå USAs veto i Sikkerhetsrådet. Siden Palestina har bedt om hjelp fra FN, trengs det ingen involvering fra Sikkerhetsrådet etter kapittel 7 for å utplassere en beskyttelses/fredsstyrke. Palestina vil kunne ha full kontroll over når og for hvor lenge styrken skulle være utplassert, og slik hindre frykt for en ny okkupasjon.
Det er svært viktig at den internasjonale domstolen nylig har kommet til at Israel ikke vil ha rett til å nekte, blokkere eller påvirke dette oppdraget og at Israel har ingen autoritet, ingen suverenitet eller rettigheter i Gaza eller Vestbredden.
Juridisk er der ingen hindringer, resolusjon 377 Uniting for Peace har vært brukt flere ganger tidligere av FNs Generalforsamling. ( bla. i Sinai 1956)
Mokhiber understreker at «USA og Israel vil bruke både pisk og gulrot i forsøk på å hindre 2/3 flertall for en hjelpeaksjon med en militær fredsstyrke blir sendt til Gaza for å beskytte innbyggerne. De vil prøve å bestikke eller true stater til å stemme nei, å stemme blankt eller å ikke være til stede under avstemmingen. Verdens stater som er i flertall vil måtte stå fast når de møter trusler fra USA og Israel. Verdens mennesker og pressgrupper må stå fast ved sine krav om beskyttelse og rettferdighet for palestinerne, alle borgere vil se hva de forskjellige landene gjør når det gjelder avstemming for eller mot en militær fredsstyrke for å beskytte palestinerne fra folkemord og utryddelse. Ingen vil kunne gjemme seg bak USAs veto som er blitt gjort så mange ganger før.
Når dette blir vedtatt av FNs Generalforsamling, må beskyttelses/freds-styrken bli utplassert i lufta, på land og sjø, fulgt av internasjonal media og støttet av diplomatiet for å sikre at det israelske regimet og deres vestlige støttespillere må kapituere.»
Verden har en sjanse til å stoppe folkemord og andre forbrytelser mot menneskeheten. Det haster!
1. General Assembly resolution 377(V) is known as the Uniting for peace resolution. Adopted in 1950, the resolution resolves that if the Security Council fails to exercise its responsibility to maintain international peace and security, the General Assembly may call an emergency special session. To date, 11 emergency special sessions have been convened.
The following information comes from the UN General Assembly Resolutions Tables research guide :
Emergency Special Sessions of the General Assembly.
Under the resolution 377A(V), «Uniting for peace», adopted by the General Assembly on 3 November 1950, an emergency special session can be convened within 24 hours:
«Resolves that if the Security Council, because of lack of unanimity of the permanent members, fails to exercise its primary responsibility for the maintenance of international peace and security in any case where there appears to be a threat to the peace, breach of the peace, or act of aggression, the General Assembly shall consider the matter immediately with a view to making appropriate recommendations to Members for collective measures, including in the case of a breach of the peace or act of aggression the use of armed force when necessary, to maintain or restore international peace and security. If not in session at the time, the General Assembly may meet in emergency special session within twenty-four hours of the request therefor. Such emergency special session shall be called if requested by the Security Council on the vote of any seven members, or by a majority of the Members of the United Nations.
Tilleggskommentar til medlemmene i Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet:
Jeg støtter fullt ut forslaget om en væpnet fredsstyrke for å beskytte innbyggerne i Gaza. Vi vil være naive hvis vi tror at den ondskapen som nå utspiller seg i Midt Østen vil kunne bekjempes med fredelige midler. Vi vet at 217 ubevæpnede FN-ansatte er drept i Gaza, dette er det høyeste antall noen sinne. Jeg har ikke vært med så lenge i IKFF, så jeg er litt usikker på hva dere mener om en væpnet fredsstyrke, men ser fram til en god debatt rundt dette.
Anne Marie Kvernevik
0 kommentarer