(1934–2025)

av

Av Ellen Elster, Kari Nes, Gro Standnes 

Natt mellom den 6. og 7. november gikk fredskvinnen Mari Holmboe Ruge ut av livet, 91 år gammel. Rundt seg hadde hun sine tre barn. De og familien har vår dype medfølelse.

I mange år var Mari ryggraden både i Internasjonal kvinneliga for fred og frihet – Norge (IKFF) og i vår internasjonale moderorganisasjon, Women’s International League for Peace and Freedom (WILPF).

21 år gammel kom Mari med i Kvinneligaen i 1955, sammen med Ingrid Eide. Både Mari og Ingrid ble raskt med i styret av organisasjonen. De var begge aktive i det politiske studentmiljøet. Sammen med Johan Galtung startet de Fredsforskningsinstituttet i Oslo (Prio) i 1959.

I en periode på over 30 år hadde Mari gjentatte ganger lederverv i IKFF – Norge. Internasjonalt var hun visepresident i WILPF 1992-1995, og generalsekretær fra 1993–1999. Samtidig var hun med i redaksjonen av Fred og Frihet og publiserte gode, innsiktsfulle artikler. Da hun nærmet seg 90, sluttet hun i redaksjonen, men ble en topp pålitelig korrekturleser, både på rettskrivning og faktasjekking, helt fram til for noen måneder siden.

Problemstillingen kvinner og krig var en av hovedinteressene til Mari. Hun sto i fronten for at kvinner skulle trekkes aktivt med i fredsarbeid og fredsprosesser – fordi dette er nødvendig for varige og sterke fredsavtaler.

Samtidig var hun en innbitt motstander av militær verneplikt for kvinner – fordi dette vil medføre en farlig militarisering av samfunnet.

Hun arbeidet hardt i flere år for å få på plass FNs Sikkerhetsråds resolusjon 1325 – Kvinner, fred og sikkerhet, og da den endelig ble vedtatt i 2000, sørget hun for å få den omsatt til politisk praksis, gjennom seminarer, møter med UD og artikler i Fred og Frihet og i aviser.

Mari var både skuffet og sterkt provosert av at den norske regjeringen brukte denne resolusjonen til å få innført verneplikt for kvinner i 2015, etter at blant andre IKFF hadde holdt stand mot dette helt fra saken ble reist i 1945. Som en av sine forgjengere i IKFF, Marie Lous Mohr, framhevet Mari at fredens sak ikke vant fram via militarismen: Kvinner og menn har plikt til, «ikke bare for deres egen skyld, men i høyere grad for barnas, i alle land å motarbeide militariseringen, som uvegerlig vil føre til krig».

Mari har etterlatt seg viktig dokumentasjon av Kvinneligaens nasjonale og internasjonale historie: «70 år for fred. Internasjonal kvinneliga for fred og frihet 1915–1985» og «Norsk gruppe av Internasjonal kvinneliga for fred og frihet 1915–1940. Et forsøk på internasjonalt samarbeid.»

For Mari ble Kvinneligaen en del av livet gjennom 60 år. Hun brukte sin tid! Innsatsen var preget av et antimilitaristisk helhetsperspektiv, som fortsatt må være levende for oss som er igjen.

Foto: Sissel Henriksen ( fra artikkel i Prio, https://www.prio.org/comments/893)