Intervju med Norges fredsminister Birgit Brock-Utne juni 2026
• Velkommen som ny fredsminister. Hva ønsker du særskilt å sette søkelys på?
Det er mange store problemer i verden i dag, men jeg ønsker særlig å arbeide med ett i min første periode som fredsminister. Det gjelder de tolv amerikanske basene på norsk jord.
Einar Gerhardsens regjering erklærte i 1949, før Norges innmeldingen i NATO, at Norge ikke ville inngå avtaler om åpning av baser for fremmede lands stridskrefter på norsk territorium i fredstid. Dette var et tiltak for å redusere spenning i nordområdene. Denne selvpålagte restriksjonen har blitt regnet som fundamentet i norsk basepolitikk.
• Har Norge gitt opp avspenning’?
Regjeringen la i april 2022 fram «tilleggsavtalen om forsvarssamarbeid mellom Norge og USA». Denne baseavtalen innebar at USA fikk eksklusiv rett til å opprette militærbaser i Norge i fire såkalte «omforente områder». I 2024, vel vitende om at Trump igjen kunne bli USAs president, ble antallet øket til 12. Bare partiene SV og Rødt stemte imot basene.
• Hva er problemet med amerikanske baser?
Disse tolv amerikanske basene, som ikke har noe med NATO å gjøre, bidrar ikke til avspenning eller økt sikkerhet for Norge. Tvert imot kan de -fra russisk side- lett oppfattes som provoserende og truende. De kan bli opplagte bombemål i tilfelle krig. Amerikanske baser i Midtøsten har blitt bombemål for Iran og ikke gitt landene i dette området noe trygghet. Amerikanerne har full kontroll over basene i Norge. På dem gjelder amerikansk jurisdiksjon, ikke norsk. Utenriksminister Espen Barth Eide har nylig sagt at Norge bør reforhandle baseavtalen med USA. Som fredsminister går jeg inn for at avtalen sies opp snarest mulig. Å si opp avtalen om US-baser kan være et deeskalerende tiltak egnet til å skape tillit i naboforholdet til Russland. Hva med en ‘utstrakt hånd’ framfor ‘framskutt avskrekking’?