Intervju med Norges fredsminister februar 2022, L. Stalsberg
Stortinget avviklet sivil verneplikt i 2012 under Jens Stoltenbergs andre regjering – og med dette forsvant også sivilarbeideren fra samfunnet og hverdagen vår. Har du en kommentar til dette?
I år er det 10 år siden sivilarbeideren forsvant. Han tok med seg militærnekteren iblant oss, og ikkevoldsargumentasjonen.
Hver gang man møtte en militærnekter ble man nødt til å tenke over valget hans (det var alltid en «han» den gangen), og levd pasifisme var en del av storsamfunnet og hverdagslivet, for eksempel i ungenes barnehage.
Det var sikkert en stor gevinst for mange enkeltpersoner å slippe dette?
Ja, men vi som storsamfunn tapte på at pasifismen forsvant sammen med dem. Vår tids påståtte «sunne fornuft» og realpolitikk handler om våpen, militære styrker, trusler, teknologi og sterke menn som synes å mene at det enkleste er pistol.
Er samarbeid for fred mer slitsomt?
Fredelige løsninger er ofte atskillig mer komplekst, langsiktig, fullt av dilemmaer. Ordlyden rundt fred er mindre macho og medievennlig enn krigens språk.
Er det å være militærnekter et angrep på venner som velger en militær karriere?
Nei, det er en kritikk av et system som tvinner nasjonalstaten sammen med et militærvesen med den største selvfølge. Det er også en viktig kritikk av militærindustrien. I 2020 er de globale militærutgiftene to tusen milliarder dollar, en økning på 2,6 prosent fra 2019. To tusen milliarder dollar tilsvarer 17.640 milliarder norske kroner/ 17.640.000.000.000 kr. Hvem advarer oss mot alt dette på et prinsipielt nivå i dag og tar et synlig antimilitaristisk standpunkt – og tvinger dagens debatter ut i dilemmaer, dilemmaer som også finnes i pasifismen?
Denne spalten er basert på en tekst som har stått på trykk i Dagsavisen 21.1.22 https://www.dagsavisen.no/debatt/kom mentar/2022/01/21/den-forsvunne- militaernekteren/