Intervju md Norges fredsminister L. Kleiberg juni ’20
Har du erfaring med krig selv, du som er fredsminister?
Som svar vil jeg fortelle historien til min tante Valentina. Hun var krigsveteran og døde i 1994. Da Andre Verdenskrig kom til Russland 22 juni 1941 var hun 18. Hun meldte seg til tjeneste og ble kokk i et feltkjøkken. Det var vanskelig å skaffe brensel. Fire unge kokkejenter måtte gå i mange kilometer for å finne ved til komfyrene. De måtte stå opp lenge før første måltid for soldatene kl 6. De selv fikk bare spise restene etter soldatene hadde spist. Noen ganger var det veldig lite og det er vanskelig å ikke å spise når du er sulten og står ved grytene. Krigens regler var brutale: En jente fikk en kule i hodet etter at hun glemte seg.
Hvordan gikk det med din tanteng hennes ble angrepet av tyske fly. Mange ble drept. Tante ble såret og sendt til sykehus i Leningrad (nå St.Petersburg). Senere begynte hun å jobbe på en artillerifabrikk i byen. Det reddet hennes liv, fordi de som jobbet der fikk mer brød enn byens sivile.
Og etter krigen? St. Petersburg lå i ruiner, og tante jobbet med gjenoppbygging. På dagtid var hun i vanlig arbeid, og etter jobb måtte alle hjelpe med å rydde i ruinhaugene. Slik var unge dager til min tante. Det fantes nesten ikke menn etter krigen og det var vanskelig å få familie og barn. Hun ble alene helle sitt liv.
Jeg har et spørsmål til de som tenker militært i dag: er det en slik ungdomstid dere ønsker for deres barn? Krig ødelegger alt rund seg: menneske liv, naturen, og framtiden til senere generasjoner. Det er en alt for stor pris å betale!