Fredsminister K. Sass er modig nok til å stille de store spørsmålene i forbindelse med vår manglende innsats for å avslutte Ukrainakrigen med forhandlinger. Intervju mars.’23
– Krig er ikke en sivilisert måte å løse konflikter på’ sier du?
– Krig er irrasjonell og uforutsigbar. Krig innebærer mengdevis med lik. Krig betyr at hundretusener av barn blir fratatt sine fedre. Krig betyr voldtekt, sult, kulde, sykdom og død. Krig betyr at en hel generasjon blir påført traumer så alvorlige at det vil ta minst to til tre generasjoner å lege dem igjen. Krig er det verste som kan skje med et menneskelig samfunn. Krig er barbari. Derfor er det skummelt at vår egen deltakelse i Nato-krigføringen i Ukraina blir rasjonalisert slik den gjør, som både fornuftig, moralsk riktig, kontrollerbar, og uten alternativer. Dette skjer uten at mulige konsekvenser av den stadige opptrappingen av krigen, og Nato-alliansen sine bakenforliggende interesser og mål, blir diskutert i tilstrekkelig grad.
-Hva savner du i debatten?
– Krigspropagandaen bidrar til at kritiske røster blir kneblet, fordi det fremstår som illegitimt å stille de store spørsmålene, som disse: Hva er våre krigs-mål? Er det realistisk at en ved hjelp av å sende stadig tyngre våpengreier å presse Russland ut fra hele Ukraina, inkludert Krim? Er det uproblematisk å mene at hundretusener av ukrainerne må være villige til å dø for disse målene? Er det bare den ukrainske regjeringen som kan mene noe om dette, eller har vi selv en plikt til å vurdere hvor mange menneskeliv vi mener at det er verdt å ofre?
–Du frykter at våpenleveransene ikke bidrar til å forkorte krigen og redde menneskeliv?
– Ja, er det ikke mer sannsynlig at flere og tyngre våpen bidrar til å eskalere volden og forlenger krigshandlingene? Hvorfor skjer det ingen forhandlinger nå? Dette er spørsmål som jeg ønsker de folkevalgte i regjeringen og på stortinget svarer på. Fra tidligere kriger vet vi at blodtåken og propagandaen på et tidspunkt kommer til å bryte sammen. Ja, bakrusen vil komme, slik den alltid gjør. Noen politikere vil beklage standpunktet de tok. Andre vil angre i sitt stille sinn. Men da vil mange hundretusener av mennesker allerede være døde.