Kjernekraft og fred

Håvard Kristiansen i Norsk Kjernekraft as avslutter i sitt innlegg 10. januar slik: Enhver som er opptatt av fred og frihet bør altså kjempe for kjernekraft, ikke imot.

India og Pakistan startet med sivil kjernekraft, nå har de atomvåpen. Nord-Korea hadde sluttet seg til Ikkespredningsavtalen for atomvåpen, men trakk seg ut igjen og har nå atomvåpen. Like før jul kom det en melding om at IAEA var bekymret fordi det så ut til at Nord-Korea hadde startet sin andre atomreaktor som blant annet kan produsere plutonium til atomvåpen. Nord-Korea har rett nok bare militære kjernereaktorer. Sør-Korea uttalte i fjor at om de ikke kunne stole på støtte fra USA, måtte de vurdere å utvikle sine egne atomvåpen. De har sivil kjernekraft. Iran har sivil kjernekraft. De mistenkes for å anrike uran til våpenmateriale.

Jeg oppfordrer alle til å lese FFI-rapporten 2015/10688: «Uranets vei til kjernekraft og kjernevåpen – en innføring i kjernefysisk flerbruksteknologi».

Enhver som er opptatt av fred og frihet bør altså ikke kjempe for kjernekraft.