I disse dager får vi vite at det nye Natosenteret (CAOC) har startet innflytningen på flystasjonen i Bodø. Snart skal det være operativt. Dette presenteres som en midlertidig løsning inntil, eller dersom, anlegget på Reitan kan bli en permanent base.
Temaet ble brakt på bane på «Lytring» i Stormen tirsdag den 28 oktober, under tittelen «Verden blir aldri den samme». Her ble det fra salen spurt om hva det mentes med «midlertidig» og hvor lenge midlertidig skulle vare. Svaret som ble gitt ga ingen trygghet til Bodøværingene, ettersom en flytting til Reitan vil innebære enorme kostnader for den norske stat, med mindre NATO tar kostnadene.
Avisa Nordland presenterte problematikken 16.oktober under overskrift: «Må svare for Bodø som bombemål». Det ble henvist til en utspørring av forsvarsminister Tore Sandvik i Stortingets spørretime. Han ble også stilt spørsmål om mulig brudd på folkeretten ved at Bodø by blir et legitimt bombemål ved denne etableringen.
Beslutningen om å legge COAC- senteret til Bodø har foregått i hurtig tempo og delvis i stillhet. Fra det ble vedtatt av Bodø bystyre i mars til det pr i dag er innflyttet, er det gått et halvt år. De færreste av innbyggerne har fått ta del i beslutningsprosessen. Ja kanskje er det noen som ikke vet om det en gang?
En så alvorlig sak burde ikke vært avgjort «på kammerset». Så langt har det hovedsakelig vært reklamert for at dette gir flere arbeidsplasser til Bodø, noe som vil gi mere penger i kommunekassa. Lite har vært skrevet og sagt om farene ved å plassere senteret så tett opp til bykjernen. Skjønt risikoen er stor enten det skulle bli liggende permanent i bykjernen eller bli flyttet til Reitan. Et CAOC- senter vil svært sannsynlig være et fristende bombemål for de som anser Norge og NATO som fiender.
Er det virkelig slik at alle bodøværingene ønsker seg dette senteret? Er det ikke på tide at Bodø kommunes befolkning får grundig informasjon om sikkerhetsutfordringen denne etableringen innebærer?
Vår bekymring handler også om at mange midlertidige forordninger gjerne ender opp som permanente løsninger. Er det ikke rimelig at vi blir spurt?
Kirsten Limstrand
Inger Lise Svendsen
Sissel Baraa
Medlemmer i Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet