På Haakonsvern orlogsstasjon utenfor Bergen kan en fra tid til annen se amerikanske atomubåter til kai. Hva skjer om de får reaktorhavari, eller går på grunn? Dette spørsmålet stiller Susanne Urban i Internasjonal kvinneliga for fred og frihet (IKFF) seg i dag, når hun tar til gatene for å demonstrere mot det de anser er brudd på den norske basepolitiske linja siden 1949. Den sier at vi ikke skal ha utenlandske militærbaser i Norge.
– Vi vil stenge basene og ikke være bombebål, sier Urban.
Demonstrasjonen skal skje i samarbeid med 15 andre organisasjoner, med blant andre LO i Bergen, SV, Rødt og Norsk fredsråd, Antikrigs-initiativet og Norsk Folkehjelp. Det skjer på Den internasjonale dagen for å stenge USAs utplasserte militærbaser i verden – Global Day of Action to Close Military Bases.
Fra fire til tolv
I 2021 styrket Norge forsvarssamarbeidet med USA og ga dem tilgang til såkalte «omforente områder». Med det fikk amerikanerne «uhindret tilgang» til å drive militær aktivitet på norsk territorium, ved å utplassere militært personell, støttepersonell og militært utstyr på gitte områder. Dette omfatter også å la ubåter bygget for å kunne bære atomvåpen, anløpe havner og seile i norske farvann. Opprinnelig ble det etablert fire slike omforente områder, men med forsvarsforliket på Stortinget i 2024 ble antallet utvidet til hele tolv baser, deriblant Haakonsvern, som er Nord-Europas største marinebase.
Kjøper ikke forklaringen
I januar sa statssekretær i Utenriksdepartementet Andreas Motzfeldt Kravik til Klassekampen at avtalen med USA inneholder en rekke sikkerhetsventiler. Blant annet at vi kan nekte amerikanerne tilgang dersom samarbeidet mellom Norge og USA skjærer seg. Den forklaringen kjøper ikke Urban.
– Det virker veldig hult. Avtalen sier at Norge ikke kan føre kontroll med amerikansk aktivitet, eller borde fartøy, uten etter USAs samtykke, og at tvister skal løses av amerikansk rett. I tillegg til at baseavtalene bidrar til eskalering av våpenkappløpet mellom stormaktene, mener IKFF og Urban at basene vil få store miljømessige konsekvenser lokalt.
– Det er intet krav om at amerikanerne rydder opp etter seg, og vi får heller ikke innsyn i hva de lagrer. Vi er bekymret for miljøforurensning fra kjemikalier og stråling.