Oslo, 22.april 2026

Til   Utenriksdepartementet v/seksjon for FN-politikk

Fra Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet, Norge                         

Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet, Norge/IKFF takker for samtalemøtet 9. april 2026 om reform av FN/FN80 og for muligheten til å sende inn våre synspunkter skriftlig. Vi håper på mange flere slike dialogmøter, gjerne med mulighet til å gå mer i dybden. Det er et stort behov for å styrke samhandlingen mellom sivilsamfunnet og nasjonale og internasjonale myndigheter. FN-pakten starter med “We, the peoples..” , en visjon for FN som bør styrkes, slik at folk får større innflytelse over hvordan fremtidens samfunn kan bygges.

Verdenssituasjonen ved FNs 80-årsjubileum er mer truende noen gang.

Under presentasjonen av rapporten The Security we need, for FNs generalforsamling i september 2025, holdt generalsekretær Antonio Guterres en alvorsappell til medlemsstatene om å bidra til en nødvendig snuoperasjon, ved å tenke nytt og omfordele globale investeringer vekk fra usikkerhet og  til den sikkerhet verden virkelig trenger:

Teksten i denne rapporten avslører en brutal virkelighet: Verden bruker langt mer på å føre krig enn på å bygge fred. I 2024 økte de globale militærutgiftene til rekordhøye 2.700 milliarder dollar, som er over 27.000 milliarder norske kroner. Det er nesten tretten ganger mer enn den offisielle utviklingshjelpen fra verdens rikeste land – og 750 ganger FNs ordinære budsjett. Samtidig er vårt felles løfte om bærekraftig utvikling i fare. Bare ett av fem bærekraftsmål er på riktig vei. Finansieringsgapet øker – og det gjør også kostnadene ved å ikke handle.

I rapporten anbefaler FN en ny global kontrakt for fred:

-Reduser militærutgiftene og omdiriger ressursene til sosial og økologisk utvikling.
-Reguler våpenindustrien og forby krigsprofitt.
-Styrk internasjonalt samarbeid om konfliktforebygging, klima og rettferdig handel.
-Bygg sikkerhet nedenfra, basert på menneskerettighetene og sosial rettferdighet.

FN – med sine 193 medlemsland, som i praksis utgjør nesten alle verdens anerkjente stater, bærer i seg potensialet til å skape verdensfred ved et felles nedrustningsprogram – slik Generalsekretæren anbefaler. FN gir det normative grunnlaget for samkvem mellom land med lover og regler for å unngå at det er de sterkeste som rår. FN gir det etiske grunnlag og de moralske forpliktelsene som hjelper oss til å se ulike kulturer og folk som del av et mangfoldig og større hele hvor vi alle er forankret både i egen kultur og i verdenssamfunnet.

På bakgrunn av dette vil Internasjonal kvinneliga for fred og frihet – Norge anbefale følgende:

1. Gi topp prioritet til FNs hovedmandat, aldri mer krig (ikke minst paragraf 1, 2 og 33 i FN- Pakten). 

• Bidra til at stormaktene ikke får blokkere FNs fredspolitiske arbeid med sitt veto, ved å insistere på implementering av FN paktens paragraf 27.3 om at et land som er involvert i en konflikt skal unngå å bruke veto. Bidra til at det blir etisk uholdbart å legge ned veto som hindrer FN i å prøve å stoppe folkemord. Støtt den pågående prosess om å gi Hovedforsamlingen mer innflytelse i spørsmål om fred og sikkerhet (bl.a. Lichtenstein-initiativet og det fransk-meksikanske initiativet). Å fremme et mer geografisk rettferdig medlemskap i Sikkerhetsrådet vil også være nyttig i denne sammenheng.

• Bidra til at FN-pakten og Menneskerettighetserklæringen ikke blir underminert av de som systematisk søker etter smutthullene.

• Bidra fra Norges store budsjettoverskudd til å kompensere de tapene som FN nå lider, spesielt rettet mot de organer og institusjoner innenfor FN systemet som direkte jobber med å forhindre væpnede konflikter, styrke menneskerettighetene, fredsbygging og tiltak som fremmer en bred forståelse av viktigheten av fredskultur slik det er definert i UNESCO og FN-vedtak og program. Det er en dårlig investering i fremtiden å bruke så mye av disse midlene til opprustning og krig. Flytt derfor penger fra militarisering til fredsbygging!

• Frem forslag i FN om årlige fredskonferanser hvor sivilsamfunnet også er godt representert, gjerne arrangert i Norge eller (del)finansiert av Norge. Det vil kunne bidra til også å restituere synet på Norge som fredsnasjon.

• Øk engasjementet i og støtten til FNs fredsbevarende styrker, som eksempelvis for lengst burde vært inne øst i Ukraina og i Israel/Palestina,

• Støtt aktivt Menneskerettighetsrådet, Den Internasjonale Domstolen/ICJ og Den internasjonale Krigsforbryterdomstolen/ICC. Det er behov for en modigere og mer effektiv implementeringen både av internasjonal lov og menneskerettighetene, gjerne satt opp mot den såkalte “rules based world order” som stormaktene, de multinasjonale selskapene og tekno-gigantene bruker til å fremme egne interesser.

• Gi ekstra støtte til det langsiktige, faglige, forebyggende arbeidet spesielt i FNs særorganisasjoner, for det meste situert i Europa, og bidra til å unngå at fond og program, for det meste situert i USA, dupliserer arbeidet. 

• Gi støtte til en sterk og modig kandidat som ny generalsekretær for FN, gjerne fra sør, gjerne fra et nøytralt land, gjerne en kvinne (for første gang) som også våger å stå opp mot stormaktenes/de fem faste setenes (P5) misbruk av veto-retten i Sikkerhetsrådet. 

1. Bidra i FN til en forsterket fredsarkitektur for de ulike regionene i verden.

FN - fredsbevegelsens største suksess.

FN er fredsbevegelsens største suksess, ja, et bolverk mot maktovertramp.

FN med sine kunnskapsbaser og oppdaterte statistikk og analyser hjelper land til innsikt og til å utvikle ulike deler av samfunnet, ikke minst gjelder det særorganisasjonenes arbeid, som WHO, ILO, UNESCO. FN er verdens eneste møteplass hvor alle politiske ledere kan fremme sine saker og drøfte seg ut av konfrontasjoner. FN er også den eneste instans som kan bidra til en generell og allmenn nedrustning, inklusive når det gjelder masseødeleggelsesvåpen, ikke minst atomvåpen.  FN har et maskineri for nødhjelp, til hjelp med koordinering av humanitær innsats når vi ikke har maktet å forhindre krig, nød og naturkatastrofer.

Vi er derfor dypt bekymret over at flere land, det globale nord generelt, og USA spesielt, vanskeliggjør FNs arbeid både politisk, økonomisk og praktisk.

Effektivisering og økonomisk reform må ikke bli viktigst

IKFF er gjerne med på å diskutere reformforslag, som blant annet er presentert i FN80 dokumentet, men disse reformforslagene må ikke medføre et ytterligere økonomiske strupetak på en organisasjon i en prekær situasjon med akutte likviditetsvansker. Noe som delvis følger av at medlemsland ikke ser seg råd til å betale sin medlemsavgift, eller prioriterer å bygge militær styrke fremfor å styrke multilateralt samarbeid og internasjonalt diplomati. Det at USA, som den største bidragsyteren, har valgt å forlate en rekke FN organisasjoner som UNESCO, Verdens Helseorganisasjon, Menneskerettighetsrådet og UNWRA gjør situasjonen ekstra uholdbar.

Reformforslagene synes utarbeidet primært ut fra den akutte situasjon FN er i, med fare for å miste rundt 20% av sine midler, mer enn ut fra et behov for å vurdere hvordan organisasjonen skal kunne beholde sin styrke og relevans i en geopolitisk kompleks og vanskelig situasjon hvor de største aktørene ikke respekterer de spillereglene. Risikoen er at jungelens lov får overtak. Selvsagt er det viktig å effektivisere FNs arbeid så godt som mulig, rett og slett for å sørge for at organisasjonen overlever den aktuelle krisen. Men innskrenkinger, sammenslåinger og avskjedigelser kan føre til et mindre robust FN, uten mulighet til forholde seg til de store utfordringene verden står overfor ikke minst når det gjelder fred og sikkerhet, miljø og naturmangfold og ulikhet. Bærekraftsmålene, som alle FNs medlemslands ble enige om å prioritere, er på sultekur og prognosene antyder en realisering på under 20 %. Med dagens utvikling synes det ikke lenger å være noe håp om at de skal kunne realiseres innen fristen i 2030, verken det å få bort fattigdom, sult eller ulikhet.

Skape fred med fredelige midler

For oss, er det aller mest bekymringsfulle i dagens situasjon at hovedhensikten med FN, det å skape fred med fredelige midler og hindre at fremtidige generasjoner må oppleve krigens gru, ikke lenger synes å være en prioritet blant toneangivende land. Den uhyrlige økningen i militær opprustning, som dokumentert i SIPRIs årlige rapporter, denne troen på at “våpen er veien til fred”, denne normaliseringen av krig, sågar inkludert lefling med bruk av atomvåpen, underminerer selve eksistensgrunnlaget til FN. Uten fred, ingen sunn utvikling; uten fred, ingen realisering av menneskerettighetene; uten fred ingen forbedring i klima og miljøsituasjonen. Når krig og krigsforberedelser får ta overhånd over fredsforberedelser; krigsferd over velferd; konfrontasjon og polarisering over samarbeid, blir den fredelige, rettferdige, samarbeidende verden de aller fleste ønsker seg og som FN er garantisten for, en fjern drøm.

Norge og FN

At Norge så sterkt prioriterer militær opprustning hjemme og ute og gir ekstra støtte til WTO, Verdensbanken og IMF/Det internasjonale Pengefondet som er organisasjoner hvor pengemakta rår, istedenfor til FN hvor hvert medlemslands stemme i alle fall i prinsippet skal være like mye verdt, er vanskelig å forstå, spesielt i den aktuelle situasjonen.

Norge - og Norden - var en gang kjent for å ville bygge sin sikkerhet på et sterkt velferdssystem hjemme, for å bidra sjenerøst til internasjonal solidaritet med folk i nød, og å fremme et sterkt og handlekraftig FN. Disse idealene må fremmes igjen! Uten et vedvarende og seriøst fredsarbeid og forebygging av bruk av vold, risikerer vi at FN blir tvunget til å (fortsette å) bruke en uforholdsmessig stor del av sine ressurser på nødhjelpsarbeid i stedet for langsiktig humanistisk arbeid for folk og planet.

Kanskje kan vi la oss inspirere av den britiske utdanningsministeren Ellen Wilkinson som ved etableringen av UNESCO sa: “Now we are met together, workers in education, in scientific research and in the varied fields of culture. We represent those who teach, those who discover, those who write, and those who express their inspiration in music or in art. We have a high responsibility for entrusted to us is the task of creating some part – and not the least important part – of that structure on which rest our hopes for the future of mankind. It is for us to clear the channels through which may flow from nation to nation the streams of knowledge and thought, of truth and beauty which are the foundations of true civilization”.   

Vennlig hilsen

Ingeborg Breines                                                                 Kari Nes

Leder  IKFF                                                                          Leder i Internasjonalt utvalg i IKFF