Alarmklokkene har ringt over lang tid. Israel bryter alle internasjonale regler og vanlig anstendig oppførsel. De bomber skoler, sykehus, flyktningeleire, hjelpearbeidere - alle. De stenger FNs Generalsekretær ute, forbyr både FNs hjelpeorganisasjon for Palestina og FNs spesialrapportør for de palestinske områdene adgang til Gaza. De respekterer ikke FN-pakten, FN Domstolen eller ICC/Den internasjonale krigsforbryter domstolen. Selv om den endelige juridiske dommen om folkemord ennå ikke er tatt, er den etiske dommen for lengst fattet.
Her, i den tidligere fredsnasjonen, må det et oppslag i en større borgerlig avis til, før lyden av alarmklokkene begynner å trenge inn. Hvem er den skyldige i økonomisk profitabel involvering med Israels krigsmaskineri? Finansministeren og Finansdepartementet, Oljefondets leder eller Etikkrådet? For alle som følger med har det over lang tid vært en svært beklemmende følelse av dobbelmoral i hvordan Norge har reagert henholdsvis overfor Russland og Israel. Når vi har kaptes med USA og EU i å innføre drakoniske sanksjoner mot Russland, har det samme ikke vært gjort mot Israel, ei heller mot USA, som er den største bidragsyteren til uhyrlighetene. Vel har Norge støttet UNWRA, vel har vi anerkjent Palestina, men vi har ikke brutt den bilaterale handelsavtalen med Israel og ikke trukket Oljefondet ut, ergo tillater vi det bestialske, pågående folkemordet. Når Fransesca Albanese skriver til den norske regjering om at FNs Folkemordkonvensjon gjør alle skyldige som ikke forebygger eller prøver å stanse et folkemord, har det blitt møtt med likegyldighet.
Det er vanskelig å forstå og tolke hva som ligger bak Norges oppførsel. Er det gammel entusiasme for det som en gang så ut som, eller ble presentert som, et intensjonalt konstruktivt prosjekt i ørkenen hvor folk fra mange land skulle bygge oaser og vennskap? Er det arven fra Trygve Lies involvering i å etablere en stat for de forfulgte jødene? Er det dårlig samvittighet for hvordan også vi oppførte oss mot jødene? Er det erkjennelse av, og mulig anger for, vår deltakelse i å gjøre Israel til en atommakt? Eller er det først og fremst trykket fra USA om å være på lag, være underdanig? Eller er det en ren makt sak, gutta som ønsker å være sammen med gutta i Nato og i andre organisasjoner som prøver å opprettholde vestlig hegemoni, politisk, militært og økonomisk, koste hva det koste vil? Og ikke misforstå, jeg tror ikke et øyeblikk at en borgerlig regjering ville gjøre det noe bedre, absolutt ikke. Men det føles ekstra vondt når det er sosialdemokratiet som oppfører seg som storkapitalismens og krigsentusiasmens håndhevere.
Det er særdeles ubehagelig å være vitne til hvordan det norske folks sparepenger, dette enorme berget av penger, brukes til mer profitt og til krig; at vi satser på krigsferd i stedet for velferd- hjemme og ute, fordi det er lønnsomt, så kalt. Hvorfor i all verden skal Oljefondet ha som hoved mandat å tjene mye mer penger? Hovedmålet burde være å investere i prosjekter som gjør verden bedre, i FN, i klima, miljø og naturprosjekter, i kultur og utdanning, i fred, nedrustning, diplomati og samarbeid mellom land og folk. Det ville vi alle tjene på. Vi trenger Oljefondets midler til å bli et foregangsland, en inspirator, for en bedre verden. Vi vet godt hvordan en slik verden ser ut hvis vi klarer å komme oss ut av det militariseringsgrepet som beleirer våre hoder og hjerter.
Den eneste banken i Norge som har forbud mot investering i våpenproduksjon er Cultura Bank. De har også et klart samfunnsengasjement. La de overta Oljefondet så snart som mulig.
Ingeborg Breines
0 Kommentarer