Omleggingen av det norske militæret medfører at vi skal satse på å føre kriger om ressurser utenfor landets grenser sammen med allierte i NATO. Vi skal samarbeide først og fremst med utvalgte stormakter som USA og Storbritannia som prioriterer angrepspolitikk for å oppnå sine mål. Vi forventes gjennom bilaterale avtaler eller gjennom NATO å være med på de angrep som stormakten USA og dets nære støttespillere synes de har behov for. Begrunnelsene for å angripe Iraks folk og land var uredelige. Krigen var folkerettstridig og var en ren maktdemonstrasjon for å skaffe angriperne økonomiske fordeler og ressursmålet var olje.
Vår nåværende forsvarsminister trenger ikke å presses for å bli med på forkjøpskriger i fjerne land, hun synes alt som kreves eller forventes av NATO-medlemmet Norge er greit og smiler vakkert når hun vinker soldatene av gårde til krigsområder, på våre vegne. Hun er dessuten kandidat til generalsekretærstillingen i NATO. Men det norske militære forsvar tjener ikke den norske befolkningens interesser og er en trussel mot naturgrunnlaget og ressursene våre.