Fred og frihet nr 4 2002

Tsjetsjenia har igjen blitt førstesideoppslag i media. Denne gangen på grunn av gisselaksjonen i et teater i Moskva. En bortgjemt og bortglemt krig ble dratt fram i lyset. Etter at de russiske soldatene trengte seg inn i teateret med gass som tok livet av noe i overkant av 100 personer, var det ikke mer å skrive om, og vi var tilbake til vår lille hjemlige hverdag og kampen om budsjettet.Gisselaksjonen kan sees på som et resultat av manglende vestlig innblanding etter mange år med krig og direkte trakassering av det tsjetsjenske folket. Vi har sett det mange ganger før andre steder. Store deler av Afrika står i brann. Tiltakene for å hindre eller å stoppe krigene er minimale i forhold til tiltakene for å vedlikeholde dem, nemlig de vestlige interessene i å sikre seg kontinentets ressursrikdom. Vi så det også i Kosovo hvor den albanske befolkningen og dets ledere bønnfalte Vesten om hjelp, mens de overlevde hverdagen med undertrykkelse og forfølgelse gjennom ikkevoldelige aksjoner og etablering av alternative institusjoner. Men det er grenser for folks tålmodighet. UCK, den kosovoalbanske geriljaen, fikk voksende oppslutning og dermed var den voldelige konflikten et faktum.