Dette er paroleforslaget IKFF fikk med i årets 8.marstog, men hva menes med dette utsagnet?
I 2012 ble det brukt 8.000,- kroner per nordmann til forsvaret. Dette har ikke gjort oss tryggere. Norske styrker i Afghanistan har økt fokus på Norge som en alliert til USA. Det å engasjere seg i krig gjør ikke verden til et fredligere sted. 3.423 allierte soldater – hvorav av 10 norske – er døde. Afghanske sivile tap er estimert til 16.725 døde, og Taliban har mistet over 12 000 soldater. Krigen har til nå kostet over 32 000 menneskeliv. Fred er billigere på mange måter.
Norge er en krigsprofitør
«Forsvarsdepartementet arbeider aktivt for at norsk forsvarsindustri skal komme i betraktning som underleverandør ved større materiellkjøp fra utlandet. Gjennom slikt industrisamarbeid har norske og utenlandske bedrifter i fellesskap bidratt til ny teknologiutvikling, produksjon og viktig verdiskapning.» (Meld. St. 49 (2012-2013))
«Verdiskapningen» de omtaler er død og krig i vårt navn. Den norske regjeringen ønsker å fortsette å produsere våpen som dreper folk og produsere utstyr som brukes til undertrykking. Om Norge vil være en fredsnasjon burde vi avvikle norsk forsvarsindustri, og begynne å utdanne folk til å skape fred. Selvfølgelig vil det bli vanskelig, men det er fult mulig. Om vi legger om tankegangen, og bestemmer oss for at vår forsvarsindustri skal ha et sivilt bruksområde i krisetid, vil fredsnasjonen begynne å få sitt på det tørre.
«I forhold til i 2011, var det i 2012 en økning i verdien av den totale eksporten på om lag 687 millioner (18 %). Den samlede verdien av eksporten i 2012 var i underkant av 4,6 milliarder kroner, hvorav nær 3,9 milliarder utgjorde salg av militære varer.» (Meld. St. 49 (2012-2013))
Forsvarsbudsjettene har en tendens til å øke i nedgangstider. Hemmelighold gjør overtredelse av miljøvernlovgivning i forsvarsindustrien vanskelig å overvåke.
Fokus fra nasjonal sikkerhet til personlig sikkerhet
Fred er en metode. Hva kan du gjøre? Du kan stille spørsmålstegn ved hvilke bedrifter i ditt nærmiljø som produserer våpen eller er underleverandør, og som dermed nyter godt av forsvarsbudsjettet. Krigsindustrien må legges om. Dagens kriger handler om stadig minkende ressurser, og da burde vi begynne å redusere forbruket, også av forsvarsmateriell. Når du ser at forsvaret blir fremstilt som noe livsnødvendig still deg spørsmålet om ikke det sivile samfunnet kunne løst denne oppgaven? Vær med på å se sammenhengen mellom norsk våpenindustri og norsk politikk i utlandet. Norge bruker mye penger på å promotere, markedsføre og garantere for norsk salg av våpen og våpenutstyr. Dette er ikke en fredsnasjon verdig. Det finnes i dag nok våpen og ammunisjon til å ta liv av alt liv på jorda flere ganger. Vi må ruste ned. Jody William forteller om dette i sin TEDtalk her.
Hva er fremtidens trusler?
Miljøødeleggelser, sultkatastrofer og krig kan i fremtiden gi massive folkevandringer. Vi må gjøre livet levelig for folk der de er. Vi trenger et sivilt forsvar fordi vi trenger å kunne mobiliserte i tilfelle naturkatastrofer. Vi trenger en hel masse utstyr som i dag har militære bruksområder. Vi må begynne å ta inn over oss at vi lever på en planet med begrenset plass og ressurser. Usosial og farlig adferd er noe som må håndteres uten bruk av vold. Det blir som å se noen vifte med et våpen når du sitter i et fly på 10 000 fot; Du blir ikke noe tryggere om flere begynner å vifte med våpen.
I miljøkampen må ikke bare CO2 og temperaturrøkning være i søkelyset. Vi må også se på ressursbruken vi promoterer. Holder vi frem slik vi turer er det vanskelig å se hvordan jordas ressurser i lengden skal kunne dekke behovene til de 7 milliarder menneskene vi er på jorden i dag. Vi blir stadig flere. Hva med i morgen? Det er svært mye å hente på generell nedrusting og en omlegging av krigsindustrien.
Vi i Internasjonal kvinneliga for fred og frihet har siden 1915 arbeidet for en generell nedrustning, og har vært pådriver i arbeidet med FN som en garantist for en rettferdig verdensorden.
Fatt mot!
Dette skrev Gertude Baer i 1950 om hva som skal til:
The generation which was instrumental in founding the Women’s International League for Peace and Freedom has gone from us, alas, or retired from active work. We loved, revered and followed the noble pioneers because they were bold and daring in the serious crises of their time. Their actions were marked by great moral courage – a distinction as rare then as it is to – day when mediocrity thrives on the mediocrity and cowardice of the many who are neither able nor willing to cope with the complex and perplexing tasks of our epoch.
Moral courage means many things.
It means that intellectual and moral independence which accomplishes the task whatever the odds against it.
It means freedom from the shackles of fear and fickleness, bigotry and hypocrisy.
It means that boldness of imagination which conceives ways and means of action not dreamed of by the many.
It means the determination to express one’s conviction even if ridiculed by those who call themselves friends.
It means that clarity of mind which knows how to distinguish between right and wrong without waiting for other to take their stand.
It means the fight for and the defense of Right wherever and in whatever form it presents itself even if nobody else is willing and morally strong enough to stand by.
Silence in the face of evil is often connivance with evil. The conspiracy of silence may even be worse than evil itself because that conspiracy often stems from the desire not to know.
Moral courage is not afraid of the truth. It seek the truth, never hushes it up Moral courage means that integrity of character which inspires confidence and purifies the air like a good breeze that clears away musty smells.
Moral courage disperses the stifling fog that rises from the poisonous morass of hearsay, rumors, suspicion, lies and slander and breeds the dangerous mass hysteria which may so easily lead to the suppression of democratic liberties, to mob violence and even to war.
A person of moral courage is spontaneous. Spontaneity springs from generosity and nobility of heart and mind, Nature’s most blessed gifts.
Moral courage may engender moral courage; but its mainspring will always be the rare personality which relies on its own resources.
The frequent statement is that the individual can do nothing to stem the tide of hysteria proves that the crisis of our time is not only a crisis of society. It is a crisis also, a test of the conscience of the individual, of each individual.
(Moral Courage by Gertrude Baer, Secretary General of WILPF, Published by The Women’s International League for Peace and Freedom in PAX INTERNATIONAL, May/June 1950.)
Afghansk jente på vei til skolen i 2012.
Av Elisabeth Kristiansen
IKFF, Oslo og Akershus
Februar 2014
