Først av alt trengs våpenstillstand. Våpenstillstand må følges av løftet om at alle parter innlemmes i den videre prosessen med å bygge et demokratisk samfunn basert på internasjonal lov. Det er den klare lærdommen fra både Irland og Colombia, der er de militante organisasjonene – henholdsvis IRA og Farc – er en del av dagens politiske landskap.
Så trengs en ny visjon: En seksstatsløsning for en fredelig transformasjon av Israel/Palestina-konflikten er forslaget til Johan Galtung, fredsforskningens nestor. Galtung bygger på en viktig erkjennelse: For å løse fastlåste konflikter må det tilføres et nytt element, en ny tankegang. Det var det som skjedde etter andre verdenskrig i Europa: Seks land (Belgia, Nederland, Luxembourg, Frankrike, Italia og Vest-Tyskland) undertegnet Romatraktaten om opprettelsen av EEC – European Economic Community. Land som hadde vært dødsfiender, ble dermed med på samarbeidsprosjektet som senere ble til den Europeiske Unionen, EU.
«Kanskje en konføderasjon kan bli vurdert som reell en mulighet?»
En seksstatsløsning for Midtøsten basert på modellen til Det europeiske fellesskap slik den ble opprettet i 1958, betyr et samfunn som inkluderer Libanon, Syria, Palestina, Jordan og Egypt sammen med Israel. Disse nabolandene ville dermed bli brakt inn i felles samarbeid og dialog, med felles infrastruktur for vann, transport og handel. Like rettigheter for palestinere og israelere i det samme området blir en nøkkel til fred i denne konflikten. FN må styrkes for å bli i stand til å påse at folkeretten blir håndhevet.
Robert Mood tør å sette bjella på katten i sin kronikk «Midtøsten etter krigen» (Forsvarets Forum 22. november 2023): «[…] internasjonale politiske ledere, i all sin avmakt, søker tilflukt bak en urealistisk tostatsløsning som eneste utgangspunkt for veien videre.» Det er viktig å se etter flere utgangspunkt for veien videre. Kanskje en konføderasjon – bo hvor du vil uansett hvem du er, men stemmerett bare i den ene staten – kan bli vurdert som en reell en mulighet?