Aktuelle atomspørsmålDager Munch

Det finnes så lite lett tilgjengelig informasjon. Avisene skriver ikke om disse tingene. Derfor forsøker jeg å formidle litt av det jeg leser på de faste nettstedene og tidsskriftene jeg følger med på. Det står henvisninger under alle nyhetssakene.

September 2013

Fukushima – status september 2013

Bakgrunn

Den 11. mars 2011 ødela et kraftig og langvarig jordskjelv, etterfølgt av en 1000- års tsunami, store deler av kysten i Tohoku som ligger i nordøst på Japans største øy, Honshu.

Dette førte blant annet til at 14 reaktorer på fire atomkraftstasjoner ved Stillehavskysten ble skadet.

Fra nord til sør var det

Fire av de seks reaktorene i Fukushima Daiichi ble helt ødelagte, med tre kjernenedsmeltinger, skade på basseng med brukt reaktorbrensel og utslipp av store mengder radioaktivitet til luft og sjø. De andre ti reaktorene unnslapp kjernenedsmelting og radioaktive utslipp på grunn av en serie med heldige omstendigheter. De har likevel så store skader at det er lite sannsynlig at de blir tatt i bruk igjen. Et annet hell i uhellet var at gjenvinningsanlegget Rokkasho, ikke fikk store skader.  Anlegget mistet all ytre strømtilførsel, men nødgeneratorene virket som de skulle og hindret oppvarming av det flytene høyradioaktive avfallet og store utslipp av radioaktive stoff. Anlegget er ikke i ordinær drift.

Vannlekkasjer

To år etter trippel-kjernenedsmeltingen er Fukushima Daiichi atomkraftverk truet av en ny krise. Nylig ble det meldt i alle medier om en stor lekkasje av høyradioaktivt vann ut i Stillehavet. Ferskvann tilsatt nøytron-absorberende bor blir pumpet inn i primærtankene og lekker så inn i sekundærtankene gjennom hull og sprekker og videre til turbinbygningene etter å ha kjølt ned det smeltede brennstoffet, som en ikke kjenner form og utbredelse på.

Reaktorene i Fukushima bruker vann som kjølevæske. Dette er en prinsippskisse av en slik reaktortype. Klikk på forstørrelsesglass for større bilde! (Figur: David C. Synnott, Creative Commons, se lisens)

Reaktorene i Fukushima bruker vann som kjølevæske. Dette er en prinsippskisse av en slik reaktortype. Klikk på forstørrelsesglass for større bilde! (Figur: David C. Synnott, Creative Commons, se lisens)

Det vannet som ikke forsvinner til jord og sjø eller blir liggende på bunnen i tankene blir samlet opp og sendt gjennom et filtersystem for å redusere radioaktiviteten før det resirkuleres tilbake til reaktorene. Dette systemet vasker ut radionuklider fra de ødelagte reaktorene og forurenser dermed omgivelsene og havet. Men denne injeksjonen av vann må fortsette for å hindre at reaktorkjernene blir overopphetet, noe som ville føre til videre nedsmelting og i verste fall danne en kritisk masse. I mai 2013 var denne vannkretsen 4 km lang og mange deler av den består enda av dårlig materiale som ble konstruert som kriseløsning i mars 2011. Arbeiderne på område er hele tiden opptatt med å tette hull og lekkasjer.

Japans atom-vaktbikkje Nuclear Regulation Authority (NRA) oppgraderte de nå påviste vannlekkasjene fra 1 til 3 på INES-skalaen for atomulykker. De som har arbeidet med stabilisering og opprydding i Fukushima i disse årene etter ulykken har hele tiden fryktet vannlekkasjer og nye jordskjelv eller etterskjelv.  Ettersom reaktorkjernene i reaktor 1, 2, 3 har smeltet gjennom både reaktortankene og beskyttelsestankene er det normale kjølesystemet ødelagt.

Lekkasjene har flere årsaker

Reaktorene ligger slik i landskapet at grunnvann fra åssidene omkring flyter inn i reaktorbygningene gjennom ødelagte vegger og gulv. Når det renner ut er det radioaktivt forurenset. Grunnvanninntrengningen til alle tre reaktorene er antatt å være 400 tonn per dag. Det vannet som blir pumpet inn for å kjøle utgjør 360 tonn per dag. Det vannet som er for radioaktivt til å brukes igjen til kjøling blir samlet på tanker.

Så langt er det samlet opp radioaktivt vann som tilsvarer 112 olympiske svømmebasseng eller 380 000 tonn. Nå planlegger selskapet TEPCO som eier kraftverket, å hogge ned skog for å lage plass til flere hundre nye tanker.  De regner med at om to år vil behovet ha vokst til 600 000 tonn. Nylig startet de et testanlegg for å rense vannet med et filter som skal være i stand til å fjerne det meste av 62 radioaktive stoffer, men ikke tritium (radioaktivt hydrogen).

Planen videre var at vannet deretter skulle dumpes i havet. Men dette har befolkningen protestert mot. Vannet vil inneholde blant annet små rester av cesium, strontium, uran og plutonium og 100 ganger så mye tritium som blir frigitt fra atomkraftverk i vanlig drift. Men de siste meldingene som kommer nå sier at TEPCO likevel planlegger å slippe radioaktivt vann ut i Stillehavet. Det er nylig blitt målt 1800 mSv/time nær bunnen av en vanntank. Det betyr at et opphold nær tanken vil gi dødelig dose på fire timer(The Guardian 04.09.13)

En annen ny radikal ide for å løse problemet med grunnvannet er å fryse det og skape en «kunstig tundra». Dette ville kreve store mengder elektrisitet gjennom mer enn 10 år.

Reaktorbrenselet og bassenger med reaktorvann

De smeltede reaktorkjernene i reaktor 1,2 og 3 må kjøles hele tiden. Det samme gjelder kjølebassengene for brukt reaktorbrensel som er plasserte mellom 4. og 5. etasje i alle reaktorbygningene. Bassenget i reaktor 4 byr på spesielle problemer.

Det inneholder 1535 brenselselement og både bassenget og selve reaktorbygningen er skadet og ustabil. Derfor haster det å få dette brenselet ut og plassert tryggere i et samlebasseng utenfor reaktoren før bygningen kollapser eller kjølesystemet slutter å virke. Det verste senario er at et nytt jordskjelv kan utløse dette. 10 millioner mennesker i Tokyo- regionen måtte da evakueres.

De smeltede reaktorkjernene må også før eller side fjernes og lagres trykt.  10. juni 2013 reviderte TEPCO arbeidsplanene sine for perioden 2015-2023 og bestemte at de skulle starte og fjerne det smeltede brennstoffet ut fra reaktor 1, 2 og 3 i 2020. I reaktor 3 er det 200 kg plutonium i MOX-brenselet som ble plassert der i 2010. Dette arbeidet krever avansert teknologi som ikke er ferdig utviklet og er beregnet til å ta 40 år eller mer å gjennomføre. Alle reaktorene er enda i en ustabil situasjon og kjølesystemet er avhengig av det kriseopplegget som ble til våren 2011. Spørsmålet er om disse sårbare systemene på kraftverkområdet kan opprettholdes over en så lang periode?

Radioaktive bygninger og materiale

Forurensede små og store biter fra de ødelagte bygningene som ligger spredd omkring og blir samlet sammen, vil om tre år utgjøre 176 000 tonn. Dette skal sorteres etter type material og grad av radioaktivitet. Det er beregnet at de planlagte lagrene for dette vil være fylt opp til 90 prosent innen 2016. Det betyr at det haster med å planlegge ny lagerplass.

Behandlingen av arbeiderne

Inntil mars 2013 var det offisielle tallet på arbeidere som har hatt jobb på Fukushima Daiichi kraftverket etter ulykken 26942. Av disse var bare 3710 ansatte av TEPCO og 23232 var på kontrakter og underkontrakter og under-underkontrakter i flere ledd. Av disse har minst 167 mottatt radioaktive doser over 100 mSv (indre og ytre). Maksimumdosen som er observert er 678,8 mSv.

Disse tallene gjelder ikke brannmenn, politi og forsvarsstyrker som oppholdt seg i området eller fløy over i mars 2011 og som manglet informasjon om strålingen og utstyr til å måle den. Dosegrensene for arbeiderne er satt til 100 mSv i løpet av fem år og 50 mSv i løpet av ett år. Mange arbeidere oppnår lett femårsgrensen på mindre enn ett år eller årsgrensen på noen få måneder. Arbeidere «glemmer» å ta på seg dosimeter i håpet om å sikre lenger arbeidskontrakt og arbeidsgivere jukser med utstyret for å kunne beholde arbeiderne lenger. For tiden er 3000 arbeidere med i operasjoner der de utsettes for radioaktiv stråling, men bare syv prosent av disse er ansatt av TEPCO. Det har blitt mer og mer vanskelig å skaffe nok arbeidskraft, spesielt folk med fagutdannelse. For eksempel må kranførere forlate området så snart de har nådd dosegrensen.

Vurdering av sikkerhet

Et økende antall politikere og rådgivere sier nå at ved å overlate oppryddingen til det selskapet TEPCO som drev atomkraftverket før nedsmeltingen, har den japanske regjeringen åpnet veien for å gå tilbake til den eier-dominerte status som hersket før ulykken. TEPCO blir kritisert for å prøve å løse problemene etter hvert som de dukker opp dag for dag, uten å ha en langtidsplan. Den nye organisasjonen, NRA, har en gruppe på bare ni inspektører. En frittstående komite som ble nedsatt av regjeringen for å overvåke oppryddingen i Fukushima er fylt opp av folk fra industrimiljø, politikere som er proatomkraft og representanter fra de store selskapene som bygger atomkraftverk, som Toshiba og Hitachi. De siste problemene med vannlekkasjer er en advarsel om farene ved å overlate avgjørelsene om atomsikkerhet til industriens egne folk, sier kritikerne.

Helseproblemene

Det er stor grunn til å frykte framtidige helseproblem for arbeiderne på Fukushima Daiichi og for befolkningen i området. Mer en 150 000 mennesker er fortsatt tvunget evakuert og titusenvis andre har flyttet frivillig. Unntakstilstanden ble opphevet for Fukushima Daini i november 2011,mens Daiichi enda er i en unntakstilstand. Dosegrensen satt av ICRP for tilleggseksponering for menneskeskapt radioaktivitet er 1 mSv/år. (Ikke bakgrunnsstråling.) Nå har Japanske myndigheter opplyst at en stor folkegruppe både innenfor og utenfor de forbudte sonene må akseptere en tilleggsdose på 20 mSv/år.  Innholdet av radioaktiviteten i vannet som er i bunnen av reaktorbygningene 1, 2 og 3 i Daiichi er beregnet til å være mellom 2,5 og 3,3 ganger så mye som det totale utslippet til miljøet fra Tsjernobylulykken. Det er grunn til å regne med at alt dette vil få store konsekvenser for liv og helse. Det kommer av og til meldinger om krefttilfeller som blir knyttet til Fukushima- ulykken, men det mangler enda statistikker og sikre kilder.

Kilder:

Mycle Schneider, Antony Froggatt: World Nuclear Industry Status Report 2013

Masafumi Takubo, Frank von Hippel: Ending the separation of plutonium. An alternative to the management of Japan’s spent nuclear fuel. Review Draft, 16 May 2013

http://cndpindia.org

Nuclear Monitor No.763

Sortir du nucléaire no 58 Été 2013: Nucléaire et crise de la démocratie au Japon

www.canser.gov

 

Markering av Hiroshima og Nagasaki 2013

Foran årets markering av Hiroshima-dagen 6. august og Nagasaki-dagen 9. august sendte den japanske organisasjonen Gensuikyo (Japan Congress Against A- and H-Bombs) brev til alle organisasjoner i alle land i kontaktnettet sitt.  De ba organisasjonene sende brev til landets Japanske Ambassade med kopi til GENUIKIN der de protesterte mot oppstart av Rokkasho gjenvinningsanlegg i Japan.

No_more_hiroshima

Dette var appellen på Nagasaki-dagen i år og protestbrevene ble overrakt til den japanske regjeringen. Det var samlet 7000 mennesker i Nagasaki denne dagen der 89 var utlendinger fra 20 land. De som organiserte konferansen har tidligere ikke tatt stilling til atomkraft, men dette har endret seg etter Fukushima-katastrofen i 2011. 9. august 1945 ødela en atombombe med omkring 6 kg plutonium byen Nagasaki på et øyeblikk. Neste år planlegger Japan å starte kommersiell utvinning av plutonium fra brukt atombrensel i Rokkasho, som er det eneste gjenvinningsanlegg i industriskala for plutonium i en ikke-atomvåpenstat. Planen er å produsere 8 tonn per år. Det er etter IAEA sin informasjon nok til å lage 1000 atombomber.

Planen har lenge vært at plutonium skulle brukes i Breeder-reaktorer (FBR) som var ventet å produsere mer plutonium enn de forbrukte, og dermed skulle garantere en bortimot evigvarende energikilde. Som i alle andre land som har prøvd seg på dette, har heller ikke Japan fått det til. Derfor lanserte de et nytt uøkonomisk prosjekt, som er bruk av det oppsamlede plutonium i MOX-brensel plassert i ombygde lettvanns- reaktorer. Men dette har også stanset opp. Planen har lenge vært at MOX skulle brukes i 16 reaktorer.

MOX WNA
MOX brensel prosessen fremstilt av World Nuclear Association. http://www.world-nuclear.org/

Alt arbeidet med MOX-brensel ble stoppet i 2011. Til da var det brukt i 4reaktorer, hvor en av disse var reaktor 3 i Fukushima. Som resultat av at produksjonen av MOX ikke har kommet i gang har Japan akkumulert 44 tonn plutonium, 34 tonn på lager i Europa etter gjenvinning i Sellafield og La Hague. 10 tonn er lagret i Japan. Av disse 44 tonn plutonium kan det teoretisk lages 5000 atombomber. Ingen politiker i Japan planlegger å produsere atomvåpen i dag, men dersom en regjering i framtiden skulle vedta noe slikt, så har Japan alt som trengs for å produsere atomvåpen.

Japan har forfektet en «Three Non-Nuclear Principles « ikke eie, lage eller tillate atomvåpen. Ønsker regjeringen å endre dette?

På grunn av Fukushimaulykken er 48 av 50 reaktorer midlertidig stengt.  8. juli ble det søkt om tillatelse til å gjenoppta drift i 10 av disse. Anlegget for å produsere MOX har vært planlagt lenge, men er ikke ferdig. Det betyr at produksjon og bruk av MOX blir veldig usikkert i lang tid framover. Likevel vil regjeringen starte Rokkasho. Plutonium som gjenvinnes og lagres i Rokkasho representerer en stor miljø- og sikkerhetsrisiko. Japans naboer og det internasjonale samfunnet stiller spørsmålstegn ved hva som kan være meningen med dette?

Deklarasjonen fra det internasjonale møtet i Hiroshima 5. august sier følgene:

–          «Ulykken i atomkraftverket Fukushima Daiichi er enda midt i krisen. Vi ber om at situasjonen må bli brakt under kontroll, at alle de skadede atomreaktorene må bli demonterte og lagret trykt, samtidig som vi får til et fundamentalt skifte til fornybar energi. I det vi har erkjent den farlige sammenhengen mellom atomvåpen og atomkraftverk ber vi om at det må bli slutt på alle typer skader forårsaket av hele atombrenselsyklusen. Vi protesterer mot gjenvinning av brukt atombrensel og opphopning av plutonium samt militær bruk av atomenergi.  Sammen stiller vi oss bak kravet: «ingen flere atomoffer» og vi vil utvikle kampanjen vår i hele bevegelsen til å arbeide for å kvitte oss med hele atomkraftindustrien».

Eva Fidjestøl 6. september 2013

Kilder: Nuclear Monitor No 766, www.antiatom.org, www.voanews.com/content/nagasakiwww.oeko.de/aktuelles/dok/1485.php .

Tagged with →  
Share →

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *