IKFF Sandnes

Kvinneblikk forside Fredsspor av GripsrudSandnes og Høyland IKFF ble stiftet 2. desember 1947. Lilly Hertel-Aas ble invitert til Sandnes for å holde foredrag om fredsarbeid på en avslutningsfest for et sykurs en høstdag i 1947. 30-40 mennesker var til stede, blant den Johanne Lea. Foredraget gjorde strekt inntrykk på henne, og hun tok imot utfordringen fra Lilly Hertel-Aas om å stifte en avdeling av IKFF Sandnes. Kontakt: Gro Eriksen Tlf: 51662370 Epost: eingro@lyse.no

De har siden den tid hatt mange studieringer senest på vår bok ”Kvinneblikk på atomkraft.”  Se boken her. Johanne Skog Gripsrud fra Sandnes IKFF har skrevet mange bøker om fredsarbeid.


Nytt fra Sandnes-avdelingen!

20.mai vedtok styremøte i Sandnes avd. av WILPF/IKFF denne aktivitetsplanen for høsten 2019. Det ble presentert for medlemmene på sommermøtet 3.juni:

1.Markere Hiroshimadagen 10.august 2019

  1. Lage løpeseddel som også kunne brukes i Arendalsuka
  2. Lage leserbrev til lokalavisene. Sandnesposten tok det inn inn 6. august, fint plassert med stort bilde over. Jærbladet 7.august og Dag og Tid tok inn Hiroshima-ordførerens tale 9.august.

Det krevde arbeid i feriemåneden juli, men oppgavene er godt fordelt. 4 medlemmer var med på å dele ut løpeseddel og samle underskrifter. Her ber underskriverne regjeringen støtte FN-traktaten mot atomvåpen. (Forslag fra Elisabeth Koren).

2.Lokalt ansvar for Arendalsuka. Vårt landsstyremedlem, Tone Ravnaas, har dette året hovedansvar for Arendalsuka saman med Elisabeth Kristiansen. Som medlem av Bestemødre for Fred og IKFF har Tone hatt mye å gjøre, men hun har god oversikt og godt samarbeid med de andre. Andre medlemmer som skal delta fra Sandnes er Tale Simonsen og Gro Eriksen. De dagene Tale og Gro var tilstede ved ved standen, var det godt oppmøte. Informasjon fra både BfF og IKFF(laga av Ingegerd Austbø) ble delt ut. Det var svært mange som gjerne ville underskrive oppfordringen til regjeringen om å støtte FNs forslag til forbod mot atomvåpen. Alle listene, også de som ble samlet inn på Sandnes 10.aug. ble sendt med Elisabeth Kristiansen til landsstyret. Det var også hyggelig at fleire lokale, yngre kvinner var interessert i å høre om WILPF/IKFF. Vi benyttet anledningen til å «reklamere». Helga Lid fra BfF i Arendal er interessert i å lage et åpent møte om organisasjonen. Vi heier på en lokal IKFF-avdeling i Arendal!

3. Åpne medlemsmøter: 9.september kommer Audgun Oltedal til Sandnes og skal snakke om «listesaken» fra hennes tid som redaktør i «Ny Tid». Det er laget forhåndsomtale til lokalavisa Sandnesposten. 24. oktober har vi samarbeid med biblioteket. Ingeborg Breines skal ha møte med over 100 elever i videregående skole med temaet «Til Ungdommen». Biblioteket sørger for forhåndsomtale og det praktiske arbeidet. 11. november får Sandnesavdelingen besøk av Liss Schanke. Også dette blir et åpent møte. Åpne møter er en god måte å gjøre organisasjonen vår meir kjent. Vi lager en forhåndsomtale til lokalavisa, sender en invitasjon på sosiale media og e-post til samfunnsinteressrte venner.

4. Vanleg medlemsmøter.14.oktober og 11.november har vi i tillegg til møter, også lesesirkel en time før møtet. Det er Bård Wormdals «Spionbasen» som er kjøpt inn, og 19 stk har meldt seg på!

5. Sandnes har ansvar for Fred og Frihet nr. 3. Arbeid med å samle inn tekster over gjort arbeid, og oppfordring til andre avdelinger og Senatet er gitt. Det er landsstyremedlemmene våre, Tone Ravnaas og Ingegerd Austbø, som har størst ansvar her.

Andre arrangement som IKFF/WILPF på Sandnes støtter:

Hardangersymposiet, juli: Tone og Ingegerd var tilstede, og vil referere på oktobermøtet vårt. Sandnes bibliotek 4.sept med KLIMA som tema. Medlemmene blir oppfordret til å møte opp.

Hå historielag 17.sept Atombomben og samvittigheten v/ Rolf Erik Solheim.

ICANs aksjonsdag mot atomvåpen 26. eller 28.september.

Sølvberget, Stavanger, ei uke i september: Kapittelfestival.

Verdens beste nyheter


«Når flyktninger har opplevd for mye»

Dette var tittelen på Jone Schanche Olsen sitt foredrag på SandneBibliotek 11. mars. WILPF/ IKFF avd. Sandnes, arrangerte dette åpne møtet i samarbeid med Sandnes bibliotek

Tittelen engasjerte, og 115 mennesker møtte, flest kvinner. Tale Simonsen ledet møtet og presenterte foredragsholderen, psykiater Jone Schanche Olsen. Han arbeider på Transkulturelt senter på Sentralsjukehuset i Stavanger, en poliklinikk der de behandler flyktninger og asylsøkere.

Media gir oss bilder av dramatikken mange opplever under flukten. Men forsking viser at det som skjer etter at flyktningene har kommet fram, ofte skaper større problem enn selve flukten. Ventetida kan være lang før de får svar på asylsøknadene. Flyktningene lever da under konstant stress, og de får ikke begynt på et normalt liv. Det er heller ikke alltid de blir møtt med velvilje. I løpet av de siste 10 årene har måten flyktninger blir omtalte på, endra seg. Både politikere og media gir et mer negativt bilde av flyktninger nå.

Schanche-Olsen snakket om “Tre T-er”:

a) Traumer b) Tap og c) Trygghet (d.v.s. mangel på trygghet)

Traumene oppleves både før flukten ( krig og terror, undertrykking, fengsling og tortur) Under fluken (venting, uvisshet og evt.utnytting fra hjelpere og “turoperatører”) Og Etter flukten ( lang venting, manglende nettverk, rasisme og utestenging.)

Schanche-Olsen hadde tidligere jobbet på et senter i Danmark, der de dreiv rehabilitering av torturoffer. Men i UDI er de ikke interesserte i dokumentasjon av tortur, hevdet han.

Samfunnsatmosfæren, med rasisme på frammarsj, er også skadelig for flyktningene. Den rause, norsk kulturen er i ferd med å forandre seg, mente Schanche Olsen. Er Norge i ferd med å bli et kaldt samfunn, også mentalt?

Organisering av fluktruter er blitt en kjempebusiness. Mange flyktninger har solgt alt de hadde, og kanskje satt seg i gjeld. Når de kommer hit, får de lite å leve for og har vansker med å betale gjelda. Når det gjelder mindreårige, er det viktig å huske at de er uten nettverk her, og at det er vanskelig å lære språk når en ikke er trygg.

Tap. De som kommer hit, har som oftest mistet både Hus, eiendom og verdisaker. Mye av Kulturen deres borte,( sted for religionsutøving og for tradisjoner, og “kodene” for sosial oppførsel er helt nye.) I tillegg kommer det Sosiale tap (Familie, venner, nettverk, status og identitet)
Identitet er ikke noe uforanderlig, noe en alltid bærer med seg. Identiteten blir forma i samspillet med andre. Hva skaper trygghet hos mennesker?

Schanche Olsen nevnte:
Personlige forhold (oppvekst og bakgrunn), nettverk (slekt, venner), fast boplass og avklaring av status som viktige faktorer. For flyktninger/asysøkere mente han dette kunne hjelpe:

1. Trygg bo-situasjon, ikke stadig flytting.
2. Møte med trygge mennesker.
3. Informasjon om at reaksjonene deres er normale reaksjoner på unormale situasjoner.

I sin egen behandling har Schanche-Olsen gjerne to kjernespørsmål: Hvem ville du snakka med/søkt råd hos hjemme? Hva tror du vedkommende ville sagt? Dette kan få flyktningen til å hente fram sine egne krefter. Det viktigste vi kan gjøre er å hjelpe med det vanlige livet. Derfor kan det være fantastisk for flyktninger å bli inviterte med på noe helt vanlig, som fotball eller strikking.

Hvorfor engasjerer IKFF seg i flyktninge-arbeid? En viktig grunn er selvsagt den omsorgen som vanlige mennesker kjenner når de setter seg inn i flyktningers situasjon. Men vår gamle fredsorganisasjon mener Norge har en særlig grunn til å ta ansvar for verdens flyktninger. Som medlem i NATO er vi med-ansvarlige for at mennesker må flykte fra hjemstedene sine. Våre «militære aksjoner» ødelegger hjemsteder og sender folk på flukt, blant annet til Europa og vårt land. Det er en skam at vi er mer opptatt av egen velferd enn å gi omsorg og hjelp til de har fått livet sitt ødelagt av våre, eller våre alliertes, våpen! Vi mener integrering handler om bygge opp igjen, bygge bruer mellom mennesker for å skape en fredeligere verden. Dessuten gir det oss kunnskap om andres kultur og mye glede. Vi takker Sandnes bibliotek for svært godt samarbeid, og vil gjerne fortsette med å lage andre åpne møter sammen!

For styret i WILPF/IKFF, Sandnes
Gro Eriksen


Kor skal Norge bomba neste gong, Bakke-Jensen?

Av: Ingegerd Austbø, IKFF Sandnes

8. januar la utanriks- og forsvarsministeren fram Libya-rapporten for Stortinget, men Stortinget i plenum fekk ikkje diskutera rapporten. Konklusjonen til ministrane var som venta; Norge gjorde ingenting gale då flya våre slapp 588 bomber over Libya. Rapporten til det britiske Parliament var meir kritisk. Der står at påstanden om eit venta folkemord i Bengazi bygde på feilinformasjon. (Jfr. løgnene om Husseins a-våpen før invasjonen av Irak.) Det var nettopp denne påstanden som var grunnen til Norges deltaking.

Måten Norge vedtok å delta på, var underleg, for å seia det mildt. Der var ikkje noko møte med grundig drøfting. Nokre sms-ar og telefonsamtalar var nok. Statsminister Stoltenberg må ta hovudansvaret for denne lemfeldige behandlinga. At han fekk vist seg som “den ivrigaste guten i klassen”, var nok ikkje noko minus då han søkte stillinga som generalsekretær i Nato.

Sjølv om Norge «ikkje gjorde noko gale» i Libya-krigen, har likevel forsvarsministeren lært noko viktig – nemleg at han treng tankfly, slik at bombeflya kan få påfyll i lufta. Han reknar altså med at Norge skal delta i fleire slike oppdrag. Men kvifor skal Norge delta i militære “operasjonar” i andre delar av verda? Me har vel ikkje imperialistiske ambisjonar? NATO var opphavleg ein forsvarsorganisasjon, men “Nye NATO”, med “Out of Area”-vedtaket endra organisasjonen. Nå verkar han i stor grad som Pentagons forlenga arm for å sikra USAs globale dominans.

Nå har me hatt store demonstrasjonar for vern om abortlova, mot bompengar, både for og imot ulv. Men kvar er engasjementet for viktige spørsmål som gjeld menneskas framtid, nemleg faren for klima- og miljø-katastrofe og faren verdas enorme våpenlager representerer? Desse to hovudutfordringane heng saman. Militærvesenet fører til store skadar på klima og miljø. F-16-flya, som slepte bombene over Libya, brukar over 3000 liter drivstoff i timen. Dette tilsvarer det ein amerikansk gjennomsnitts-bilist brukar på tre år. I 2015 brukte Forsvaret 85 000 000 liter drivstoff. Pentagon er det “selskapet” i verda som har det største forbruket av olje. Men USA fekk forhindra at militærvesenet kom med i verdas klimarekneskap.

Det kunne vore interessant å få vita kor mykje drivstoff som vart brukt under den store militær-øvinga Trident Juncture. Elles har nå Forsvaret begynt å betala erstatning for skadar øvinga påførte utmark og jordbruksjord. Det blir ikkje få millionar. Hevinga av “Helge Ingstad” vil nok også kosta nokre kroner.

Erna Solberg har uttalt at det er ein del av demokratiet også å løyva pengar til organisasjonar som ein er ueinig med. Men dei to siste åra har Regjeringas forslag til statsbudsjett ikkje hatt noko til støtte for fredsorganisasjonane. Takk vere Krf og V har det likevel kome noko. For 2019 har budsjettet ein post på 6 millionar til fredsorganisasjonane. Dette er ikkje så imponerande når ein samanliknar det med løyvinga til organisasjonar som arbeider med forsvar og sikkerheit. Desse får nemleg heile 59,5 millionar.

Alle parti vil at Norge skal halda fram med å dela ut Nobels fredspris; det gir jo prestisje. Dei vil også gjerne at Norge framstår som fredsnasjon. Men dette ryktet begynner kanskje å bli litt “frynsete” nå? Ei klok dame har sagt: ”Dersom våpen var løysinga, ville me hatt fred for lenge sidan”.


IKFF Sandnes har i 2018 hatt følgende aktiviteter:

– Medlemsmøter den andre mandagen hver måned. I forkant av hvert medlemsmøte har avdelingen hatt lesesirkel om boka «Sikkerhetspolitiske veivalg».
– Sammen med Bestemødre for fred har IKFF-medlemmer har delt ut løpesedler om militarisering og NATO-øvelsen Trident Juncture sentralt i Sandndes, Gjesdal, Bryne og Time kommune.
– Ved Kvekernes 200-årsmarkering i Sølvberget, Stavanger, hyllet IKFF Sandnes vår trofaste samarbeidsparter ved tilstedeværelse og utdeling av løpesedler.
– IKFF-medlem Heidi Bjerga holdt interpellasjon i Sandnes bystyre. Bjerga har fått Sandnes med i «Ordførere for Fred»
– IKFF Sandnes deltok i 8. mars-markeringen i Sandnes andre år på rad
– Leder Gro Eriksen og styremedlem Ingegerd Austbø har fått på trykk utdyping av våre kjernesaker i engasjerte leserbrev både i lokale og regionale aviser.
– På sommermøtet holdt Margot Bratteteig og Richard Conrad foredraget «Hvorfor velger vi fiendskap? Med vekt på vårt forhold til Russland».

Planlagte aktiviteter

– 13. oktober: Arrangement i Sandnes sentrum.
– 16. oktober: Bokbad på Sandnes bibliotek om Dag Hoels bok «Fred er ei det beste».


Referat fra årsmøte 2018 i IKFF Sandnes

IKFFs avdeling Sandnes hadde årsmøte 12. februar 2018. Referat fra møtet kan lastes ned her.


Gratulerer med Nobels fredspris, ICAN!

Endelig en fredspris til en organisasjon som arbeider for nedrustning! ICAN, the International Campaign to Abolish Nuclear Weapons,  er en samling av frivillige organisasjoner fra hele verden,  som har vært pådriver til at 122 land i FN støttet en epokegjørende avtale om forbud mot atomvåpen. Det er en avtale Norges tidligere rødgrønne regjering tok initiativ til, men som den borgerlige regjering tok avstand fra, – også nå etter at Nobelprisen er tildelt!

Avtalen innebærer å traktatfeste forbud mot bruk, lagring og produksjon av atomvåpen. Atomvåpen er våpen som tilhører de mest ødeleggende, og som har en svært langsiktig virkning, også ut fra et humanitært og miljømessig syn!

De som er uenig i tildelingen, sier at « -avtalen ikke kommer til å fjerne en eneste atombombe», men det har heller ikke selve avtalen gjort med klasevåpen og landminer.  Disse avtalene er heller ikke nedrustningsavtaler i seg selv. Hovedpoenget er å definere atomvåpen som illegitime og umoralske som ingen anstendige stater skal ha, langt mindre true med, eller bruke! Tanken er å skape et internasjonalt klima der slike våpen ikke skal finnes!  Det er statene  som skal ta sitt nedrustningsansvar på alvor! Også Norge underskrev NPT på 80-tallet.

WILPF Internatinal har deltatt aktivt i ICAN gjennom nedrustningsprogrammet  Reaching Critical Will , og vi som er medlemmer i WILPF Norge / IKFF  avdeling Sandnes  gleder oss over tildelingen. Vi synes også at tildelingen er en hyllest til alle frivillige som i lang tid har arbeidet mot atomvåpen!

Nå er det et håp at et nytt Storting kan få debatten om hva som gagner NORGES trygghet ut i en demokratisk offentlighet, og at Norges regjering kan skrive under på avtalen. Vi på grasrota lover å fortsette med å insistere på at atomvåpen er en trussel mot alt liv på jorda,  og må forbys!

For WILPF/IKFFs Sandnesavdeling

Gro Eriksen, leder.


FORSVAR OG SIKKERHEIT: 6 SPRØSMÅL TIL 9  POLITISKE PARTI I ROGALAND

Valet nærmar seg, og me som skal stemma, prøver å finna det partiet  som me er mest einige med  på det området som betyr mest for oss. Med vår bakgrunn i WILPF/IKFF, ein organisasjon som i over 100 år har arbeidd for ei fredelegare verd, er  internasjonalt samarbeid og sikkerheit  noko me er særleg  opptekne av. Ei undersøking  Norges Fredsråd har gjort, viser at  77% av norske veljarar  ønskjer at forsvars- og sikkerheitspolitikk blir  diskutert i valkampen. Derfor sende IKFF/Sandnes desse spørsmåla til parti/listetoppar i Rogaland. Me takkar AP, KRF, MDG, RØDT, SP, SV og V for at dei svarte innanfor tidsfristen!

Spørsmål 1: Korleis få ein meir open debatt om Forsvar og sikkerheit?                                

Alle dei 7 partia som svarte på spørsmåla våre, ville gjerne ha ein opnare  debatt,  både i media og i Stortinget. Me syntest MDG sitt forslag om å gi forslagsrett for vanlege folk  til å få saker opp i Stortinget, var interessant.  MDG og SV vil at ope Storting skal vedta om Norge skal delta i væpna konfliktar.  SV vil gjerne ha ein doktrine om  NÅR og KORFOR ein skal gå til væpna konflikt. Dette vil sikra at Stortinget gjer gjennomtenkte vedtak. Alle vil ha ei større støtte i Stortinget for slike aksjonar, og KRF og MDG understreker at alt anna skal vera prøvd før valdsbruk. Rødt og SV ønskjer diskusjon om eit alternativ til NATO-samarbeid og SV ønskjer meir nordisk samarbeid.

Spørsmål 2: Forsvar og sikkerheit

Her var me spente på korleis partia tenkte. Dei var alle einige i at me måtte ha eit truverdig Forsvar, men både KRF og MDG meiner at vald berre skal brukast når alt anna er prøvd, og  MDG vil ha  sivil, ikkje valdeleg innsats også etter ein konflikt. Begge desse nemner og at varig fred krev at sosiale og  økonomiske problem først er løyste. R , SV og MDG  vil bare bruka Forsvaret vårt på norske område, ikkje i «out-of area». Sp og V  byggjer på NATO, men vil ha godt norsk forsvar.

Med tanke på sikkerheit har MDG og SV vore mest konkrete i sine forslag.  MDG er tydelege på ikkjevaldsprinsippet, og meiner ikkjevald og dialog er gode reiskap ar til å dempa og løysa konfliktar. Begge desse partia meiner  at Siviltenesta kan utviklast til å takla fleire sivile kriser. MDG meiner og at matsikkerheit  må aukast gjennom betre sjølvforsyning. SV vil satsa meir på cyberforsvar og digital sikkerheit, sørgja for at kvinner og sivilsamfunnet deltar i fredsprosessar, og vil arbeida for fredeleg konfliktløysing og respekt for internasjonal rett.  Ap har delt «Forsvar og utenriks» opp i fleire punkt som har med sikkerheit å gjera:  Samfunnssikkerhet og totalberedskap,  Fred og sikkerhet, Internasjonalt samarbeid, Rettigheter og Humanitær bistand og migrasjon var noko me merka oss, men lite om korleis dei vil gjera dette. KRF meinereit kristent parti pliktar å arbeida for fred og forsoning. Rødt meiner at avspenning mellom NATO og Russland er viktig.  Me synst nok at mange av svara var meir retta mot korleis verda burde vera, enn kva partiet vil arbeida med framover.

Spørsmål 3: Kva vil partiet gjera for nedrusting, spesielt atomnedrusting

Ap og KRF vil byggja nedrustinga på NPT-avtalen (ikkjespreiingsavtalen frå 80-talet), gjensidig og balansert atomnedrusting. Begge ønskjer og større kontroll med  norsk våpensal, og at Norge får ei større rolle i atomvåpen-nedrustinga. KRF peikar på konsekvensen av bruk av atomvåpen på både menneske og miljø. Begge parti har langsiktig mål om forbod. V og MDG vil gjera Norge « til ein pådrivar», og  R og SV er både flaue og skuffa over at Norge ikkje har vore med i det siste FN- arbeidet mot atomvåpen, noko Norge tok initiativ til i førre stortingsperiode. SP vil og gi Norge «ei tydeleg rolle, men innanfor Nato”. i følgje Fredrik S. Heffermel ( Klassekampen første veke i aug.) kan ikkje Nato hindra  Norge i å arbeida mot  atomnedrusting. Haag-domstolen seier at alle medlemsland i NPT har plikt til å avskaffe atomvåpen! (1996)  7.juli stemte 122 land for FN-avtalen mot atomvåpen utan at Norge var med! Vil ei ny norsk regjering  signera han, 20.september?

Spørsmål 4: Kva meiner partiet om kjøp av  JFS-35 jagarfly?                                                       

Her ser vi ei todeling: AP og SP støtter kjøpet, KRF svarer ikkje direkte, men seier «det trengs nye jagarfly». V ville bruka meir tid på kjøpet og heller styrka hæren og landmakta.  MDG vil redusera kjøpet, Rødt er i mot fordi dei bind oss til NATOs «out-of area”politikk og SV vil frysa bestillinga på det nivået Stortinget til nå har vedtatt.

Spørsmål 5: Korleis ser partiet på ei evt. norsk tilslutning til NATOs rakettskjold?               

Alle partia er meir eller mindre skeptiske til dette. SV, Rødt og MDG er motstandarar. Rødt peikar på at dette er ein provokasjon mot Russland. AP er skeptisk, -verda treng ikkje ei ny kapprusting. SP er kritisk. V har ikkje teke stilling til dette. KRF vi vurdera det når regjeringa legg fram forslag.

Spørsmål 6: Korleis stiller partiet seg til eit forslag om å oppretta eit eige Fredsdepartement ved sida av Forsvarsdept?                                                                           Dette er ein tanke IKFF har arbeidd med lenge. Me var derfor spente på svara. Det ser ut til å vera ein ny tanke for partia, og dei fleste avviser det. AP meiner dagens ordning er god, der regjeringa bestemmer korleis arbeidet skal organiserast. SP og KRF meiner dette bør vera UDs ansvar, men KRF vil ha eigen minister for utviklings-politikk.  V meiner at ulike departement kan bidra på ulike måtar. Rødt og SV har ikkje diskutert dette, men tykkjer det er ein god idé. MDG gir eit grundig og gjennomtenkt svar med forslag til kva eit slikt departement kunne innehalda. Dei nemner Sivilforsvaret, i tillegg til eksisterande aktivitetar som konfliktråd, mekling, freds- og konfliktforsking. I eit fredsdepartement vil Ikkje-valdelege arbeidsformer få statleg tilrettelegging og meir tyngde. Dette vil vera itråd med MDGs verdiar. Men MDG presiserer at eit slikt departement ikkje står i programmet for neste stortingaperiode.  Tankane MDG uttrykkjer, samsvarar i stor grad med IKFF sine tankar. Me kan også tenkja oss ei ”Sivil verneteneste” lagt til eit fredsdepartement, eit alternativ til den militære. Dessutan må ansvaret for opplæring i mekling og fredsundervisning i utdanninga liggja her. Dei unge må trenast i ulike måtar å løysa konfliktar på, og korleis ein kan hindra  konfliktar i å oppstå.

Så håpar me at denne oversikten kan hjelpa fleire enn oss til å finna sitt parti. Godt val!

Gro Eriksen og Ingegerd Austbø, WILPF/IKFF, Sandnes-avdeling.


Leserinnlegg fra IKFF Sandnes

Ingegerd Austbøs, leserinnlegg Sandnesposten 17. november 2015: Flyktninger eller kampfly?

Heidi Bjerga leserinnlegg: Nei til atomvåpen!

Fredstanken i musikk og lyrikk

Publisert June 15, 2015

Da Sandnes avdelingen i 2014 planla hvordan vårt 100-årsjubileum skulle være, var Fredskultur en naturlig valg for oss. Både var styrking av fredskultur en viktig del av WILPFs arbeid fra 1915, men også en stor del av Sandnes sin lokale agenda fra oppstart i 1948. «Freden begynner i menneskenes sinn». (Bjørnstjerne Bjørnson)

16. april ble «Fredstanken i musikk og lyrikk» framført for godt over 100 tilhørere. Programmet ble egentlig laget av Johanne Skog Gripsrud og Marit Thorkildsen på 1970-tallet. Dikt og sanger fra ulike kulturer, og fra ulike tidsepoker ble på 80-tallet fremført på videregående skoler i Rogaland. Rikskonsertene støttet konsertene. Da som nå ble de fremført av Gunnar Rød, Einar Eriksen (dikt og sang) og Ernst Schønborg(visesanger).

I 2015 hadde vi i tillegg fått med to unge kvinner fra musikkmiljøet i Stavanger/ Sandnes: Wibeke Wetaas, sopran, og Olaug Mundal, pianist. Innholdet ble derfor litt forandret, men ut fra samme ide; – å vise at mennesker alltid har ønsket å leve i fred med hverandre. Dikt fra Østen, bibelske tekster og fredssanger av bl. a Gerd Grønvold Saues fikk her en felles overskrift. Spørsmål ble stilt ved maktovergrep og krig, som hos Berthold Brecht og seinere protestviser. Samtidig hadde programmet et «framtidshåp» hvor Inger Hagerups «Vær utålmodig menneske og «Nella fantasia/ Gabriels obo» avsluttet denne delen av programmet. (Forts. under bildet)

Gunnar Rød, Wibeke Wetaas, sopran, Olaug Mundal klaver, Tora AAsland, Ernst Schønborg, Einar Eriksen, Gro Eriksen, Marta Dortea Sagland Lea og Johanne Skog Gripsrud. Foto: Elisabeth Kristiansen

Gunnar Rød, Wibeke Wetaas, sopran, Olaug Mundal klaver, Tora AAsland, Ernst Schønborg, Einar Eriksen, Gro Eriksen, Marta Dortea Sagland Lea og Johanne Skog Gripsrud. Foto: Elisabeth Kristiansen

 

Applausen etterpå var stor, og vi fikk tid til å dele våre opplevelser i pause med kafe. Medlemmer fra både Stavanger og Sandnes var til stede sammen med overraskende mange andre fredsinteresserte Sandnes borgere. De som framførte programmet, og vårt aktive æresmedlem, Johanne Skog Gripsrud, fikk blomster!

Kultur- og fritidssjef i Sandnes kommune, Tone Strømø, åpnet programmet og roste organisasjonen for sitt lange arbeid i fredens tjeneste. Gro Eriksen ledet programmet og presenterte WILPF/IKFF før kulturprogrammet startet.

I pausen ble det solgt kaker som alle involverte tok med seg, det var 20 sorter. I andre del av programmet hadde Wibeke Wetaas og Olaug Mundal egen avdeling med musikk fra klassisk og mer populært repertoar. Også denne delen vakte stor begeistring.

Vi er stolte over arrangementet og over samarbeidet med å få dette til!

Styret i Sandnes takker alle for svært godt samarbeid på alle felt!

Gro Eriksen
IKFF Sandnes

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *