Fredsministerens hjørne

IKFF har lenge vært opptatt av behovet for å opprette  et fredsdepartement.

Norge var det første landet i verden til å etablere et eget miljøverndepartement. Vi har sett hvilken betydning det har hatt for å fremme offentlige strukturer og budsjetter for miljøvern på alle nivåer, for støtte til miljøvernorganisasjonene – og ikke minst for å sikre kontinuerlig fokus på miljøvern i opinion og media. Nå er det på tide med et fredsdepartement. 

IKFF er i gang med utredninger om Fredsdepartement og vil søke samarbeid med andre organisasjoner for å få fredsdepartement på dagsorden før stortingsvalget 2021. 

Parallelt med det langsiktige arbeidet for et fredsdepartement har vi tillatt oss å opprette en egen fredsminister. Dagens mediabilde er så preget av militarisme, at det trenges en motvekt. 

Fredsministeren kommer til å uttale seg dristig og uavhengig om aktuelle saker, på Facebook, på hjemmesiden vår og i medlemsbladet Fred og Frihet.  

Innleggene vil bli skrevet av ulike personer, men under samme vignett.


OLJEFONDET I FREDSPERSPEKTIV

–  Intervju  med Norges fredsminister S.Urban – august 2020

Susanne Urban

Kritikken mot tilsetningen av mangemilliardæren Tangen som sjef for oljefondet retter seg blant annet mot hans finans-spekulasjoner og bånd til selskaper i skatteparadis.

 

Betyr dette noe i et fredsperspektiv?

Den nye sjefen for oljefondet må ha solid etisk ballast, for å prioritere forvaltning framfor dagens formål «minst mulig risiko, størst mulig avkastning». Pensjonsfondet trenger en leder som ønsker å bruke investeringsporteføljen og signaleffekten (fra selskaper som lukes ut) til å trygge vårt felles livsgrunnlag framover. Å minske forurensende klimautslipp og styrke fredsbygging må være topp-prioritet.

Hva slags investeringer kan fremme arbeidet for en fredelig verden?

Selvfølgelig er investeringer i våpenselskap som direkte fremmer krig og militarisme, det største problemet. Men mange selskap produserer deler av våpensystemer, og mange har datterselskaper som leverer våpen til våre allierte. USA/ NATO er verdens største og mest ødeleggende militærmaskin.  Det norske oljefondet har investert tungt i et selskap som lager bomber brukt til drap på sivile i Jemen. En rapport utarbeidet av Framtiden i våre hender, Redd Barna, Norsk Folkehjelp og Changemaker avslørte i fjor at fondet kan være deleier i så mye som 400 våpenselskaper – og det mot nordmenns ønske: Norske pensjonister skal ikke leve på fortjenesten fra andre menneskers sønderbombete liv.

Bør bærekraft settes foran toppgevinst?

Fred og miljø er to sider av samme sak. Det store flertallet av klimaekspertene advarer mot menneskeskapte bidrag til klimaendringer. Investeringer i olje og gass, framfor fornybar energi øker antall flyktninger i verden.  Flertallet blant verdens 70 millioner flyktninger er barn.

Fungerer ikke oljefondets etiske råd?

De etiske retningslinjene innført i 2004 etablerte Oljefondet som en internasjonal ledestjerne for bærekraftige investeringer. Men nå trenger Oljefondet nytenkning for å sikre at forvaltningen er bærekraftig også i fremtiden. For eksempel investeres 7% av oljefondet i lukrative eiendommer. Verdistigningen kommer av at leilighetene oppgraderes. Det bidrar til fattigdom og sosial uro blant folk som kastes ut av oppussede leiligheter de ikke lengre har råd til. 

Hvorfor trenges nytenking nå? Fordi koronapandemien har tydeliggjort at vi alle sitter i samme båt – å berike seg på bekostning av andre er ikke bærekraftig.

Det norske Oljefondet er ett av verdens største fond, med sine 10.000 milliarder nkr, investeringer i 70 land og eierinteresser i ca 1,5% av alle børsnoterte selskaper i verden.

 

 

 

 

En moralsk pekefinger – Norge i FN’s sikkerhetsråd

Intervju med Norges fredsminister A. Thurmann-Nielsen juli ’20

Norge har nå fått plass i FNs sikkerhetsråd som har hovedansvar for FNs arbeid med å bevare fred og sikkerhet i verden. Hvilken betydning vil det ha for en norsk fredsminister? Utfordringene står i kø i et sikkerhetsråd som i hovedsak er styrt av veto-stormaktene USA, Kina og Russland.  Fredsministeren må være den som påpeker det, når politikken ikke er fredsbevarende arbeid, men handler om politiske allianser og posisjoneringer, og ikke den konkrete saken som skal løses.

Hvordan kan en fredsminister unngå å havne i en akademisk skravleklasse når begrepet fred brukes? Fredsarbeid er holdningskapende arbeid. Det kreves tålmodighet. Man kan pynte seg med fred slik at innholdet blir borte. En norsk fredsminister må være en pådriver for aktiv handling mot alt fra hverdagsrasisme i eget land  til  konflikter FN må løse. Det er en uhyre krevende jobb fordi det handler om å holde alle de andre departementene i ørene. Mye av det som blir vedtatt har en konsekvens som fredsministeren bør kreve etterprøving av. Den viktigste jobben er å gi ordet fred  et utfordrende innhold. Kall gjerne fredsministeren en moralsk pekefinger.

Bjørnstjerne Bjørnsons dikt ”April” har en diktlinje som er blitt et  munnhell:”…dog fred er ei det beste, men at man noget vil”. Kan man ”krige” for fred?

Sikkerhetsrådet har myndighet til å vedta at FN skal gripe inn i en konflikt, enten ved sanksjoner, eller ved bruk av militærmakt.  Jeg vil fraråde Norge å stemme for militær intervensjon i FN-regi. Fredelig løsninger er den eneste legitimeringen for FN som organisasjon.

Her kan du laste ned artikkelen som pdf:

Fredsministerens_hjørne_juli’20_ATN-SU

 

En for stor pris å betale!

Intervju med Norges fredsminister L. Kleiberg juni 20

Månedens fredsminister L. Kleiberg

Har du erfaring med krig selv, du som er fredsminister?

Som svar vil  jeg fortelle historien til min tante Valentina. Hun var krigsveteran og døde i 1994. Da andre verdenskrig kom til Russland 22. juni 1941 var hun 18 år. Hun meldte seg til tjeneste og ble kokk i et feltkjøkken. Det var vanskelig å skaffe brensel. Fire unge kokkejenter måtte gå mange kilometer for å finne ved til komfyrene. De måtte stå opp lenge før første soldatenes første måltid klokken seks.  Selv fikk de bare spise restene etter soldatene hadde spist. Noen ganger var det veldig lite, og det er vanskelig å ikke å spise når du er sulten og står ved grytene. Krigens regler var brutale: En jente fikk en kule i hodet etter hun glemte seg.

Hvordan gikk det med din tante?

Avdeling hennes ble angrepet av tyske fly. Mange ble drept. Tanten min ble såret og sendt til sykehus i Leningrad (nå St.Petersburg).  Senere begynte hun å jobbe på en artillerifabrikk i byen. Det reddet hennes liv, fordi de som jobbet der fikk mer brød enn byens sivile.

Og etter krigen?

St. Petersburg lå i ruiner, og min tante jobbet med gjenoppbygging. På dagtid var hun i vanlig arbeid, og etter jobb måtte alle hjelpe til med å rydde i ruinhaugene. Slik var de unge dagene til min tante. Det fantes nesten ikke menn etter krigen, og det var vanskelig å få familie og barn. Hun ble alene helle sitt liv.

Jeg har et spørsmål til de som tenker militært i dag: Er det en slik ungdomstid dere ønsker for deres barn? Krig ødelegger alt rund seg: menneskeliv, naturen og framtiden til senere generasjoner.  Det er en alt for stor pris å betale!

POST-KORONA – bærekraftig sikkerhet erstatter militær opprustning.

Månedens fredsminister S. Urban

Intervju med Norges fredsminister S.Urban – april 2020 Koronaviruset har stoppet verden på en måte ingen hadde forutsett. Får vi en ny, postkorona-virkelighet?
Korona avslører nå én gang for alle hvor uklokt det er at militarisme har fått monopol på hva forsvar er. Opp- rustning, våpen og kriger forurenser grenseløst, og fører til uendelige flyktning-tragedier. Det er nå overtydelig at samfunnssikkerhet ikke kan sikres med bombefly og våpen.

Vi står overfor et globalt menneskelig sikkerhetsproblem – hvordan bør det takles? Det mest effektive Korona-vernet er å vaske hendene godt med såpe og vann. Men halvparten av verdens befolkning har verken såpe eller vann!

Vi bruker i dag milliarder på å sikre ’Festung Europa’ med piggtrådgjerder, pansre, våpen og soldater. Heller enn å skyte på fortvilte kvinner og barn bør ressursene flyttes til å teste og kontrollere sykdommen i regioner der utbrudd oppstår. Global dugnad framfor nasjonal egoisme? Ja – det gir mening å investere i bærekraftig sikkerhet og fredsbygging. Hjelp på tvers av landegrenser og investeringer i velferd, helse og miljø er mer freds-skapende enn opprustning uten ende. 42.000 flyktninger må evakueres fra leirene i Hellas – før Covid-19 blir uhåndterlig. Pengene finnes – blant annet i våre planer om kjøp av jagerfly. Norge må være med på å evakuere flyktningleirene. La ikke parolen ”aldri igjen” være tomme ord! Som Røde Kors, ber også fredsdepartementet regjeringen om å igangsette et relokaliseringsprogram av flyktninger fra Hellas, bidra i den europeiske dugnaden om å hente ut enslige mindreårige, og evakuere barnefamilier. 

Artikkelen kan lastes ned her:_Fredsministerens hjørne_april’20_Korona_SU  

 

Masked Korona: støtte til helsevern i flyktningleir VIPPS_416 17 343

 

 

 

 

 

 

 

MENNESKE PÅ FLUKT

Månedens fredsminister A. Oltedal

Intervju  med Norges fredsminister A.Oltedal – mars 2020

Er menneske på flykt ei sak for fredsdepartenentet?

Ja. I 2018 døydde kring seks personar kvar dag på flukt over Middelhavet. I Norden, og i mange andre deler av verda, er ikkje flyktningpolitikken lenger human, og retten til å trygg migrasjon gjeld omtrent ikkje for dei  som  er utanfor EU og EØS .

Kva vil  Fredsdepartementet vektlegge?

– Ivaretaking av menneskerettane er ei hovudsak for Fredsdepartementet. På området migrasjon er to sentrale menneskerettar i FN-pakta i dag sterkt truga: Retten til å søke asyl (artikkel 14), og retten til å bevege seg fritt (art. 13). I FN’s bærekraftsmål 10, om å redusere ulikskap i og mellom land, er trygg migrasjon eit sentralt mål. Landa skal ‘Legge til rette for migrasjon og mobilitet i ordnede, trygge, regelmessige og ansvarlige former, blant annet ved å gjennomføre planmessig og godt forvaltet migrasjonspolitikk’.

Kva kan eit Fredsdepartement gjere?

– Arbeide med å snu rådande politikk ’ Steng-grensene-og-kast-ut-dei-som-har-kome-politikk. Vi må arbeide for at Noreg skal ta i mot fleire asylsøkarar og fleire kvoteflyktningar. Vi må arbeide for at retten til trygg migrasjon skal bli reell. Det betyr slutt på farefulle reiser med plastbåtar fordi flyselskapa får bøter, slutt på opphopingsleirar i  Hellas. Og slutt på system som skaper konsentrasjonsleirar i Libya.

-Det er langsiktig politikk?

Men som er heilt nødvendig om menneskerettar skal vere meir enn ord. Vi kan starte med å sende fly til Hellas og hente hit til Norden dei mange barn, unge, kvinner og menn som i dag sit fast i leirane i ulevelege forhold.


ATOMVÅPEN OG ATOMKRAFT ER SIAMESISKE TVILLINGER

Månedens fredsminister E. Fidjestøl

Intervju  med Norges fredsminister E.Fidjestøl – februar 2020, 9 år etter den fortsatt pågående Fukushima-ulykken.

 

Det er en verdensomspennende kampanje for å forby atomvåpen, ICAN, den internasjonale kampanjen mot atomvåpen har fått Nobels fredspris og kampanjen NEI til atomubåter i norske fjorder ble nettopp lansert. Men finnes det en sammenheng mellom atomvåpen og atomkraft?

JA! Atomvåpen og atomkraft er siamesiske tvillinger: Det trenges atomkraftverk for å produsere spaltbart materiale til  atomvåpen. Alle de første atomanleggene  ble bygget med dette formålet. Så ble anleggene (gruver, anrikningsanlegg og kraftverk) tatt i bruk for å produsere elektrisitet. Det er en veldig dyr, ineffektiv og livsfarlig måte å lage strøm på!

Av  verdens 195 FN-land er ca 160 uten atomkraft. I alle 31 atomland blir  gamle reaktorer bygget ned og tatt fra hverandre og behandlet som radioaktivt avfall.

I dag er det atomvåpen-landene og de som vil bli det, som absolutt vil bygge nye atomkraftverk. England har 2 reaktorer under bygging, som blir 5 ganger så dyre som planlagt. Det er helt vilt i forhold til vanlig samfunnsøkonomi!

Hvorfor skjer dette allikevel?

Grunnen er ønsket om å beholde ingeniørmiljøet, utdanningen og teknisk kompetanse.  Vi lever i en veldig farlig tid

 


KRIGSHISSING ELLER FREDSBYGGING?

Månedens fredsminister M. Sælen

Intervju med Norges fredsminister M.Sælen – januar 2020

Utdelingen av Nobels fredspris ga fredsbygging mye gledelig og viktig oppmerksomhet. Hva tenker du om at norsk offentlighet ellers i året i stor grad er opptatt av opprustning, der partier kappes om å være best i klassen på dette?

Dagens politikk går i feil retning sett utfra et fredsperspektiv. Fredsministeren innspill, kompetanse og motstemme må gis plass – særlig i TV-debatter. Vi får ellers et ensidig bilde av hva som fremmer fred. Det bør ikke få stå uimotsagt at generalsekretær i NATO, norske Stoltenberg, fronter at opprustning og økt militærbudsjett i NATO-landene vil bidra til fred…

Hva tenker du om at lille Norge investerer enorme summer i krigsfly og avansert militærmateriell?

Mye av begrunnelsen for opprustningsspiralen er den såkalte ’økte  trusselen fra øst’. Norges militærbudsjett er dobbelt så stort som Finlands, et land vi kan sammenligne  oss med. Finland er ikke med i NATO, har lagt seg på et lavkostnadsforsvar basert på selvstendige avgjørelser, og på en vennskapsbasert tilnærming til Russland.

Hvordan kan arbeid for fred og nedrustning styrkes?

Fredsbygging må få en mye større plass i offentligheten, i media, og også i skolens undervisningsopplegg.

Konfliktløsning, samarbeid mellom land og diplomati bør være viktige emner å ta opp i undervisningen. Opplæring organisasjoner som arbeider for fred og utvikling, og hvordan FN er bygget opp og fungerer bør være viktige emner. Fredelig samarbeid og kulturutveksling mellom land bør vektlegges. Historiebøkene til våre barn i skolen er fulle av krigshistorikk, – man må også vektlegge prosesser som  fremmer fred og vise  eksempler på disse.

 


ANDØYA: MILITARISERING OG FORSØPLING AV VERDENSROMMET

Månedens fredsminister I. Breines

Intervju med Norges fredsminister I. Breines – desember 2019

USAs president etablerer et departement for Space force og NATO har akkurat definert rommet som nytt ”militært operasjonelt område”, hvor farlig er det?

Med stadig flere satellitter i bane rundt jorda og ødelagte raketter og materiell, forsøples verdensrommet og vi risikerer kollisjoner som kan ødelegge for bruk av internett, GPS, værvarsel, fly- og båttrafikk og alt det andre digitale som vi har gjort oss avhengige av. USA, Russland og Kina er verdensrommets stormakter. Starwarsidéen er igjen på det militærstrategiske tegnebrettet. Både nasjonalstater og kommersielle og private aktører opererer i verdensrommet. Noe aktivitet er dels sivil, dels militær. Det ikke alltid full transparens! Ved utbygging av G5 og ytterligere militarisering vil antall objekter øke dramatisk og utgjøre en trussel, både som våpen og romsøppel.

Hvorfor planlegges det en ny Space port som skal kunne skyte opp tusenvis av små satellitter på Andøya?

Andøya er i en vanskelig situasjon på grunn av beslutningen om å flytte flybasen for overvåkningsfly til Evenes. Annen virksomhet trengs og det er visstnok stor etterspørsel etter kapasitet til å skyte opp satellitter i polar bane, ikke bare til forskning. En ny romlov er derfor under utarbeidelse. Det søkes om milliardbeløp og det haster. En stor, hemmelig interessent vil ha opp satellitter fra 2020 av! Arealplanen i Andøya må endres for å bygge utskytingsrampe, midt i noe av det villeste og vakreste av natur i landet. Men har man forstått hva dette betyr for folks daglige liv og virke, med økende restriksjoner på fiskeriene og hvalsafarien og vansker for turismen når statusen som Nasjonal turistvei faller bort?

Skal Norge virkelig være med å fremme et stjernekrigprogram, være med å forsøple verdensrommet og vanskeliggjøre viktig sivil romfart?

Det kan i alle fall ikke utelukkes med de eksisterende planene. I stedet må vi prioritere strengt og kun sende opp i verdensrommet det som er nyttig for menneskeheten og ikke skader moder jord. I en kritisk klima- og miljøsituasjon må vi sørge for at det vi gjør er bærekraftig. Vi trenger både noe å leve av og leve for også i fremtiden. Keep space for peace!

 


EN FREDSPRISVINNER MED EGET FREDSDEPARTEMENT

Månedens fredsminister S. Urban

Intervju med Norges fredsminister S.Urban – november 2019

Etiopias statsminister Abiy Ahmed ble tildelt Nobels fredspris 2019. Han har klart å avlutte en årelang krig med Eritrea, og etablert et eget fredsdepartement.  Hva sier du til det?

Å bygge fred er en profesjon og Abiy Ahmed har solid fredsutdanning. Helt i tråd med FN resolusjonen 1325 om å inkludere kvinner i fredsbygging, er halvparten av ministrene hans kvinner. Fredsminister Muferiat Kamil (44) leder Etiopas mektigste departement.

Muferiat har en fredstittel, men rollen hennes er forankret i landets  sikkerhetsstruktur?

Etaten hennes har et vidt ansvarsområde: blant annet å

Ethiopia’s fredsminister: landets mektigste kvinne?
African News 17.10.18

føre tilsyn med den Nasjonale etterretnings- og sikkerhetstjenesten, politikommisjonen. I tillegg har etaten ansvar i fylkes- og beite-utviklings-saker og fører tilsyn med ulike krise-respons-programmer, for flyktning- og retur-saker, er hovedavdelingen for innvandrings- og nasjonalitetsspørsmål i tillegg til undervisning i strategiske studier.  

Etter Nepal, Costa Rica, Afghanistan, Kenya, samt Storbritannias skyggefredsminister har nå også Etiopia, med 104 millioner innbyggere, fått en fredsminister. Blir dere flere og flere?

Krig og militarisme er den største katastrofen for klima og miljø. Derfor må ALLE land følge FNs anbefaling om å bygge opp sterke institusjoner for fredsbygging. Jeg håper at et nordisk samarbeid fører til at de nordiske landene blir de neste til å innsette fredsministre! Norge var først ute med et miljøverndepartement – nå er det på tide at min egen fredsminister stilling blir virkelig!

 


B52-BOMBEFLY OVER EUROPA

Månedens fredsminister Å. Møller-Hansen

Intervju med Norges fredsminister Å. Møller-Hansen – oktober 2019

Northern Wind har samlet rundt 10.000 Nato-soldater i det ”nøytrale” Sverige i mars 2019. Amerikanske B-52 langdistanse  bombefly, konstruert for å bære atomvåpen har deltatt på tokt over Østersjøen, og er nå plassert i Storbritannia ifølge Svt.

Hva er det som er så galt med at Norge har deltatt i enda en mega krigslek/ militærøvelse i nord?

Der er en unødvendig provokasjon. Nato omtaler Russland som ’selvhevdende’, og at Russland tar for mye makt.  Glemmer vi helt at USA har over 900 baser utenfor sitt eget territorium, til dels satt opp tett til Russlands grense? Oppløsningen av Warszawa-pakten skjedde på bakgrunn av løfter fra lederne i vest om at NATO ikke skulle utvides østover. Dette løftet har Nato brutt ettertrykkelig. Det er en farlig utvikling at B52 flyr over Skandinavia.

Hvorfor er det farlig?

I en så spent verdenssituasjon som den vi opplever nå, med tanke på Syria og Venezuela med både russisk og amerikansk tilstedeværelse, så trengs det avspenning og ikke krigsøvelser.

Har Russland grunn til å være redd?

–Det har vært flere nære-på-situasjoner. Bombefly på vingene over Europa gagner ikke fredsbygging. 

Hva vil du gjøre

Her må det brukes diplomati. Jeg har selvfølgelig allerede innledet samtaler med mine europeiske kollegaer. Vi må kommunisere tydelig at USA’s militærbudsjett er rundt 10 ganger større enn Russland sitt.

 


ETT DØGNS MILITÆRBUDSJETT FOR FREDSARBEID OG ALTERNATIV SIKKERHET

Månedens fredsminister T. Eklund. Foto: Besteforeldrenes klimaaksjon

Intervju med Norges fredsminister T. Eklund – mai 2019


Har du tenkt på det store misforholdet mellom hva skattepengene våre brukes til når det gjelder militært forsvar mot aktiv fredsbygging?
 
Ja. Militær sektor koster. For mange er Forsvar ensbetydende med Fred. Vi er oppdradd til det siden 1945, og ser ikke at FRED må bygges; det koster penger og må få et helt annet fokus enn det har i dag. Nå som vi har fått et Fredsdepartement håper jeg vi skal få mer fokus og større bevilgninger til det en kaller aktiv fredsbygging. Jeg håper at Forsvarsdepartementet og Fredsdepartementet sidestilles og at informasjon og kunnskap om hva det vil si å bygge freden nedenfra og opp, vil nå frem. Vi har ikke noe valg,  å krige seg til fred fører ikke frem. Det har vist gjennom de siste årene å koste altfor mye , ikke bare i penger, men i tapte sivile liv, flyktninger, forurensing og klimautslipp, samt rasering av gammel kultur og byer.
 
Hva tenker du om forsvaret av Norge, er det godt nok ? 
 
Jeg er for et godt forsvar av Norge, men det er ikke effektivt nok i dag, tross et 50 milliarder- budsjett, tilsvarende tilsvarer 137 millioner pr. dag. NATOs «out of area» politikk har vært uten positive resultat. Jeg har tro på et sterkt heimevern og en god kystvakt. Bedre totalberedskap i Nord. Så forstår jeg ikke hva vi skal med innkjøp av 52 kampfly. Penger vi kunne ha brukt til å styrke FN som har store utfordringer, men ikke penger. FN skal fullføre de 17 bærekraftsmålene innen 2030 som vil kreve store ressurser Vi bør også innse at hverken miljø/klima eller flyktingekrisen kan løses med våpen.  Færre våpen og mer fredsbygging med ikkevold-metoder er mitt konsept.