Fredsministerens hjørne

IKFF har lenge vært opptatt av behovet for å opprette  et fredsdepartement.

Norge var det første landet i verden til å etablere et eget miljøverndepartement. Vi har sett hvilken betydning det har hatt for å fremme offentlige strukturer og budsjetter for miljøvern på alle nivåer, for støtte til miljøvernorganisasjonene – og ikke minst for å sikre kontinuerlig fokus på miljøvern i opinion og media. Nå er det på tide med et fredsdepartement. 

IKFF er i gang med utredninger om Fredsdepartement og vil søke samarbeid med andre organisasjoner for å få fredsdepartement på dagsorden før stortingsvalget 2025. 

Parallelt med det langsiktige arbeidet for et fredsdepartement har vi tillatt oss å opprette en egen fredsminister. Dagens mediabilde er så preget av militarisme, at det trenges en motvekt. 

Fredsministeren kommer til å uttale seg dristig og uavhengig om aktuelle saker, på Facebook, på hjemmesiden vår og i medlemsbladet Fred og Frihet.  

Innleggene vil bli skrevet av ulike personer, men under samme vignett.

 

OM VI INVESTERTE 600 MILLIARDER I FRED, SÅ TROR JEG VI FAKTISK KUNNE ENDRET STORE GLOBALE STRUKTURER

Intervju med månedens fredsminister mai  2024

 

 Fredsministerens hjørne fyller 5 år! Jubileums-intervju med Norges visjonære og velinformerte fredsminister Ingvild Austgulen, mai 2024

Ingvild Austgulen er tekstforfatter, slampoet og rapper, oppvokst i Bodø og nå bosatt i Tromsø. Hun er tidligere Nord-Norsk mester i slampoesi og spiller i bandet FREDSDEPARTEMENTET

 
  • Hvorfor var det viktig å etablere et departement for fred?
    Fordi freden trenger en stemme, et budsjett og offentlige institusjoner som fronter fredens perspektiver. Det trengs mennesker som jobber med å framsnakke fred. På samme vis som vi har ministere, rådgivere og presseansvarlige som fremmer fiskerienes interesser, militære interesser, helsefaglige interesser eller naturens interesser, trengs det i like stor grad ministere og ansatte som jobber på lag for å fremme fredens interesser.
  • Hva tar du tak i som fredsminister?
    Noe av det første er Norges Fredsbudsjett. Vi har et nasjonalt forsvarsbudsjett, men ikke et eget og definert nasjonalt fredsbudsjett. Søker du i Statsbudsjettet A-Å (en forenklet oppsummering av årets budsjett) så gir ordet fred ingen resultat. Søker du derimot på ord som forsvar, ubåt, F35, NATO, fregatt og hær, så får du treff på samtlige. Det sier noe om hvor vårt fokus ligger. 

Tar du et videre dypdykk i statsbudsjettet 2024, et dokument på 242 sider, så finner du ordet fred i fem setninger. En kjapp summering av budsjettet for de totalt fire postene som nevner ordene ‘fred’ og ‘nedrustning’ (og dette er et raust estimat siden langt fra alle pengene som står på de ulike postene går til faktisk freds- og nedrustningsarbeid) så ender vi på totalt 730 millioner kroner. Det er mindre enn forsvarsdepartementets IKT-budsjett. Og ca. 1% av det totale norske forsvars-budsjettet, på over 90 milliarder kroner.

  • Så vi investerer altså en god slump i fred. Det er vel kanskje godt nok?
    Det er veldig bra! Men når vi investerer i forsvar så satser vi primært på det nasjonale forsvaret. Når vi investerer i fred, så virker det som om vi satser mest på fred ute i verden. De fleste postene om fred og nedrustning ligger under utviklingsarbeid og utenriksformål. 

Som kjent er fredsarbeid noe som må starte fra innsiden. Her har Norge et langt stykke å gå. Vi er en ledende våpenprodusent, som nå også eksporterer våpen til land i konflikt (både direkte og via transittland). Vi bidrar til å opprettholde, og i verste fall eskalere, konflikter og kriger ved å gi mulighet for mer voldsutøvelse, med mer påfølgende lidelse. Ikke minst er våre norske våpen nå å finne i et land hvor det pågår et sannsynlig folkemord. Vi eier også et oljefond som profitterer på, og er investert i svartelistede selskaper som er etablert i ulovlige bosettinger på okkuperte områder. Vi har mye å ta tak i for å hevde oss som fredelig nasjon. 

Norge har også deltatt aktivt i krigshandlinger, med styrker, bomber og militære ressurser, da i kriger vi ikke har noen egentlig part i. Men vår delaktighet har skapt store tap og mye lidelse.

I vårt eget land har vi idag et fredsbudsjett som er mindre enn prislappen på ett eneste F35 jagerfly. Norges budsjett for fred trenger et stort løft dersom vi skal sørge for at Norge bedriver reell fredspolitikk i vårt eget virke og via våre statseide fond og selskap.

Vi har nylig fått høre at Norge ønsker å investere 600 milliarder tilleggs-kroner nasjonalt i militært forsvar de kommende 12 årene. Hva ville skjedd dersom vi hadde sett en liknende nasjonal gigantsatsning på fred og ikkevold? 

Vi er et lite land med et militær som ikke er kapabelt til å gjøre globale endringer via slagmarken. Men om vi investerte 600 milliarder i fred, så tror jeg vi faktisk kunne endret store globale strukturer gjennom å etablere bånd, kommunikasjon og relasjoner med langt større slagkraft enn hva artillerigranater og jagerfly kan levere.

  • Hvilke poster kommer vi til å finne på ditt fredsbudsjett?
  • Hæren har over 8000 ansatte og et budsjett på over 6 milliarder. Et freds-kontor og en fredstropp med like mange ansatte og et tilsvarende budsjett kunne gjort underverker for å øke fokus på fred og ikkevold i Norge og verden.
  • En post for drift og etablering av nybygg og anlegg på 10 milliarder, slik forsvarsdepartementet har, ville heller ikke være å forakte. Tenk så mange fantastiske fredsinstitusjoner vi kunne etablert landet over for 10 milliarder!
  • Lik hvordan militær-forsvaret har et eget forskningsinstitutt under forsvars-departementet, med fast tildeling over statsbudsjettet, så skulle et freds-departement så klart også hatt et tilsvarende fredsforskningsinstitutt, med tilhørende statlig finansiering, gjerne omkring 270 millioner kroner. 
  • En ettårig førstegangstjeneste med innføring i fredsarbeid, fredsforskning og ikkevoldelig metodologi ville heller ikke vært feil.
  • En fredens høgskole på nivå med militær-forsvarets høgskole hadde gjort seg! Slik militær-forsvaret tilbyr krigsskole, sjøkrigsskole og luftkrigsskole skulle så klart et freds-departement sørget for skoler som utdannet folk i ikkevold, fredelig konfliktløsing, fredsforskning og fredsbevarende arbeid.
  • Og selvfølgelig fredens musikk. Slik vi investerer over 50 millioner i militær-forsvarets musikk, skulle jeg gjerne sett at vi kunne investert over 50 millioner i reindyrka fredsmusikk. 

 

 

Her kan du laste ned intervjuet som pdf.

IngvildAustgulen_Fredsminister_mai’24-2

 

Intervju med månedens fredsminister  april  2024

 

 

 

 

 

 

 

Jeg foreslår å avslutte all krig, for å få tid til å redde oss selv.

– fra talen i FNs generalforsamling 19.09.23 ved verdens sanne fredsminister, Columbias president Gustavo Petro Urrega. 

• Med utgangspunkt i ‘Krigen mot narkotika’ viser du til et enda mer ødeleggende avhengighesforholdt: avhengigheten av irrasjonell makt, profitt og penger? 

Ja – tenk selv: Hva er mer giftig for menneskeheten, kokain eller kull og olje? Makta mener at kokain er en gift som må utryddes. Men det forårsaker bare minimale overdose-dødsfall sammenlignet med kull og olje, selv om bruk av fossile energikilder kan utslette hele menneskeheten. Men dere verner om kull og olje. Klimakatastrofen som vil drepe hundrevis av millioner mennesker forårsakes av kapitalen; Av logikken med å konsumere mer og mer, produsere mer og mer, og for noen: tjene mer og mer.

• Du ba generalforsamling om to fredstoppmøter for å løse konfliktene i Ukraina, og mellom Israel og palestinerne? 

– Ja, det trengs, slik at det internasjonale samfunnet skal kunne fokusere på å ta tak i klimaendringene, som er «alle krisers mor». Ikke fordi det ikke er andre kriger i verden, men fordi det vil vise hvordan man kan skape fred i alle regioner på denne kloden. Å ta fatt i begge parallelt, vil sette en stopper for hykleri som politisk praksis.

• Du mener det er tid for fred? 

JA! Det er Tiden-for-FRED. La verdens folk snakke sammen. Men det blir ingen sann fred uten sosial, økonomisk og miljømessig rettferdighet. 

• Vi trenger fred på jorden og fred med jorden? 

Ja, nå er det selve livet som er i krise. Uten fred med jorda ingen fred mellom nasjonene. For å møte klimakrisen må vi dekarbonisere økonomien og finansiere FNs bærekrafts-målene. Vi bruker krigen som unnskyldning for å la være å gå til klimahandling. 

• Du oppfordrer den rike verden til å redde Amazonas regnskogen i sin helhet, med sine ressurser som kan brukes over hele verden livet ut? 

Ja. Dersom det er viktigere for dere å bevilge pengene til våpen enn til liv, så reduser utenlandsgjelden vår, slik at vi kan utføre oppgaven med å redde menneskeheten og livet på kloden. Dere trenger bare omdanne vår gjeld til fordel for livet og naturen. 

Kan lasts ned som pdf her: 

Gustavo Petro Urrego_fredsmin_okt23

 

Intervju med Norges fredsminister Frode Storaas, mars 2024

ER DET DEN MILITÆRE STRATEGIEN SOM HAR VORE NAIV, REALPOLITISK SETT?

  • Kva vil du ta tak i som fredsminister?
  • Peika på alternativ til militær løysing på konfliktar.
    Vi er meir enn 8 milliardar menneske på jorda. Alle ønskjer å leva i fred. Kva om noko av dei enorme pengesummane som no går til våpenopprustning,blei brukte til åutvikla konfliktråd i FN regi, fora der partane som står mot kvarandre må møta til obligatoriske, uoffisielle samtalar – før offisielle forhandlingar. 
  • Men er ikkje Tryggingsrådet eit  konfliktråd?
  • Forsåvidt, men der møtes partane med slagord og fastlåste argument. Slik treng det ikkje vera. Godt utvikla konfliktråd, med velskulerte, dyktige diplomatar, kunne ha som oppgåve å få representantar frå kivande folk/land til å samtala (som i konfliktråd) – før dei går til krig – og ikkje berre etterpå. Slike fora der folk i konflikt møtes til samtalar, med ‘innestemme’ og der partane blir oppmoda til å prøva åforstå korleis den andre tenkjer, finnes i FN i dag, men dei fungerer tydlegvis ikkje godt nok. 
  • Er ikkje dette berre ein naiv tanke?
  • Slik den gjeldande krigsretorikken er i dag, er det sjølvsagt naivt å tenkja at noko slikt skulle fungera innafor FN. Men alle krigar endar. Tenk om dei kunne ha enda før dei starta? Sjansen vil auka for meir rettferdige løysningar påkonflikta om partane samtalar seg til semje. Tar vi for oss dei mest omtala krigane etter andre verdskrig (Korea, Vietnam, Iran, Irak, Libya, Afghanistan), så har ikkje våpenkraft vore avgjerande for korleis krigane har enda. Mange døde og lemlesta til inga nytte.
    Realpolitisk sett, er det kanskje heller den militære strategien som har vore naiv.

 

Månedens fredsminister februar 2024

HÅPETS MULIGHETER  

Martin Luther King jr. sa ikke: «Jeg har et problem.» Han sa: «Jeg har en drøm …»
Intervju med Norges fredsminister I. Eidsvåg  februar 2024

  • Når du betrakter den internasjonale situasjonen i dag, med klimakrise, kriger i Afrika, Ukraina og Gaza – ser du noe håp?
    Jeg velger å håpe. Dommedagsprofetier ser aldri ut til å hjelpe. Folk lar seg ikke skremme til handling. Vår eneste mulighet er å skape en framtidsvisjon, som mange vil tro på. Nei, vi skal ikke fortie problemene vi står overfor. Men vi må bruke enda mer tid på mulighetene.
  • Er ikke dette bare en livsfjern drøm? Består ikke fredsbevegelsen av mennesker som kaster et tau opp i lufta og deretter forsøker å klatre opp?
    Alt som har beveget verden framover begynte en gang som håp og drøm. Da Martin Luther King jr., den 23. august 1963, holdt sin berømte tale foran 250 000 mennesker i Washington, sa han ikke: «Jeg har et problem.» Han sa: «Jeg har en drøm … en drøm om at mine fire små barn en dag skal leve i et land der de ikke blir bedømt ut fra hudfargen, men ut fra sin karakter og personlighet.»
  • Hva er ditt håp for det nye året?
    At krigene i Ukraina, Palestina og Afrika tar slutt! Dessuten at fredelig konfliktløsning blir satt øverst på dagsorden, både i FN, nasjonalforsamlinger og skoler. Kanskje kan vi begynne med det samme spørsmålet, som den irske dikteren George Bernard Shaw en gang formulerte slik: ”Du ser verden slik den er og spør: hvorfor? Jeg ser verden slik den kunne være og spør: hvorfor ikke?” I dagens virkelighet gir det spørsmålet et streif av håp.
       Og når innvendingene kommer om at dette er for vanskelig, svarer jeg med Fridtjof Nansen: ”Det vanskelige er det som kan gjøres med en gang, det umulige er det som krever litt mer tid.”

 

Inge Eidsvåg er en norsk forfatter og tidligere rektor/ lektor ved Nansenskolen på Lillehammer.

IIngeEidsvåg_Fredsminister

 

Månedens fredsminister januar 2024

 

 

 

 

 

 

 

Intervju med Norges fredsminister M. Lerand – januar ’24

Marielle Lerand er poltiker og tidligere nesteleder i partiet Rødt. I mai 2023 stiftet hun partiet Fred og Rettferdighet FOR .

  • Javel fredsminister; du har uttalt deg sterkt kritisk til den dobbeltstandarden du mener viser seg for verden nå i Gaza?

 Ja, det står og lyser for en hel verden nå i denne mørketida at vi her i Norge og Vesten har en nærmest ubegrenset toleranse for overgrep mot en sivilbefolkning så lenge det er USAs venn som er overgriperen. Det er drept ti ganger så mange barn i løpet av en drøy måned med bombing i Gaza enn i en snart to år lang Ukraina-krigen.

  • Og hva er konsekvensen av denne dobbeltstandarden, slik du ser det?

     Det vi i Vesten viser fram for en hel verden er at vi anser internasjonale lover å være noe vi kan flagge mot våre fiender når disse begår internasjonale lovbrudd, men samtidig så ser vi oss ofte «nødt til» å bryte disse samme lovene titt og ofte selv. Dette medfører selvsagt at respekten for folkeretten og humanitærretten undergraves. Det fremviser også en underliggende rasisme her, hvor vi, herrefolket i NATO-land og i Israel gang på gang tillater oss endog å utføre horrible forbrytelser mot menneskeheten, men at vi går ustraffet, samtidig som vi forventer at verden utenfor Vesten skal bli med på å fordømme og straffe forbrytelser som begås av våre vestlige fiender.

  • Denne dobbeltstandarden lyser ut i verden nå?

Vesten understøtter et pågående folkemord. Norske våpen produsert på Nammofabrikken i USA, der den norske staten har aksjeflertall, dreper sivile i Palestina. Vår hovedalliert USA har endatil bevilget 14.3 milliarder dollar ekstra i våpenstøtte til Israel akkurat nå, slik at de skal kunne gjennomføre planene sine.  Nato’s aggressive opprustning er uforenelige med både klimamål og en verden bygget på dialog og samarbeid.    Det betyr at jeg som fredsminister har ett å gjøre: jeg vil melde Norge ut av Herrefolk-alliansen NATO og i stedet søke samarbeid med landene og befolkningene i Det globale sør som rammes av Vestens gjentatte overgrep.

Last ned som pdf her: 

Marielle_Lerand_Fredsminister

 

 

Månedens fredsminister desember 2023

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Intervju med Norges fredsminister
H. Ekehaug – desember ’23

Det må vera like høg prioritet å førebu oss. på fred som å førebu oss på krig. Kvar enkelt av oss må øva på fred i det små og kvardagslege, slik siste fredsminister påpeika.

  • Korleis definerer du fred?

-Fred er ikkje berre mangel på krig eller mangel på fysisk vald! Fred er å kjenna seg

trygg, akseptert og ha ei kjensle av å høyra til! Slik sett er det i grunnen mange som lever i

ufred, sjølv her i landet. Dersom born veks opp med fred i heim, skule og nærmiljø, så vil

kvar enkelt ha ein innebygd fredsminister.

  • Kva er konflikt?

-Konflikt i seg sjølv er ikkje negativt, men ei kjelde til læring og utvikling som startar med å

kjenna eit ubehag. Dersom me medvitslaust blandar saman sak og person går det mot

sorg og smerte.

  • Korleis øva på fred i konfliktar?

-Me må vera medviten på våre eigne kjensler og gje plass til andre sine kjensler.

Våga det usikre og sårbare, som er naudsynt for å setja sunne grenser for oss sjølve. Å

møta andre sine grenser er sårbart og kanskje skamfullt, dette må me våga å stå i

og ikkje skulda på den andre for å ha grenser. Her er utfordringa å visa empati og

aksept både for den andre og seg sjølv. Å lytta med interesse og medkjensle for

den andre, sjølv om me er ueinige eller det den andre seier er beint fram feil, er

naudsynt for å koma til ein stad der me ser etter løysingane. Først adressera begge sine

kjensler og behov, deretter saka og løysingane. Då kan konflikt føra oss til

kreativitet og fellesskap. 

  • Kva konkrete tiltak skal du i gang med?

-Lokalt vil eg byggja vidare på det som er bra. ‘Trygg start’ er eit opplegg

jordmortenesta i Øygarden kommune tilbyr for vordane og nybakte foreldre. Det er eit for

trongt nålauga for å få tilgang på dette tilbodet. Eg vil i første omgang leggja til rette

for at alle foreldre kan få ein ‘Trygg start’. Deretter gje tilsvrande

tilbod for alle, fordi det handlar om korleis vera menneske i relasjonar.   

Internasjonalt vil eg senda alle statsleiarar på tilsvarande kurs! 

  • Kva film har inspirert deg i det siste?

-Deeyah Khan sin dokumentar – ‘I møte med fienden’ der ho viser interesse for

menneske bak meiningane til folk som meiner at ho ikkje har livets rett.

Her kan du laste intervjuet ned som pdf: 

Helga_Ekehaug

 

 

Månedens fredsminister november 2023

Intervju med  Norges fredsminister N. Morlandstø, instruktør i ikkevolds-kommunikasjon,  også kalt sjiraffspråk – november ’23

– Hva ønsker du å oppnå som leder for Fredsdepartementet?
-Jeg ønsker et større fokus på fred i alle deler av samfunnet. Jeg vil at alle
elever skal oppleve at skolen er et trygt og fredelig sted. Å innføre sjiraffspråk i skolen vil gi fred en høy
prioritet. Slik kan vi få bukt med verbal og fysisk vold i skolen. Jeg ønsker også flere fredsartikler i
avisene. Flere program, filmer og serier om fred på strømmekanalene. 
Jeg har lenge undervist Ikkevolds-kommunikasjon også kalt Bevisst Kommunikasjon. Dette er en metode for å bruke språket til å skape kontakt i stedet for avstand, finne løsninger
som inkluderer begge (alle) parter. Det nye Fredsdirektoratet tilbyr hjelp
til denne type megling enten det er en privat konflikt eller på arbeidsplassen. 


-Hvordan kan vi som enkeltmenneske bidra til mer fred?
-De fleste er klar over at det er enklere å løse uenigheter og konflikter hvis vi
tar tak i det så tidlig som mulig. Hvis vi kan løse uenighetene og konfliktene i våre nære relasjoner og
på jobben, så er vi i gang med å bygge en fredskultur fra bunnen av. Vi må øve på fred. Øve på å snakke uten vold.


• Hva mener du med å øve på fred?
-Se på Brannvesenet. De gjør seg kjent i de ulike delene av byen og
øver på alle aspekter av et brannslukningsoppdrag. Vi kan også øve før det brenner.  Vi kan øve på å
si ifra på en måte som skaper kontakt og forsoning. Få en lavere terskel for å ta opp ting. 


• Hva er neste steg?
-Neste uke skal en gruppe fra departementet reise på besøk til Backa friskole skole i Sverige som
har Ikkevoldskommunikasjon som en del av sin pedagogiske plattform. 

-IKFF ønsker fredsministeren lykke til
med arbeidet framover!

 

Kan lastes ned som pdf her:

 

NinaMorlandstø

 

 

Månedens fredsminister oktober 2023

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Intervju med Norges fredsminister B. Rusten

Du tar opp budskapet til Romsangersken Ida Kelarova? Hun hevdet at om at vi ikke har mot til å utvide boksen vi befinner oss i, blir handlingsrommet stadig mindre og til slutt klarer vi ikke å puste. Bakteppet for intervjuet her er Russlands snart 2-årige okkupasjon av Ukraina, og Palestinernes desperate kamp mot Israels snart 80-årige okku-pasjon.

-Hvilke bokser tenker du på? Tv-en… boksen som får oss til å bli stadig mere deprimerte, for Tv-kanalene mesker seg i menneskenes lidelser i forbindelse med kriger, samtidig som krigene fremstilles som sjakk, der en part er svart og den andre hvit. Datamaskinen selvsagt, med uendelig info vi kan scrolle rundt i, og mulighet å like/ dislike, som gir oss følelsen av at vi har gjort vårt.

-Og så er det den viktigste boksen?

-Ja, og den er en tung. Den inneholder den patriarkalske arven som forfekter at konflikter løses med våpen. Våpen kan sees som store penisforlengere. KRIG er macho! Arven består også i hvordan vi organiserer samfunnet. Hvordan vi tenker at en effektiv organisasjon fungerer. Vertikalt. Toppstyrt. Papir. Møter. Det kroppløse hode. Kravet om «saklighet». Organisasjons-kulturen er IKKE kjønnsnøytral!

-Hva må gjøres?

-Her er mitt manifest:

–          Opp av sofaen! Bruk 50% av den lammende TV-tiden til aktivisme på ulike områder og plan.

–          Legg bort likes/ dislikes. Hver gang du får lyst å trykke, kom over i et annet spor… tenk over hva du kan gjøre, dvs uttrykke i handling med det du ville like/ dislike!

–          Løft opp et alternativ til tankeblokken om at FRED skapes med våpen. Kanskje er tiden inne til en aldri så liten marsj mot Norges våpenfabrikker!

–          Still spørsmålet og prøv ut: Om vi organiserer FREDsarbeid etter en patriarkalsk organisasjonsmodell, hvordan ville vårt arbeid sett ut om vi tenkte ut fra en feministisk modell? En organisasjon som er mere horisontal.

–          Og fremfor alt hadde vi kanskje latt oss inspirere av Emma Goldmann som sa: “If I can’t dance to it, it’s not my revolution!” 

Vi må sammen finne ut hva som er dansen i FREDSarbeidet og kanskje ligger det i et nytt begrep, som benevnes som ARTivisme (og som ligger tett opp til det trøndeske begrepet «å ha det artig»!)

Intervjuet kan lastes med som pdf her:

Berit Rusten_fredsmin_okt’23

 

Månedens fredsminister september 2023

Interview with Olga Karatch,
minister for Peace, Belarus, Sept 23

Seen from your homeland: is there a way to end the war in Ukraine?

Yes. prevent Belarus from engaging in it. This is the path that any Belarusian woman and man can choose – the path of non-joining the war.

Giving asylum to conscientious objectors is cheaper than any weapon?

 It is the peaceful path that, for reasons unclear to me, is blocked by all governments. If the Belarusian army enters Ukraine, it will lead to a new escalation of the conflict, resulting in more casualties among the civilian population of Ukraine and Belarusian soldiers.

The simplest way to prevent the Belarusian army’s involvement is…?    

– to support our conscientious objectors in their struggle for non-violence and their right not to fight or take up arms. If we genuinely desire peace and aim to achieve it without sacrifices, bloodshed, and violence, granting men the opportunity not to engage in warfare is the wisest decision we can make.

You are fighting for what is a basic human right – the right not to kill?

Yes, and to live according to our conscience, in peace and harmony. However, in Belarus, in 2022 alone, ca. 400 cases were filed against courageous men who refused to join the military and take up arms. Their refusal leads to prison.

Conscientious objectors in Belarus cannot find employment?

When applying for a job, they must present a military ticket they naturally don’t possess. Desertion in Belarus is called «state treason” and punishable by death. The Belarusian Ministry of Defense announces tenders for body bags and metal identification tags. Belarusian conscientious objectors flee to Russia, arrested, and sent back – to prison.

Someone who refuses taking up arms and fighting becomes a criminal to be chased?

In Lithuania, they are deemed a threat to national security if they have any prior military service or education in military institutions. Any attempt by a former military person to pursue the path of peace and nonviolence encounters resistance not only from Lukashenko and his regime (that could be understandable), but also from the European Union.

 

 

 

Her kan du laste ned artikkelen som pdf:
OlgaKaratch_MinisterOfPeace_sept’23

 

Månedens fredsminister august 2023

 

 

 

 

 

Interview with Carmen Magallón, WILPF/ minister for Peace, Spain, Aug’23

Is building a culture of peace an objective worthy of the efforts of government and citizens?

• A ministry has the power to set in motion a vision-driven programme. What is your vision for peace?

Peace is a universal good. Peace is a culture. The culture of peace
requires the elimination of all kinds of violence: wars, structural violence,
gender violence…
Building culture of peace needs action from government and citizens, women and men. My guide is feminist experience, the historical legacy of
women who revolutionized culture  without killing.

• What actions towards the citizenry?
– A national poll, to find out current mentality; generate public debate:
the question: “ Is building a culture of peace in
our country; in the world an objective worthy of the efforts of
government; citizens? What ideas can you come up with?”
– Supporting cultural projects (films, theatre, AI) that raise awareness and
knowledge of the history of women peacemakers
– Against gender-based violence, working with adolescents:  You can
assert masculinity from other challenges, it is not weapons and
domination that will make you a man

  What actions within the government?

– Monthly meeting of ministries to detecting & acting against violences
– Mobilise the countrys diplomacy to push for ceasefires; negotiations in ongoing wars
– Work for the elimination of the veto in the UN-Security Councel

• What to ask cities to build a culture of peace?

– Supporting daily tasks of care
– Encourage relationships in the face of individualism, build
intergenerational communities
– Tackle loneliness

Any concrete measure for peace
education?

Asking for collaboration of people who generate mimicry: tick-tockers,
footballers, singers, bloggers…

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Her kan du laste artikkelen ned som pdf:

CarmenMagallón_MinisterOfPeace_aug’23

Månedens fredsminister juli 2023 

 

 

 

 

 

Intervju med Norges fredsminister Camilla Hansen, juli ‘23

Hva vil det nye Fredsdepartementet gjøre?

– Noe av det første blir å stoppe våpenforsendelsene til Ukraina og gå sammen med andre land for å søke våpenhvile og fredsforhandlinger. Vi vil av-militarisere samfunnet og jobbe for å skape menneskelig sikkerhet gjennom ikke-voldelige tiltak som internasjonalt samarbeid, dialog og forebygging av voldelige konflikter. Dessuten effektiv håndheving og utvidelse av internasjonale nedrustningsavtaler – inkludert FNs atomvåpenforbud som Norge nå vil signere og ratifisere. For å kunne oppnå menneskelig sikkerhet må vi stoppe den militære opprustningen. I stedet for å øke forsvarsbudsjettet vil den militære delen av budsjettet reduseres for å frigjøre ressurser til fredsskapende tiltak, klima og miljø. Vi vil også gjeninnføre siviltjenesten, og vi vil øke støtten til fredsbevegelsen betydelig.

Vil ikke det å ruste ned og redusere militærbudsjettet true vår sikkerhet?

– Nei. Vi står overfor en presserende klima- og naturkrise som truer menneskeheten og alt liv på jorden. Raseringen av verdens naturmangfold er en like alvorlig trussel. Å ruste opp og øke militær virksomhet vil ikke bare stjele ressurser, men det vil også forverre krisene.

Det var Russland som startet krigen. Er ikke en angrepskrig angriperens skyld?

– Fredsforhandlinger betyr ikke å godkjenne krigen. Vi krever at Russland stopper krigshandlingene og trekker sine styrker tilbake – samtidig som vi vil stoppe våpenforsendelsene og kreve våpenhvile og fredssamtaler. Angrepskrigen er angriperens ansvar, men fred er, som FN-pakten fastslår, et kollektivt ansvar. Å fortsette å sende våpen vil bare forlenge, eskalere og forverre krigen. Begge parter bruker nå klasevåpen, som vil påføre sivilbefolkningen i Ukraina enorme lidelser i mange år etter at krigen er slutt. Hva blir det neste? Taktiske atomvåpen? Faren for at atomvåpen kan bli brukt i Ukraina-krigen er reell. Derfor er vi nødt til å stoppe krigen og våpenkappløpet umiddelbart

Her kan du laste ned månedens fredsminister som pdf. 

Camilla_Hansen_juli’23

 

Månedens fredsminister Å. Simonsen juni ’23

Intervju med Norges fredsminister Å. Simonsen juni’23, aktiv i bike for peace.

Hva er din hovedagenda som fredsminister?

Jeg vil fokusere på å styrke FN ved å gå inn for FNs totalforbud av atomvåpen, ved økte bevilgninger til FN samtidig som jeg gradvis vil redusere det norske forsvarsbudsjettet. Midlene skal kanaliseres til å innfri FNs bærekraftsmål

Hvordan vil du forankre fredsarbeid i samfunnet?

Det må mer informasjon ut til folket og inn i skolene om viktigheten av å løse konflikter på en fredelig måte, via forhandlinger og fredsavtaler og konfliktløsing med ikkevoldelige metoder. Dette må inn i skolens læreplaner.

Hva med NATO?

NATO er ikke lenger den forsvarsallianse den opprinnelig var tenkt som. Den bryter med de vedtak som er gjort i Norge om ikke å bidra til våpenleveranser og delta i mange meningsløse kriger med millioner av drepte. NATO er overflødig om vi tenker på å bidra til en fredelig verden. Da Warshawapakten ble oppløst i 1992 burde NATO også blitt oppløst. Det ville bidratt til en tryggere verden.  Norge må løsrive seg fra denne alliansen. Vi må innta en egen selvstendig stilling i verden hvor det er vårt Storting som bestemmer vår rolle internasjonalt.

Hva med amerikanske baser i Norge da?

Vi må si NEI til USA baser i Norge og vi må ha som mål å få fjernet disse. Vi må nekte å la USA få bruke vårt territorium til oppbygging av våpenlagre, soldater og atommissiler i sin stadig mindre kalde krig mot vår nabo Russland, som vi blir presset til å ha som fiende.  Verden står overfor en stor miljøkatastrofe som vi ikke klarer å bekjempe uten å redusere vår militære aktivitet. Å få alle militære utslipp inn i verdens klimaregnskap er noe vi må få på plass straks. All øvrig kamp for miljøet mister sin slagkraft om vi ikke setter hovedfokus på klimautslipp ved militær aktivitet.

Nøkkelen til fred er at vi rekker ut en hand og blir venner med våre naboer.

Vi har selv våpenproduksjon her i landet, noe som i høy grad også har en negativ effekt på klima.  Jeg vil gradvis trappe ned vår våpenproduksjon og etablere alternative arbeidsplasser som erstatning for disse i Kongsberg og på Raufoss.i

VENNSKAP OG FRED

Som aktiv fredsaktivist i Bike for Peace er vårt budskap der først og fremst «Friendship and Peace.» Vi sykler rundt hele verden med dette budskapet.  Vi er i dag vitne til at det å dyrke uvennskap og fiendlighet øker krigsfaren,  øker militariseringen, øker frykten for atomkrig, øker menneskenes angst for hva som kan skje og ikke minst fører til at milliarder brukes til forberedelse av neste krig. Denne spiralen må snus.

Derfor er nøkkelen til nedbygging av forsvar, våpenproduksjon, sanksjoner og utestengelser, økt angst i samfunnet etc. at vi rekker ut en hand og blir venner med våre naboer.

Konflikter mellom land må løses via diplomati og forhandlinger.  FN må styrkes og en internasjonal Fredsbevarende styrke opprettes som en Verdensgaranti for fred.  Da vil flere og flere land være istand til å bygge ned sine forsvar, bruke sine ressurser og penger på å konsentrere seg om sosial utvikling og velstand for sitt folk.

Her kan du laste ned månedens fredsminister som pdf. 

Åse Simonsen_Å rekke ut en hånd

 

Månedens fredsminister I. Breines, mai ’23

 

 

 

 

 

Intervju med Norges fredsminister I. Breines, tidligere direktør i Unesco og tidligere president i Det Internasjonale Fredsbyrået (IPB) mai’23

  • Hva er bot mot pessimisme og frykt – bot mot klima- og miljøkrisa, ulikhetene, urettferdighetene, fattigdommen og mat-usikkerheten, bot mot frykt for flere pandemier, frykt for militariseringa og for oppgraderinga av atomvåpnene? Frykt for krigen i Ukraina og andre kriger, frykt for en mulig tredje verdenskrig?

Motgift er å vise at i en slik situasjon er ikke opprustning svaret. Overbevise bredt om at vi ikke har råd til militarisme, verken økonomisk, økologisk eller moralsk.

  • Er vi klare til a konvertere det destruktive militær-industrielle komplekset til produksjon av fornybar energi og nyttige, bærekraftige produkter?

Costa Rica har jo klart det, og i stedet utdannet «en hær» av helsepersonell, lærere og miljøarbeidere.

  • Er vi klare for a legge ned alt av militære baser og la jorda igjen bli fruktbar og gi grøde?

Noen av oss er bare så klare for samfunnstjeneste i stedet for militærtjeneste. Noen av oss er klare for a legge mer vekt på kreativitet og samarbeid enn konkurranse i skolen. Gi de som er klare, støtte til å prøve ut og vise at endring er mulig.

  • Hvordan kan vi styrke fredsbevegelsens rolle og muligheter?

I en tid der politisk-militær konfrontasjon dominerer over kompromissvilje og dialog må de som arbeider for fredsbygging med fredelige midler få et budsjett. Å handtere sinne og urettferdighet uten bruk av vold må taes inn i skoleverket.

  • Klarer vi å bygge bruer og ikke murer?

Sammen kan vi makte a finne frem eksempler på at fredskultur er mulig, praktisk og smart. Fredsbevegelsen er viktigere enn noensinne. Vi har alle mye arbeid foran oss og må støtte og styrke hverandre og bruke av den rike kunnskapsbasen vi har adgang til. Dialog er krevende, men nødvendig

Utskriftsvennlig versjon: 

Fredsministerens hjørne_2304?05?_IB LaOssBliKlareForFred

 

Månedens fredsminister G.V. Myklebust, april ’23

 

Vi som har kjent på tryggheten og freden må kjempe for at generasjonene etter oss i hele verden kan få oppleve det samme.Intervju med Norges fredsminister april 23.

  • Hvilke viktigste utfordringer tenker du at vi står ovenfor i dag?

Kriger, konflikter, fattigdom, natur- og artsutryddelser og en klimakrise som gjør at vi sammen må trekke i nødbremsen nå! En global krise må håndteres sammen. Vi må gjøre store endringer i verden for å kunne lykkes.

  • Du tenker at vi alle er i samme båt?

 

  • Ja, derfor må vi omfordele godene og sørge for at alle mennesker har samme livsvilkår. Først da kan fred og trygghet igjen bli mulig. Ingen vil leve i konflikt, men alle vil kunne fø sine barn og ha en grunnleggende trygghet.

 

  • Du var heldig som vokste opp her i Norge, i en liten fredelig lomme i verdenshistorien

 

  • Ja, min mormor Diddi var fange i Ravensbrück under andre verdenskrig og har en annen livsopplevelse enn meg og de fleste av mine medmennesker i dag.

 

  • Du pleier vennskap med mennesker i mange ulike land?

 

  • Jeg har venner i Estland som frivillig går på militærtreninger. Bare sitte å vente på en mulig invasjon fra Russland er for angstfylt. Handling er bedre enn stillstand.

 

  • Du har også Ukrainske venner?

 

  • Venner i filmbransjen der har lagt ned kamera og tatt opp våpen, andre kjemper i eksil om å fri Ukraina. Jeg har også russiske venner som har måttet rømme hjemlandet på grunn av sine meninger. De lever nå på nåde hos venner rundt om i Europa.

 

  • Du har venninner som kjemper i Iran, andre i Palestina, og i Sri Lanka, der de fleste nå lever på kun et måltid om dagen…

 

  • Noen har jobbet frivillig i flyktningleir med ‘statsløse’, som nå er fastlåste ved Europas yttergrenser med livet på vent. Vold avler vold. Den første oppgaven til Fredsdepartementet må derfor være å forstå at vi er alle søstre på denne jord, at krig og konflikter har en voldsom dominoeffekt som påvirker alle, langt fra hendelsenes opphav. Norge må ta sitt ansvar for få verden på rett kjøl igjen.  Så vi må snakke om det, vi må utvikle empati, vi må handle, og vi må stå sammen i solidaritet. Nå!

 

Utskriftsvennlig versjon Fredsministerens hjørne_GV.Myklebust

 

Månedens fredsminister mars 2023

 

 

 

 

Fredsminister K. Sass er modig nok til å stille de store spørsmålene i forbindelse med vår manglende innsats for å avslutte Ukrainakrigen med forhandlinger.       Intervju mars.’23

Krig er ikke en sivilisert måte å løse konflikter på’ sier du?

– Krig er irrasjonell og uforutsigbar. Krig innebærer mengdevis med lik. Krig betyr at hundretusener av barn blir fratatt sine fedre. Krig betyr voldtekt, sult, kulde, sykdom og død. Krig betyr at en hel generasjon blir påført traumer så alvorlige at det vil ta minst to til tre generasjoner å lege dem igjen. Krig er det verste som kan skje med et menneskelig samfunn. Krig er barbari. Derfor er det skummelt at vår egen deltakelse i Nato-krigføringen i Ukraina blir rasjonalisert slik den gjør, som både fornuftig, moralsk riktig, kontrollerbar, og uten alternativer. Dette skjer uten at mulige konsekvenser av den stadige opptrappingen av krigen, og Nato-alliansen sine bakenforliggende interesser og mål, blir diskutert i tilstrekkelig grad.

-Hva savner du i debatten?

– Krigspropagandaen bidrar til at kritiske røster blir kneblet, fordi det fremstår som illegitimt å stille de store spørsmålene, som disse: Hva er våre krigs-mål? Er det realistisk at en ved hjelp av å sende stadig tyngre våpengreier å presse Russland ut fra hele Ukraina, inkludert Krim? Er det uproblematisk å mene at hundretusener av ukrainerne må være villige til å dø for disse målene? Er det bare den ukrainske regjeringen som kan mene noe om dette, eller har vi selv en plikt til å vurdere hvor mange menneskeliv vi mener at det er verdt å ofre?

Du frykter at våpenleveransene ikke bidrar til å forkorte krigen og redde menneskeliv?

– Ja, er det ikke mer sannsynlig at flere og tyngre våpen bidrar til å eskalere volden og forlenger krigshandlingene? Hvorfor skjer det ingen forhandlinger nå? Dette er spørsmål som jeg ønsker de folkevalgte i regjeringen og på stortinget svarer på.   Fra tidligere kriger vet vi at blodtåken og propagandaen på et tidspunkt kommer til å bryte sammen. Ja, bakrusen vil komme, slik den alltid gjør. Noen politikere vil beklage standpunktet de tok. Andre vil angre i sitt stille sinn. Men da vil mange hundretusener av mennesker allerede være døde.

Utskriftsvennlig versjon her: 

Fredsmin_Katharina Sass

 

 

Månedens fredsminister februar 2023

 

 

 

 

 

 

Er det de russiske kvinnene verden må satse på?

Fredsminister  M. Heldor har en plan om fredskultur som fag i lærerutdanningen, og regjeringskonferanse om fredsarbeid 8. mai. Intervju feb.’23

  • Hvorfor ønsket du å bli fredsminister?
    Jeg uroer meg når verden prøver å løse konflikten i Ukraina med våpen. Vi må finne nye veier å gå for å skape fred. Tenk på all den smerten og lidelsen krigen forårsaker, og alt verden må rydde opp i etterpå.

 

  • Hvem har inspirert deg til å ta denne jobben?  Det er mora mi. Mor var 17 ar da den andre verdenskrigen brøt ut. Etter a ha lest dagbøkene hennes, har jeg tenkt mye på hva slags spor krigen satte i henne, og hva menneskeheten egentlig lærte av krigen? Ved overgangen til året 1943 skriver hun:    «Så får du altså ha takk for året som svant. Det var nok et år. Neste blir vel ikke bedre, men håpet lever – så vidt. Håper i hvert fall at det ikke blir stort verre. Herregud hvor grusom, trist denne krigen er – krigen uten ende. Jeg kommer ikke i gjenge før den er slutt. La om mulig året bli godt. Optimisten snakker om fred, men hvem tror. Takk for i år! Godt nytt år! La det bli fred – i verden og sinnet.»

 

  • Hva var det første du gjorde da du fikk jobben som fredsminister?
    Jeg plasserte den grønne babushkaen mor hadde kjøpt da hun var i Sovjetunionen for mange år siden foran maleriet faren hennes hadde malt av henne da hun var 5 år, og ba babushkaen og den lille piken snakke sammen. For kanskje er det de russiske kvinnene verden må satse på – Tenk all den sorg og det sinne de må gjennomleve. Hvilken kraft det kan bli.

 

  • Hva skal du gjøre videre?
    I dag skal jeg ha møte med kunnskaps-, forsknings-, høgskole- og finansministeren. Sammen holder vi på å ferdigstille en plan om hvordan vi kan innføre freds­-kultur som fag i lærerutdanningen, hvor sosial kompetanse (bla empati, sinnemestring, tilgivelse), meditasjon, sang, drama, bevegelse og kunst skal inngå som en obligatorisk del av opplæringa. Vi har også avtalt et møte med representanter fra den russiske kvinnebevegelsen og den russiske ambassaden for å vise dem prosjektet vårt.

Ellers blir det regjeringskonferanse om fredsarbeid 8.mai i år. Vi går inn i en spennende tid.

Fredsmin_Margaret Heldor

 

Månedens fredsminister januar 2023

Fredsminister O.A. Viste

 

 

 

 

På tide å se på nedrustning!

Det er usolidarisk av Norge å ruste opp: Det bidrar til at fattigere land tvinges til å prioritere forsvar fremfor velferd.

Intervju med fredsminister O.A.Viste, jan.’23

  • Du argumenterer sterkt mot økt global militarisering i en tid preget av store og alvorlige kriser, blant annet når det gjelder klima, miljø, natur og forsyning?

– Opprustningen innebærer en massiv sløsing med knappe ressurser, i tillegg til at den ødelegger både klima og miljø. Militær opprustning er en vesentlig årsak til rovdrift på metall-ressurser, bl.a. av nikkel, molybden og uran, og fører til rasering av naturområder for militær trening og lagring. Stort mineralforbruk krever gruver som igjen gir store naturinngrep, store utslipp og stor forurensing.

  • Hva ser du som din oppgave som fredsminister?

– Fredsministernes rolle er blant annet å jobbe for kutt i det norske forsvarsbudsjettet. Øverst på listen står kutt i de delene av forsvaret som er innrettet på aggressiv krigføring i andre land. For eksempel burde Norge ha droppet innkjøpet av en del av F-35 jagerflyene. Samtidig er det det å kutte størrelsen på forsvarsbudsjettet et poeng i seg selv, for å dempe det globale militære kappløpet.

  • Men Norge har jo råd til å opprettholde en høy grad av velferd, samtidig som det rustes kraftig opp?

– Jo, men andre land ikke er like heldige. Når vi ruster opp, bidrar vi til at fattigere land i langt større grad enn vi tvinges til å prioritere forsvar fremfor velferd. Det er usolidarisk å bidra til denne typen utvikling. Når det gjelder klima, kan vi ikke bare peke på andre land for kutt i oljeproduksjonen. På samme vis kan vi ikke forvente at andre ruster ned, mens vi ruster opp.

  • Opprustningsspiralen handler vel om at stater og blokker konkurrerer med hverandre om å ha de sterkeste militære musklene?

– Ja, helt konkret skjer det ved stadige påplussinger i hver enkelt stats forsvarsbudsjett, gjerne kombinert med kutt i velferd. Også for Norge sin del, kan vi spørre oss om hva 7 nye forsvarsmilliarder i 2023-budsjettet kunne ha gjort for å redusere fattigdommen her hjemme…

Utskriftsvennlig versjon her: Fredsmin_Odd Arild Viste

 

Månedens fredsminister  desember 2022

Fredsminister T. Spillhaug Eide

 

 

 

 

 

Det er den nordiske modellen som gir trygghet, ikke våpen!

Intervju med fredsminister T. Spillhaug Eide

Fredsministeren møter meg med et spørrende smil: Du er den første journalisten som stiller med forkle, er du med i «Forklegeriljaen»? Jeg er fornøyd med at hun kjenner oss – (vi er kjent for å stille de viktige spørsmålene i tiden). Derfor:

• Hva, tenker du, er trygghet for folk i dag?

Jeg kan røpe for deg at jeg var uenig med forsvarsministeren da han hevet forsvarsbudsjettet vårt til over 100 milliarder kroner nylig for – å demme opp mot Russland! Hvordan møtte de trusler i steinalderen? Jo, med flere piler og større steiner – det samme gjør vi i dag! Flere og flere våpen, flere og flere atomvåpen. Jeg mener at Klimakrisen er den største faren for menneskene i dag, den tar snart kvelertak på oss alle.

• Kan du ikke ta med deg forsvarsministeren i badstuen et par timer – og diskutere alt dette med ham? Og nevn også det moralske dilemmaet; hva tenker han om bruk av alle milliardene til våpen – når millioner av barn sulter i verden!? Om forsvarsministeren ikke har besvimt av varme på dette tids- punkt, kan du jo nevne for ham at utslipp av bare en atombombe, vil bli adskillig varmere for ham, hele regjeringen og oss alle!

Jeg kommer fra et distrikt der forfedrene mine var husmenn i generasjoner. Nå er vi husmenn igjen – under stormakten USA, dessverre. Hvordan kommer vi oss ut av dette avhengighetsforholdet? Jeg gir alt for å motar- beide dette – og tenker at Norden, de fem nordiske land – kan være svaret. Vi må ta tak i den selvtilliten vi burde føle, tenk på alt det gode vi har av fred, demokrati, rettigheter for kvinner, minoriteter, barn, et godt styresett – og vi disponerer 12 prosent av verdens BNP!* Ja, jeg er spesielt opptatt av å fremme den positive styrken og kvalitetene til de nordiske land.

Journalisten konkluderer med at hun ikke er så verst denne fredsministeren, så hun får et forkle og en klem til avskjed. (Forkleet sørger for at hun tar fornuftige valg, som enhver husmor må gjøre)

* 12% BNP i Norden, bekreftet av NrK journalist J. Reigstad

Her kan du laste ned intervjuet i pdf-format.

Det er den nordiske modellen som gir trygghet_REV_des’22

 

Månedens fredsminister  november 2022

 

 

 

 

 

 

 

 

Kan et samstemt Norden i Nato bli enige om å skrive under på FNs forbudstraktat mot atomvåpen, som Sverige allerede støttet i 2017?

Intervju med fredsminister Harbitz, nov. ‘22 

  • Hva er Natos førstebruksdoktrine?

Ordet førstebruk betyr bruk av atom-våpen før noen andre, og Natos første-
bruksdoktrine innebærer at en motstander ikke skal vite om Nato vil svare med atomvåpen på et konvensjonelt angrep. Bakgrunnen var forestillingen om at Russlands konvensjonelle styrker var overlegne, slik at førstebruksdoktrinen var ment å være en ren avskrekkingsregel for å forhindre krig. Denne begrunnelsen er vel mildt sagt lite troverdig i dag slik vi ser Russland fremstår militært i Ukraina mot tapper ukrainsk motstand godt hjulpet av Nato våpen.

  • Hvorfor er et Nato-nei til førstebruk viktig?

Hvis ikke atomvåpenkappløpet opphører er det bare et tidsspørsmål før verden kan gå under i et ragnarok fordi partene er så redde for hverandre at atomknappen går av ved en feil. Det er derfor avgjørende viktig at enhver lille mulighet til avspenning utnyttes. Risikoen er minimal for Nato ved å forandre sin førstebruksdoktrine til et nei til førstebruk doktrine, og det vil være vanskelig å ikke oppfatte dette som et ensidig avspenningstiltak som kan bidra til oppmykning av et spent forhold mellom Russland og USA/Nato.

  • Hvordan kan skandinaviske land påvirke USA og Nato til et nei til

førstebruk?

Dersom Sverige og Finland blir medlem av Nato vil et viktig skritt være om et samstemt Norden i Nato ble enige om å skrive under på FNs forbudstraktat mot atomvåpen, som Sverige allerede støttet i 2017. Her er det flere gode argumenter for at dette ikke er i strid med et NATO-medlemskap, som beskrevet i en glimrende rapport av Cecilie Hellestveit og Kjølv Egeland («Nato, Norge og Kjernevåpen», november 2020). Et samstemt Norden i Nato som støtter forbudstraktaten vil kunne bidra til et betydelig press på Nato for en ny nei-til-førstebruk doktrine.

https://klassekampen.no/utgave/2020-11-19/peker-pa-norges-usa-frykt

http://intlaw.no/publikasjoner/rapporter/ny-rapport-nato-norge-og-kjernevapen/

Intervjuet kan lastes ned som pdf her:

Fredsmin_Alf Harbitz_nov’22

 

USA bruker NATO til å utvide sin «fullspekterdominans».

 

 

 

 

 

 

 

Ulla Klotzer, fredsminister oktober 

Spalte basert på et intervju i det tyske bladet Multipolar 1 ’ med Finlands fredsminister Ulla Klotzer, okt. ‘22 

  • Vil du kommentere krigen i Ukraina, sett fra Finland?

Denne krigen følger USAs kyniske plan om å prøve å utvide sin omfattende «fullspekterdominans» ved hjelp av NATO. Ifølge denne planen skal Russland bringes i kne. Først kom utvidelsen av NATO fra tolv grunnleggende medlemmer i 1949 til 30 medlemmer i dag. Dette til tross for fremtredende vestlige løfter etter Berlinmurens fall om at NATO ikke ville gå østover. NATO-søknadene til Sverige og Finland ble initiert av Ukraina-krigen. Og Finland kjøper nå amerikanske F-35 jagerfly.

  • Hva mener du når du omtaler Vestens krigføring i Ukraina som del av en «kynisk plan»?

Planen bak krigen er mer enn kynisk for meg fordi de vestlige landene forhindret implementering av Minsk-avtalen*. Frankrikes president Macrons kompromissforslag ble avvist av NATO-landene, og den italienske regjeringens løfter i april om å bidra til å løse konflikten ble hengende i løse luften. Pavens analyse av situasjonen blir heller ikke tatt på alvor.

  • Mener du at USA’s plan hele tiden har vært en varig svekkelse av Russland?

 I dokumentet «Utviklingsstrategi for å avskrekke Russland og svekke Putin» oppfordres NATO til å bryte avtaler med Russland. Dette skjedde med løftene gitt til Moskva i 1997 om ikke å stasjonere noen betydelige kamptropper eller atomvåpen eller å bygge militær infrastruktur på territoriet til de nye medlemslandene i Øst-Europa. I stedet for å arbeide for en avtale mellom Ukraina og Russland, går NATO nå globalt.

  • Hva med det finske kravet om å slutte å utstede visum for russiske turister?

Det er helt utilgivelig! Minst 80 000 russisktalende som morsmål bor i Finland. Grensen skal ikke stenges for vanlige borgere. Det bidrar bare til ytterligere styrking av jernteppet og isolering av det russiske folket, selv om de fleste av dem absolutt ønsker en slutt på krigen. Å stenge grensene skaper falske fiendebilder og hat.

Ulla Klötzer er en forhenværende waldorflærer. Hennes engasjement for fred og miljø førte henne til mange konferanser og markeringer rundt om i verden.

https://multipolar-magazin.de/artikel/in-finnland-herrscht-amnesie

Utskriftsvennlig pdf av artikkelen her:

Fredsmin_Ulla Klotzer_okt’22

 

Månedens fredsminister  september 2022

Norge må nedlegge krigsindustrien; ressursene må brukes for å oppfylle FNs bærekraftsmål.

 

 

 

 

Intervju med Norges fredsminister R. Håkonsen, sept ’22

  • I 2018 inngikk Kongsberg Gruppen en avtale om salg av våpen og militært materiell til gulfstaten Qatar. Rapporten fra UD i juni i år viser at norsk våpeneksport økte med 36% siden 2019, til 6,2 milliarder kroner i 2021 – og det var før Ukrainakrigen. Nesten en tredjedel av våpeneksporten og den største økningen var til Qatar, som vi eksporterte til for 924 millioner1. Hva slags land er Qatar?

Qatar er et diktatur med systematiske, grove menneskerettighetsbrudd. Disse har vel aldri vært bedre dokumentert enn etter at landet fikk tildelt VM i fotball. Bl.a. Norge har gjentatte ganger kritisert landet for de umenneskelige forholdene for fremmedarbeidere som bygger opp nye, gigantiske fotballstadioner. I fjor kom en rapport fra Amnesty der det slås fast at «fremgangen har stagnert det siste året og gammel misbrukspraksis har dukket opp igjen». Rapporten hevder at VM-landet «har gjenopplivet de verste elementene i Kafala-systemet, (arbeidstakeren må gi fra seg passet sitt, og i praksis bli arbeidsgiverens eiendel), og undergravd noen av de nylige reformene.»

  • Er eksporten til Qatar i tråd med norske eksportregler?

Nei, den er klart i strid med reglene, vedtatt av Stortinget i 1959, og med følgende presisering i 1997: «UDs vurdering av disse forholdene omfatter en vurdering av en rekke politiske spørsmål, herunder spørsmål knyttet til demokratiske rettigheter og respekt for grunnleggende menneskerettigheter.» Qatar er definitivt en versting på menneskerettigheter.

  • Hva kan gjøres?

I 2021 eksporterte Norge våpen for 6.3 milliarder. Det er meningsløst. USAs president Dwight D Eisenhower sa det slikt, allerede i 1953:

«Hvert våpen som lages, hvert krigsskip skutt opp, hver rakett som avfyres, betyr til syvende og sist et ran fra de som sulter og ikke blir matet, de som er kalde og ikke er kledd.»

Krigsindustrien må legges ned, ressursene må brukes til å oppfylle FNs bærekraftsmål.

[1] https://www.nrk.no/nyheter/eksporterte-vapen-for-6-milliarder-1.15533061

General for Army Dwight David “Ike” Eisenhower var var den 34. presidenten i USA (1953–61). Eisenhower hadde vært øverstkommanderende for de allierte styrkene i Vest-Europa under andre verdenskrig.

Artikkelen kan lastes ned som pdf her: 

Norge må avslutte våpensalget

 

 

Månedens fredsminister  august 2022

Håp er en disiplin – ikke et abstrakt konsept for naive mennesker.

Månedens fredsminister S. Urban

 

https://www.reachingcriticalwill.org/ Gender and disarmament
Innleder Rae Acheson Bombs are for Bullies/ Bomber er for bøller

 

  • Mens verden kjemper for å komme seg etter en opprivende pandemi, tilsidesetter Russland grunnleggende prinsipper i FN-pakten ved å gå til krig i Ukraina, og alle atomvåpenstater øker utgiftene til stadig større arsenaler. Parallelt i Wien, i juni ’22 foregikk det første FN-møte mellom statene som har ratifisert FNs atomvåpenforbud TPNW. Hva er meningen?

Det er nettopp i denne farlige situasjonen at den første globale traktaten som forbyr atomvåpen er avgjørende for å styrke internasjonal fred og sikkerhet. TPNW tilbyr et alternativt spor, et forum for diplomati, for å kjøle ned økende geopolitiske spenninger. Den gir mandat til nødvendige sikkerhetstiltak for å forhindre ytterligere utplassering av atomvåpen i alle land som har sluttet seg til den.

  • Men de 9 atomstatene med et tredvetalls Nato-land under USA/ Frankrike og Storbritannias atomparaply tviholder på sitt masseødeleggelsesmonopol gjennom ikkespredningsavtalen?

Atomvåpenforbudet samler allerede nå en tredjedel av verdens rundt 190 stater på en alternativ vei til den som er valgt av atomvåpen stater. Å ratifisere atomvåpenforbudet betyr å forplikte seg til å ikke utvikle, teste, produsere, eie eller lagre kjernevåpen. I møte med globale utfordringer betyr det å prioritere kollektiv sikkerhet i stedet for ensidig nasjonal militarisme. Hver stat som velger FN-veien og slutter seg til traktaten styrker stabilitet og forutsigbarhet i regionen ved å ta atomvåpen fra bordet og bidrar slik til å redusere globale spenninger.

  • Kan disse landene i sør, som ikke regnes som «viktige» av de rike atomvåpenstatene vinne fram?

Antarktis, Latin Amerika og Karibia, New Zealand, deler av Sentral Asia, samt Sør-Vest-Pasifik er atomvåpenfrie soner. Mange afrikanske land har signert og ratifisert TPNW atomvåpenforbudet.

‘Håp er en disiplin – ikke et abstrakt konsept for naive mennesker. Håp er hardt arbeid! Vi vet at det alltid vil komme endringer. Og de skjer plutselig’ – proklamerte Ray Acheson under NuclearBan-week.

La oss få Norge med på den rette siden av historien.

 

Kan lastes ned som pdf her: Håp er en disiplin_2208_SU

Månedens fredsminister  juni 2022


Forsiktig med boikott, sanksjoner og hat om du vil skape fred.

 

 

 

 

 

 

Intervju med Norges fredsminister Kari Elisabet Svare, juni ’22

  • Tre ukrainske forfattere boikotter årets litteraturfestival på Lillehammer. Fordi Ukraina omtales som Russlands naboland, og fordi to russere skal delta: Jarmysj, forfatter og talsperson for Putins motstandsmann Navalnyj, og Muratov, redaktør for ei regimekritisk avis. Har det blinde russerhatet tatt helt av? Kan hat skape fred?

Jeg er overbevist om at svaret er nei. Men hvis man først må hate finnes det flere kandidater. Hva med Tyrkias president? Mannen regjerer diktatorisk, har avskaffet ytringsfriheten og bryter folkeretten hver gang han beordrer angrep på kurdere i Syria. Storparten av ofrene er sivile. Erdogan vil ha en sikkerhetssone, og Nato-sjef Stoltenberg, som ingen respekt har for russernes sikkerhetsbehov, viser stor forståelse for tyrkernes, fordi Tyrkia er et NATO-land med atomvåpenbase. Landet kan ifølge reglene ikke meldes ut av «det gode selskap».

  • Hva med stormakta USA, som lenge har hevdet verdensherredøme?

Mange som opplever amerikansk aggresjon hater USA av den grunn. Norge har bidratt og støttet flere av stormaktas kriger. At krig er forferdelig, kan nok de fleste enes om, men aksepterer vi av den grunn selv å bli hatobjekt? Vil vi i likhet med russere anklages for brutale krigshandlinger?

  • Kan sanksjoner, straff og hat få slutt på krigen i Ukraina?

Foreløpig rammer sanksjonene i liten grad Russland, men øker derimot sult og nød i en hel rekke andre land. FNs generalsekretær varsler en «perfekt storm» som kan felle fattige lands økonomier. Putin sier seg villig til lette på eksport av hvete og kunstgjødsel i bytte mot sanksjonslette. Å opprettholde den økonomiske krigføringen betyr bevisst å ta maten fra sultne medmennesker. 

  • Perfekt storm, for hvem?

Oxfam forteller at formuen til verdens milliardærer økte med 36 billioner dollar under koronaperioden. Samtidig vil 263 millioner flere av oss rammes av dyp fattigdom innen året er omme. Noen tjener på krig og kriser. 

Vi må ikke se oss blinde på Putins krig. Det sies at kjærlighet gjør blind, men det kan også hat.

Månedens fredsminister kan lastes ned her:

Fredsministerens hjørne_2206_Kari Elisabet Svare

 

 

Månedens fredsminister mai 2022

Ukraina-krigen, en katastrofe for klima og miljø

 

 

 

 

 

 

Intervju med Norges freds- og miljøvernminister S.Lund, mai ’22

  • Den nye regjeringa, som blei utnemnd 1. mai 2022, har fleire endringar i departementsstrukturen. Det mest uventa er kanskje kombinasjonen Freds- og miljøverndepartement. Vi spør den nyutnemnde ministeren: kva skal dette vere godt for?

 -Verda står i dag overfor fire gigantiske trugsmål: Naturrasering, klimaendringar, ressurskrise og krig. Desse forsterkar kvarandre gjensidig, og vi kan ikkje sjå dei isolerte frå kvarandre eller løyse eitt av problema med å forsterke dei andre. Vi kan ikkje ofre natur for klimaet, slik mange no vil gjøre gjennom utbygging av vindkraft.  Opprusting og krig fører ikkje bare til direkte menneskelige lidingar, men enorm belastning på mineral- og oljeressursane, noko som igjen gir klima- og naturøydeleggingar. Det verda treng er i første rekke fred, nedrustning og redusert forbruk. Ta opp igjen den gamle parola om å smi våpna om til plogjern. Dette betyr sjølvsagt at noko av det første den nye regjeringa må gjøre er å stanse den opprustninga som no er i gang med amerikanske basar og skytefelt og det neste blir å få Noreg ut av NATO.

  • Korleis virkar krigen i Ukraina inn i ein miljøsamanheng?
    Denne krigen er ein katastrofe langt ut over dei soldatane og sivile som blir drepne på slagmarka. Det vil i år ikkje vere mogleg å oppretthalde produksjonen i eit av verdas viktigaste jordbruksland, noko som vil auke matmangelen i verda og prisane på verdsmarknaden. Det vil gå ut over dei fattigaste.

-Krigen fører til store naturøydeleggingar og sjølv verna natur har ikkje noko vern mot krig. Krigen og sanksjonane mot Russland gjør det umogleg å oppnå målsettingane for reduserte utslepp av klimagassar. Vesten vil auke olje- og gassproduksjonen og også nedbygginga av natur for vind- og vasskraft. Utsleppa aukar gjennom bruk av militære kjøretøy og brennande oljelager. Ressursar som kunne vore brukt til å betre levestandarden og helsa til dei fattige i verda vil istaden bli brukt til nye våpen, som igjen krev nye gruver og ny forureining. I tillegg kjem at denne situasjonen aukar faren både for atomkrig og for ulukker knytta til atomkraftverka i Ukraina.

Kan lastes ned som pdf her: Fredsministerens hjørne_2205_SveinLund

Månedens fredsminister april 2022

«Det er da Kain drepte Abel, at vi ble kastet ut av paradiset.»

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Intervju med Norges fredsminister Elsa Kvamme, april ’22

‘Krig har intet kvinnelig ansikt’ heter boken av den hviterussiske nobelprismottakeren i litteratur, Svetlana Aleksijevitsj. Hva vil fredsministeren si med tanke på Ukrainakrigen?

 Raden med alvorlige menn med dødelige missiler i bakgrunnen speiler hverandre på alle sider. I Putins kabinett er det ingen kvinner å se. På den andre siden ser man Ukrainas president Zelinski omgitt av krigerske menn, med taler skrevet av amerikanske medierådgivere. Joe Biden blir en hauk, med krigsretorikk fra 1950-tallet og et tydelig ønske om maktskifte i Kreml. Ingen forhandler med en som sier han vil en til livs. Hvor er de fargerike damene fra innsettelsesseremonien? Når USA ønsker et maktskifte kan det gå fra galt til verre, som i Irak, Libya og Afghanistan.

Vi hører lite om hva amerikanske feminister sier, de som får stort gjennomslag i media, når det gjelder retten til å endre kjønn og metoo-bevegelsen?

Retten til å ha et liv er vel den høyeste verdien å kjempe for. Hvis den ene eller andre bomber et atomkraftverk er vi alle ille ute.

 Inntil nylig var de modigste feministene i Russland?

Ja, og de fikk verdens oppmerksomhet gjennom blant annet «Pussy Riot». Etter den russiske revolusjonen ble russiske kvinner likestilt før alle andre. De ble leger og ambassadører.

Så hvor er feministene nå, i USA, i Russland, i Norge?

Et første skritt kan være at feminister over hele verden prøver å opprette forbindelser med russiske kvinner og feminister. Tenk om vi kunne lage en omfattende Lysistrata-aksjon! Den sovjetiske krigen i Afghanistan ble avsluttet da for mange sønner vendte hjem i kiste. Kanskje også denne krigen kan ta slutt hvis de skjønner at vi ikke er mot det russiske folk. Vi er mot at man dreper for vinnings skyld, uansett hvem det gjelder.  I patriarkatets bibel står det at menneskene ble kastet ut av paradiset da Eva tok et eple fra kunnskapens tre. I dag vet vi at det ikke er sånn det var. Vi ble kastet ut av paradiset da Kain drepte Abel.

Kan lastes ned som pdf her: Fredsministerens hjørne_2204_ElsaKvamme

 

Månedens fredsminister mars 2022

 

 

 

 

Det er ikke slik at det ligger en aksept av handlinger i det å lytte og forstå.

Intervju med Norges fredsminister T.Berntsen, mars ‘22

  • Krig er den dypeste alvorligste krenkelse av menneskeverdet. Krig er bare ødeleggende. Hva vil fredsministeren gjøre?

Vårt fredsdepartement arbeider med å få til samtaler. Krigen ødelegger Ukraina, men er også ødeleggende for Russland. Vi må bruke all vår kløkt og energi til å få til samtaler.

Jeg ønsker fredssamtaler med Putin. Han kan stoppe krigen hvis han vil.

Den største nøden er selvfølgelig i Ukraina men også russere vil merke hvordan denne krigen ødelegger dagliglivet.

Jeg lurer på om Putin tenker på all lidelsen? Jeg lurer på om han har tenkt på konsekvensene for sitt eget folk?

  • Roper ikke alle på mer våpen til Ukraina?

Våpen tar liv, uopprettelig. Mer våpen til Ukraina kan ikke få slutt på krigen. Vi er alle mennesker og må kunne finne en vei uten å ta livet av hverandre, VI blir alle tapere.

  • Er det ikke naivt å arbeide for samtaler?

Vi må bidra med hjelp til ukrainere, i Ukraina og til dem som er på flukt. Spesielt må vi gjøre noe for barn og unge. Europa og USA må lage et seriøst opplegg for samtaler. Vi må tro på samtaler og finne kloke veier til samtaler. FN må ta en viktig konstruktiv rolle.

Det står i menneskelig makt å krige, det står i like stor menneskelig makt å snakke sammen for å finne en vei.

De som vil krig må svare på hvilke konsekvenser det har. Krig er ikke forenlig med respekt for menneskeverdet. Krig er uforenlig med respekt

Det er ikke slik at det ligger en aksept av handlinger i det å lytte og forstå.

Fredsministeren vil arbeide konstruktivt – aktivt for fred uten våpen og uten bruk av vold. Krig gjør oss alle til tapere.

last ned som pdf her: Fredsministerens hjørne_2203_T.Berntsen

Den forsvunnede militærnekteren

Intervju med Norges fredsminister L.Stahlsberg februar 22

Intervju med Norges fredsminister februar 2022, L. Stahlsberg

Stortinget avviklet sivil verneplikt i 2012 under Jens Stoltenbergs andre regjering – og med dette forsvant også sivilarbeideren fra samfunnet og hverdagen vår. Har du en kommentar til dette?

I år er det 10 år siden sivilarbeideren forsvant. Han tok med seg militær- nekteren iblant oss, og ikkevoldsargumentasjonen.
Hver gang man møtte en militærnekter ble man nødt til å tenke over valget hans (det var alltid en «han» den gangen), og levd pasifisme var en del av storsamfunnet og hverdagslivet, for eksempel i ungenes barnehage.

Det var sikkert en stor gevinst for mange enkeltpersoner å slippe dette?

Ja, men vi som storsamfunn tapte på at pasifismen forsvant sammen med dem. Vår tids påståtte «sunne fornuft» og realpolitikk handler om våpen, militære styrker, trusler, teknologi og sterke menn som synes å mene at det enkleste er pistol.

Er samarbeid for fred mer slitsomt?

Fredelige løsninger er ofte atskillig mer komplekst, langsiktig, fullt av dilemmaer. Ordlyden rundt fred er mindre macho og medievennlig enn krigens språk.

Er det å være militærnekter et angrep på venner som velger en militær karriere?
Nei, det er en kritikk av et system som tvinner nasjonalstaten sammen med et militærvesen med den største selvfølge. Det er også en viktig kritikk av militærindustrien.  I 2020 er de globale militærutgiftene to tusen milliarder dollar, en økning på 2,6 prosent fra 2019. To tusen milliarder dollar tilsvarer 17.640 milliarder norske kroner/ 17.640.000.000.000 kr.  Hvem advarer oss mot alt dette på et prinsipielt nivå i dag og tar et synlig antimilitaristisk standpunkt – og tvinger dagens debatter ut i dilemmaer, dilemmaer som også finnes i pasifismen?

Denne spalten er basert på en tekst som har stått på trykk i Dagsavisen 21.1.22

https://www.dagsavisen.no/debatt/kom mentar/2022/01/21/den-forsvunne- militaernekteren/

Her kan du laste ned intervjuet som en PDF: Fredsministerens hjørne_2201_Linn_Stalsberg

 

Ingen milliardkontrakter til svartelistede krigsprofitører 

Månedens fredsminister L. Khateeb

 

 

 

 

 

 

 

 

Intervju med Norges fredsminister L.Khateeb jan.’22

Norske tog signerte mandag 10.01.21 avtale med selskapet Alstom, og kaller det tidenes største i norsk jernbanehistorie. Hvorfor er Norges fredminister skeptisk til dette?

Det statseide selskapet Norske Tog inngår en gigantkontrakt med Alstom. Men Alstom er oppført på FNs svarteliste over selskap med virksomhet i israelske kolonier på okkupert land.

Norske myndigheter har lenge vært en pådriver for FNs retningslinjer for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer, som skal sikre et ansvarlig og etisk næringsliv. Gjennom denne milliardkontrakten bidrar Norge aktivt til et selskap som bryter folkeretten.

 

Hva er FNs svarteliste?

FNs menneskerettsråd har utarbeidet en database med oversikt over 112 selskap som aktivt bidrar til bosettinger og okkupasjon i Palestina. I 2020 ble Alstom lagt til på denne listen, grunnet deres engasjement i okkuperte områder som bidrar til brudd på folkeretten og menneskerettighetene. Pensjonsfondet KLP trakk i 2021 sine investeringer fra Alstom, grunnet en «uakseptabel risiko for at de ekskluderte selskapene bidrar til medvirkning på brudd av menneskerettigheter i krigs- og konfliktsituasjoner gjennom deres tilknytning til de israelske bosettingene på den okkuperte Vestbredden.»

 

Hva mener du må gjøres?

Som ansvarlige for norsk politikk og for å følge opp egne retningslinjer for etisk og ansvarlig næringsliv må vi vise at dette også betyr noe i praksis. Vi har retningslinjer som skal sikre at norske selskap respekterer krigens folkerett. Som ansvarlig eier må staten snakke med selskapet Alstom og oppfordre dem til å trekke seg ut av prosjekter i Palestina som bryter folkeretten. Hvis ikke må vi si at vi ikke kan inngå kontrakter med selskap som ifølge FN bidrar til folkerettsbrudd.

Utskriftsvennlig versjon her: Fredsministerens-hjorne L Khateeb

 

 

En liten julehilsen

 

 

 

 

 

 

 

 

 
 
 
Jeg håper DE VIKTIGE MENNENE vet
at det alltid er best å snakke fint med naboer.
De er vel akkurat like redde for atomkrig som det vi er.
 
Norges fredsminister i desember 2021
K. Jacobsen Leganger avslutter året med et dikt.

De viktige mennene
de som bestemmer over alle våpnene, 
de tar på seg uniformene sine og de tar på seg dressene sine. 

De tar med seg papirene sine og de går på møtene sine, 
og der sier de at vi må være redde for den store naboen i øst. 

Der bestemmer de at vi må kjøpe nye kampfly og nye ubåter, 
og der bestemmer de at vår mektige venn fra vest, han som har enda mer våpen, 
skal få bo fast hos oss så han kan passe enda bedre på oss. 

De viktige mennene, 
de som bestemmer over alle våpnene, 
har glemt at den store naboen vår i øst hjalp oss 
den gangen under den store krigen 
og at han etterpå dro hjem til seg selv igjen. 

Den mektige vennen vår i vest, han hjalp oss også, det skal han ha, 
men da vi var frie nølte han med å dra tilbake.

Han talte i stedet slik:

«Fordi jeg har hjulpet dere tilhører dere nå meg.
Heretter må dere gjøre som jeg sier.
Jeg skal hjelpe dere slik jeg bestemmer.» 

Og de viktige mennene i landet vårt adlød.

De gjør fortsatt det den mektige vennen i vest ber dem om
på så mange ulike måter, og noen ganger gjør de enda mer. 

En myk, lys vinterdag før jul 
ville de for eksempel sende oss en julehilsen, 
en liten overraskelse til oss uten uniformer og dresser. 

Deres hilsen var slik: 

Rasende kampfly spjæret den vakre himmelen vår.

De sa at de fløy i stjerneformasjon. 

Men jeg så ingen stjerne. 

Jeg så bare bomber og død. 

De viktige mennene lurer ikke meg.

De viktige mennene lurer ikke oss.

_______

Her kan det lasts ned som pdf: Fredsministerens hjørne_2112_Dikt_DeViktigeMennene_KJ

 

 
Månedens fredsminister nov 21, S.Rabbe

Månedens fredsminister S.Rabbe

 

 

 

 

 

Intervju med Norges fredsminister S.Rabbe – november 2021

Avspenning for å unngå en stormaktskonflikt på norsk jord er tryggere for Norge – og verden.

Solberg regjeringa har undertegna «Tilleggsavtalen mellom Norge og USA om forsvarssamarbeid» 16.04.2021. Den skal framlegges den nye regjeringen. Hva sier Norges fredsminister til det?

Jeg vil på det sterkeste oppfordre det nye Stortinget til å forkaste avtalen om oppretting av baser for USA – på Rygge, Sola, Evenes og Ramsund.

Les hele intervjuet her: 

Fredsministeren nov 21

LENGE LEVE BARBARA LEE! 

Intervju med Norges fredsminister B. von der Lippe – okt. 21

I forbindelse med vestmaktenes uttrekning fra Afghanistan minner fredsministeren om Barbara Lee sin modige stemme, som sto opp mot USAs beslutning om å gå til krig i landet.

Hvem er Barbara Lee?

Barbara Lee representerte demokratene i Kongressen da terrorangrepene mot USA inntraff 11. september 2001.  Mens røykskyer fremdeles lå over ruinene av World Trade Center, skulle Kongressen i USA stemme over å bruke «alle nødvendige midler og all nødvendig militær styrke» – i det som skulle bli «krigen mot terror».

Fundert på tre viktige prinsipper – moral, personlig samvittighet og religion – talte Lee for en ikke-intervensjonistisk, ikke-militær holdning? Ja. Hun understreker USAs forpliktelse til å ivareta den verdighet og humanisme som tilkjennes landet, hvorpå hun eksplisitt advarer mot hva kvinner, barn og andre ikke-stridende vil kunne oppleve i bomberegn og krigens gru. ‘Vi må unngå å starte en endeløs krig – en krig der man ikke har noen exit- strategi og ingen klar formening om hvem som er fiendene.’

Men godkjente kongressen ikke resolusjonen som ga president Bush autorisasjon til å bruke «all necessary and appropriate force» mot ethvert land og mot enhver som kunne ha noe med – eller assosieres med – terrorhandlingene?

Jo, med 420 mot 1 i Representantenes hus – der den ene motstemmen altså tilhørte Lee. Om Lee var alene i Kongressen, var hun ikke helt alene i USA, men motstemmene ble svartmalt – og fortiet. Nettopp når den nasjonale sikkerheten legges til grunn for igangsettelse av ekstraordinære handlinger som å gå til krig, er det særdeles viktig å utvide rommet for ytringsfrihet og dissens. Tenk om vi løftet fram stemmene som den til Lee for 20 år siden: «As we act, let us not nuture the evil that we deplore and distain.» Altså: Mens vi går til handling, la oss for all del ikke gi næring til den ondskap vi misliker og forakter. 

Her kan du laste ned  intervjuet i  PDF.

V.D.Lippe_okt’21_BarbaraLee

 

Tid til å tenke og frigjøre seg fra sine vante mønstre.

Norges fredsminister G.Sætre august ’21

  • Sommeren 2021 har vi erkjent at Korona ikke er over og at resultatene klimaendringene med enorme oversvømmelser og tap av mange menneskeliv nå også råker Europa. Hvordan ville det sett ut, om Norge tok konsekvensen av dette? La oss spole 5 år fram i tid:

Norge er et så lite land at alle nødvendige aktørene kan samles i et rom og få løst sine problemer. Og det var akkurat det landets første fredsminister gjorde. Hvem hun definerte som de nødvendige aktørene skapte overskrifter verden over. Det var filosofer, nyutdannede økonomer, freds og konflikt forskere, respekterte gravejournalister, varslere, pedagoger, feltarbeidere, veteraner, aktivister og kaospiloter. Omfanget av grunnarbeidet for utviklingen av landets etiske væren var omfattende og grunnleggende annerledes. Fredsministeren hadde klare regler for hvordan dialogen skulle foregå. Byråkrater, politikere, forsvars og utenriksdepartementet fikk i oppgave å lytte, og skrive referater til resten av befolkningen. Slik fikk den politiske klassen tid til å tenke og frigjøre seg fra sine vante mønstre. Slik ble makten ikke bare omfordelt, men også omstrukturert til den fundamentale kursendringen som gjorde landet friere og mer demokratisk.

  • Har Norge blitt den fredsnasjon den hadde påstått at den var?

De innledende lange filosofiske samtalene om språk, etikk og demokrati dannet konsensus for hvordan det ble mulig for landets mange ulike aktører å samarbeide og faktisk gjennomføre endring i praksis. Et betraktelig bedre system å leve i for flere var ikke lenger umulig.  Konsekvensen av det humanistiske rammeverket initiert av fredsministeren gjorde en strukturell forskjell. Omleggingen av norsk våpenindustri ble en naturlig konsekvens, akkurat som norsk militær deltagelse i de uoversiktlige internasjonale intervensjonene ble uaktuelt. Spenningene med Russland roet seg betraktelig, og NATO ble ytterst forvirret og stum.

Last ned som pdf her:

Fredsministerens hjørne_2108_G.Sætre

Det er essensielt i fredsarbeid å anerkjenne og glede oss over det gode som skjer i verden.

Intervju med Norges fredsminister W.D.Haukland juni 21

-Kjære fredsminister. Er det ditt tidligere yrkesliv som lærer som har ført til ditt glødende engasjement for barn og ungdom, for å gjøre de bedre rustet til å møte livets store utfordringer?

–  Ja. Barn må få vokse opp med tro og håp, evner og vilje til å gjøre samfunnet og verden bedre og mer rettferdig for alle! Barn trenger kjærlighet og tillit. De trenger en allsidig skolegang som ser det enkelte barn. Barn må få synge og spille, male og tegne, ha teater, sløyd og håndarbeid, skolehage og skolekjøkken, sport, dans og naturopplevelser.

Dagens skole preges av testing og konkurranse. Alle må nå gitte mål på samme tid. Det skaper «tapere» av mange barn og ungdom som i et godt skolesystem ville funnet det kjekt og meningsfylt å gå på skole. Barn er individuelle, modnes til forskjellig tid, har evner og muligheter som kanskje ikke oppdages av foreldre eller lærere. Kanskje er det forskere, filosofer, oppfinnere, fremragende håndverkere, kunstnere, modige nytenkende menneskespirer som verden nettopp trenger blant disse barna som faller utenfor i dagens skolesystem.

-Hvorfor tror du at så mange barn ikke finner seg til rette allerede i første og andre klasse!

–  Jeg tror det var galt å senke skolealderen! Mange, spesielt gutter havner for tidlig bak en pult i et klasserom, en politisk avgjørelse som har avgjørende betydning fra tidlig barndom av. Mange lærere fortviler. De vet hvor skoen trykker, men blir ikke hørt.

Men la oss se etter lyspunkter, det er essensielt i fredsarbeid å anerkjenne og glede oss over det gode som skjer i verden. Vi møter jo barn og unge som med kunnskap, mot, kraft og utholdenhet går inn i tidens store utfordringer som klimasaken, naturvern, dyrevern! Heldigvis skjer dette over hele Jorden.

-Takk for samtalen! Det er strålende at Norge har fått en Fredsminister

Last ned som pdf her: 

Fredsministerens hjørne_2106_W.D.Haukland

 

«Å vite om fredelig konflikthåndtering kan gi håp og fremtidstro» 

Intervju med Norges fredsminister B.Woldseth mai 21.

Hva er Fredsministeren opptatt av i disse tider? 

Jeg er opptatt av at vårt arbeide i fredsdepartementet og i fredsbevegelsen for øvrig må gi barn og ungdom håp og fremtidstro! Undersøkelser som U.S. «Adolescent mental Health during the Covid 19 pandemic 25&-20» viser at ungdom sliter med psykisk helse i Coronatiden. De opplever økende ensomhet og isolasjon, som igjen fører til angst og depresjon.

Å være vitne til et militarisert mediebilde kan gjøre hvem som helst helt matt og gi en sterk følelse av avmakt. Tror fredsministeren der er en sammenheng?         

Ja, barn og ungdom trenger en positiv motvekt.

Hvordan skal dette gjøres?     

Om det ikke løser alle individuelle mentale utfordringer, kan det gi HÅP og fremtidstro å få lære om metoder for ikkevoldelig konfliktløsning. Om metoder som ikke skaper vinnere og tapere, eksempelvis Transcend og Sabona-metoden, utviklet av fredsforsker Johan Galtung. Kreative metoder som kan føre fra konflikt til vinn-vinn-situasjoner for alle parter må bli almen kunnskap. Våre barn og unge er  fremtidens politikere og vi skylder dem å gjøre disse metodene kjent. En kollega i Internasjonal kvinneliga for fred og frihet hadde møtt ungjenter som hadde rekruttert seg til Forsvaret. De hadde ikke engang hørt om IKFF eller fredsbevegelsen. En slik ensidig virkelighetsforståelse er bekymringsfullt.  

Hvordan skal ungdommen nås?

Ungdom er mye på sosiale media som Snap Chat, Instagram og TikTok. På Youtube finnes flotte foredrag fra fjorårets Antikrigsfestival. Militæret bruker millioner av offentlige midler til å fremme sin versjon av en ‘action’film preget satsing på våpen. Det trenges flere ressurser for å informere om fredsarbeid, vise film og organisere diskusjoner i barne-og ungdomsskoler. Klimaendringer, forurensning og pandemi krever samarbeid, ikke mer og mer våpen.

 

«Månedens fredsminister» kan lastes ned som PDF her…. 

Fredsministerens hjørne_2105_B.Woldseth

Militær opprustning og konflikthåndtering i grunnskolen: en absurd dobbeltmoral’

 

 

 

 

 

 

 

Intervju med Norges fredsminister K. Jacobsen, april 21

Dobbeltmoralsk betyr ulike moralske standarder. Hvor er bristen?

– Jeg jobber i den norske grunnskolen. Her lærer elevene at konflikter alltid må løses på fredelig vis. Ingen får lov til å slå eller true andre, og våpen har de selvsagt ikke lov til å ha. Aggressiv oppførsel er ikke akseptert, verken på skolen eller i samfunnet ellers.

Men i den storpolitiske verden ser det ganske annerledes ut. Vi er vitne til endeløse maktkamper og trusler mellom stater og allianser som sitter på enorme våpenlagre. Vi har fortsatt en regjering og et stortingsflertall som ikke vil signere FNs internasjonale atomvåpenforbud. Altfor mange av Norges politikere støtter militær opprustning, og er dermed medskyldige aktører i en ny kald krig.

Det ligger en absurd dobbeltmoral i at Norge står i en allianse som driver aktiv opprustning, samtidig som barn og unge skal lære (?) at fredelige løsninger er det eneste rette.
Denne etiske bristen må det settes søkelys på.
Elevene våre fortjener å få vite hva som skjer i storsamfunnet, slik at de kan konfrontere denne politikken og velge en annen vei når de selv blir voksne medborgere.

• Hvordan kan felles moralske standarder etableres?

Som fredsminister vil jeg gå aktivt inn for at elever i grunnskole og videregående skole skal ha undervisning i fredshistorie og fredsarbeid. Dette har høy relevans til alle de tre nye, tverrfaglige områdene: Demokrati og medborgerskap, Folkehelse og livsmestring, og samt Bærekraftig utvikling. 

Jeg vil også innføre obligatorisk undervisning i fredshistorie og fredsarbeid for samtlige politikere på Stortinget. At flertallet fortsatt ikke går inn for å slutte seg til verdens atomvåpenforbud er et tydelig tegn på at slik undervisning trengs. 

Kan lastes ned som pdf her:

Fredsministerens hjørne 2104 KJ

 

Det trengs meir offentleg debatt om forsvarspolitikk

 

 

 

 

 

 

Intervju med Norges fredsminister I. Austebø, mars 21

Den 22. februar vart 4 amerikanske bombefly utplasserte på Ørlandet Flystasjon. Kva tenkjer fredsministeren om det?

Det er svært bekymringsfullt. Me er inne i ein ny kald krig. Både NATO og Russland har auka militær aktivitet i nord. Situasjonen er spent og farleg. Det trengst kloke statsledere som kan bryta opprustings-spiralen. Ein må erkjenna at også motparten har legitime interesser og spørja korleis eigne tiltak blir oppfatta. Regjeringa burde høyra på Tormod Heier ved Forsvarets Høyskole sine forslag om ‘Norden som lavspenningsområde’. Også Kai Eide, tidlegare diplomat og tilsett ved Nato-hovudkvarteret, uttrykker bekymring og oppfordrar til dialog med Russland. Eg undrar på om det norske folk eigentleg er klar over situasjonen? Vi trenger meir offentleg debatt om forsvarspolitikken.

Les hele intervjuet her:

Fredsministerens hjørne_2103_IA

Fra Nato-øvelse til krisehjelp

Intervju med Norges fredsminister I. Breines febr. 21

 

 

 

 

 

Kan den avblåste NATO-øvelsen Joint Viking redde Lofotfisket?

Intervju med Norges freds-minister I. Breines, tidligere direktør i Unesco og tidligere president i Det Internasjonale Fredsbyrået (IPB)  

Korona-karantenereglene skaper store problemer for fiskerinæringen i nord – som har blitt avhengig av utenlandsk arbeidskraft. Du hadde en idé?

Ja, jeg føler meg trygg på at vår forsvarsminister skjønner at skreifisket er essensielt for overlevelsen for folket i nord, ja, for hele landet. Selve Nidarosdomen skal sågar være bygd med penger fra skreifisket. Nå er næringa i knipe. Pandemien har avslørt hvor galt vi har ordnet oss. Insentivene og rekrutteringa til yrket har vært for dårlig. Den store Nato-øvelsen i nord, Joint Viking, måtte nå avlyses, på grunn av pandemien.

Les hele intervjuet her: Fredsministerens hjørne IB

 

Atomvåpenforbudet, militarismens kostnader og Norge i sikkerhetsrådet

Intervju med Norges fredsminister Å. Møller-Hansen jan ’21

Fredsminister Å. Møller-Hansen

 

 

 

 

 

 

Vi går inn i et nytt tiår, i en tid preget av mange kriser. Hvordan kan et fredsdepartement bidra her?

-Vårt fokus er nedrustning, internasjonalt samarbeid og dialogbasert konfliktløsning. Det kommer stadig mer dokumentasjon på hvordan krig og opprustning forsterker klimakrisen og ødelegger dyrebare økosystem verden over. Denne sektoren bruker også store deler av energien som produseres.

last ned og les mer her:    Fredsministerens hjørne_2101

 

Naboar som venner, ikkje fiender.

Fredsminister S.Rabbe

 

 

 

 

 

 

– omlegging av vårt forsvar.

Intervju med Norges fredsminister S.Rabbe – desember 2020.

På tampen av korona-året 2020 svarer fredsministeren kort og godt på nokre grunnleggjande spørsmål.

Les mer her:

NaboerSomVenner-1

 

Kultur – hva betyr den for fred i verden?  

Noregs fredsminister november 20 M. Selfjord

 

 

 

 

 

 

 

 

 

KULTUR FOR FRED – opprustning, våpen og kriger forurenser kultur og fred. Intervju med Norges fredsminister M. Selfjord – november 2020

Kultur – hva betyr den for fred i verden?  «Fred er å skape» – skrev Nordahl Grieg i «Til ungdommen».

Og alle totalitære statsledere er redde for den skapende, frie kunsten og kulturen.  Dette ser vi eksempler på fra historien, og også i dag. Så sterk er kulturens makt, den som ikke lar seg fange og kontrollere.

Last ned PDF her: _Fredsministerens hjørne_nov’20_KulturForFred_MS

 

 

 

 

 

Alternativer til norske spesialstyrker i MIDTØSTEN?  

Intervju  med Norges fredsminister S.Urban – okt. 2020

S. Urban

 

Høsten 2020: Norge har spesialstyrker for ørkenkrig i Jordan; langs grensen mot Russland deltar vi på hyppige NATO-øvelser med ubåter og fly laget for atomvåpen. Gir «militær sikkerhet» fred?

‘Sikkerhet gir ikke fred – fred gir sikkerhet’, sier Johan Galtung, verdens fremste fredsforsker. Han er norsk og fylte 90 år på FN-dagen 24. oktober. Samme dagen har 50 land ratifisert atomvåpenforbudet. Endelig er atomvåpen ulovlige! Alternativer til militær tankegang må utforskes og læres, for å frigjøre ressurser til kampen mot global oppvarming.

Før Johan Galtung fantes ingen freds-studier. 160 bøker og et vell av forskningsartikler senere finnes freds-og konfliktstudier på mer enn 500 læresteder verden over. Kan fredelig konflikthåndtering bli allemannseie?

Ja, akkurat som vi har lært oss personlig hygiene (å pusse tenner og vaske hendene) må vi nå lære konflikthygiene. Vi må ha ord og begreper som kan settes opp mot tankegodset fra krigsskoler verden over. Vi må ha tilgang til en verktøykasse som viser hvordan konflikter kan transformeres uten bruk av vold.

 Finnes en formel for fred?

JA!  Galtungs metode for fred går ut på å overskride (transcendere) konflikter, blant annet ved å bruke dialog for å bygge tillit. Fred skapes ved å etablere samarbeid for felles mål, til gjensidig og lik nytte. Likeverd og empati må økes, trauma bearbeides og det må ryddes i konflikter.

Åpner den nye læreplanen opp for å lære om fredelig konflikthåndtering som livsmestring?

Ja, tverrfaglige tema framheves: perspektivmangfold, samfunnskritisk tenkning, medborgerskap og bærekraftig utvikling. Galtungs metode for fred er egnet til pensum om fredsbygging med konstruktive, kreative og konkrete midler. En annen lett tilgjengelig liten bok heter Trygghet for hvem? – den fokuserer på militarisme og miljø.

Last ned pdf her:  Fredsmin_hjørne_okt’20_NorgeiMidtøsten_GaltungsMetode_læreplan_SU

 

 

MATSIKKERHET ER FREDSBYGGING

Intervju med Norges fredsminister K. Enodd september 2020
Verden produserer nok mat til å fø alle, likevel går 821 millioner
mennesker til sengs sultne, verden er mer urolig enn på
lenge og kriger og borgerkriger blir langvarige.
 
Ser Norges fredsminister noen sammenheng mellom sult og krig?
-Det er en  sammenheng mellom sult og krig. Om lag 80 prosent av Verdens matvareprogram går til konfliktområder. Ustabil tilgang på
mat er blant årsakene til krig i Syria, Somalia, Sør-Sudan og Jemen.
Dårlige avlinger, bruk av matressurser som strategiske våpen
og høye priser gir sosial uro og katastrofale borgerkriger.
 
Så mangel på mat kan føre til krigsutbrudd?
-Matmangel er ikke  den eneste grunnen til krig, men kriger hindrer uansett tilgangen på mat, påvirker konfliktenes forløp og
vanskeliggjør fredsprosessene. Fattigdom og mangel på arbeid er
andre kjente årsaker til krig, og da særlig borgerkrig.
 
Hva kan så en fredsminister utrette?
-Norge driver et omfattende fredsarbeid. En fredsminister kan gi
dette arbeidet større tyngde og høyere status og bidra til mer
kunnskap om bistands- og fattigdomsarbeid. Samarbeidet i FN
og med bistandsorganisasjoner, fagbevegelsen og frivillige
organisasjoner vil styrkes. En fredsminister kan dessuten ta tak i
våre nasjonale utfordringer. Sjølbergingsgraden i Norge er under
40 prosent, og når millioner mennesker sulter, må vi regne med
at i det framtida vil bli krevende å få importert nok mat. Og da risikerer
også vi sosial uro og konflikter, eller i det minste hamstring, som vi så tilløp til i begynnelsen av koronakrisen.
 
Last ned som pdf her: 
 

OLJEFONDET I FREDSPERSPEKTIV

–  Intervju  med Norges fredsminister S.Urban – august 2020

S. Urban

 

 

 

 

 

 

 

Kritikken mot tilsetningen av mangemilliardæren Tangen som sjef for oljefondet retter seg blant annet mot hans finans-spekulasjoner og bånd til selskaper i skatteparadis.

 

Betyr dette noe i et fredsperspektiv?

Den nye sjefen for oljefondet må ha solid etisk ballast, for å prioritere forvaltning framfor dagens formål «minst mulig risiko, størst mulig avkastning». Pensjonsfondet trenger en leder som ønsker å bruke investeringsporteføljen og signaleffekten (fra selskaper som lukes ut) til å trygge vårt felles livsgrunnlag framover. Å minske forurensende klimautslipp og styrke fredsbygging må være topp-prioritet.

Hva slags investeringer kan fremme arbeidet for en fredelig verden?

Selvfølgelig er investeringer i våpenselskap som direkte fremmer krig og militarisme, det største problemet. Men mange selskap produserer deler av våpensystemer, og mange har datterselskaper som leverer våpen til våre allierte. USA/ NATO er verdens største og mest ødeleggende militærmaskin.  Det norske oljefondet har investert tungt i et selskap som lager bomber brukt til drap på sivile i Jemen. En rapport utarbeidet av Framtiden i våre hender, Redd Barna, Norsk Folkehjelp og Changemaker avslørte i fjor at fondet kan være deleier i så mye som 400 våpenselskaper – og det mot nordmenns ønske: Norske pensjonister skal ikke leve på fortjenesten fra andre menneskers sønderbombete liv.

Bør bærekraft settes foran toppgevinst?

Fred og miljø er to sider av samme sak. Det store flertallet av klimaekspertene advarer mot menneskeskapte bidrag til klimaendringer. Investeringer i olje og gass, framfor fornybar energi øker antall flyktninger i verden.  Flertallet blant verdens 70 millioner flyktninger er barn.

Fungerer ikke oljefondets etiske råd?

De etiske retningslinjene innført i 2004 etablerte Oljefondet som en internasjonal ledestjerne for bærekraftige investeringer. Men nå trenger Oljefondet nytenkning for å sikre at forvaltningen er bærekraftig også i fremtiden. For eksempel investeres 7% av oljefondet i lukrative eiendommer. Verdistigningen kommer av at leilighetene oppgraderes. Det bidrar til fattigdom og sosial uro blant folk som kastes ut av oppussede leiligheter de ikke lengre har råd til. 

Hvorfor trenges nytenking nå? Fordi koronapandemien har tydeliggjort at vi alle sitter i samme båt – å berike seg på bekostning av andre er ikke bærekraftig.

Det norske Oljefondet er ett av verdens største fond, med sine 10.000 milliarder nkr, investeringer i 70 land og eierinteresser i ca 1,5% av alle børsnoterte selskaper i verden.

 

 

 

 

En moralsk pekefinger – Norge i FN’s sikkerhetsråd

Intervju med Norges fredsminister A. Thurmann-Nielsen juli ’20

Norge har nå fått plass i FNs sikkerhetsråd som har hovedansvar for FNs arbeid med å bevare fred og sikkerhet i verden. Hvilken betydning vil det ha for en norsk fredsminister? Utfordringene står i kø i et sikkerhetsråd som i hovedsak er styrt av veto-stormaktene USA, Kina og Russland.  Fredsministeren må være den som påpeker det, når politikken ikke er fredsbevarende arbeid, men handler om politiske allianser og posisjoneringer, og ikke den konkrete saken som skal løses.

Hvordan kan en fredsminister unngå å havne i en akademisk skravleklasse når begrepet fred brukes? Fredsarbeid er holdningskapende arbeid. Det kreves tålmodighet. Man kan pynte seg med fred slik at innholdet blir borte. En norsk fredsminister må være en pådriver for aktiv handling mot alt fra hverdagsrasisme i eget land  til  konflikter FN må løse. Det er en uhyre krevende jobb fordi det handler om å holde alle de andre departementene i ørene. Mye av det som blir vedtatt har en konsekvens som fredsministeren bør kreve etterprøving av. Den viktigste jobben er å gi ordet fred  et utfordrende innhold. Kall gjerne fredsministeren en moralsk pekefinger.

Bjørnstjerne Bjørnsons dikt ”April” har en diktlinje som er blitt et  munnhell:”…dog fred er ei det beste, men at man noget vil”. Kan man ”krige” for fred?

Sikkerhetsrådet har myndighet til å vedta at FN skal gripe inn i en konflikt, enten ved sanksjoner, eller ved bruk av militærmakt.  Jeg vil fraråde Norge å stemme for militær intervensjon i FN-regi. Fredelig løsninger er den eneste legitimeringen for FN som organisasjon.

Her kan du laste ned artikkelen som pdf:

Fredsministerens_hjørne_juli’20_ATN-SU

 

En for stor pris å betale!

Intervju med Norges fredsminister L. Kleiberg juni 20

Månedens fredsminister L. Kleiberg

Har du erfaring med krig selv, du som er fredsminister?

Som svar vil  jeg fortelle historien til min tante Valentina. Hun var krigsveteran og døde i 1994. Da andre verdenskrig kom til Russland 22. juni 1941 var hun 18 år. Hun meldte seg til tjeneste og ble kokk i et feltkjøkken. Det var vanskelig å skaffe brensel. Fire unge kokkejenter måtte gå mange kilometer for å finne ved til komfyrene. De måtte stå opp lenge før første soldatenes første måltid klokken seks.  Selv fikk de bare spise restene etter soldatene hadde spist. Noen ganger var det veldig lite, og det er vanskelig å ikke å spise når du er sulten og står ved grytene. Krigens regler var brutale: En jente fikk en kule i hodet etter hun glemte seg.

Hvordan gikk det med din tante?

Avdeling hennes ble angrepet av tyske fly. Mange ble drept. Tanten min ble såret og sendt til sykehus i Leningrad (nå St.Petersburg).  Senere begynte hun å jobbe på en artillerifabrikk i byen. Det reddet hennes liv, fordi de som jobbet der fikk mer brød enn byens sivile.

Og etter krigen?

St. Petersburg lå i ruiner, og min tante jobbet med gjenoppbygging. På dagtid var hun i vanlig arbeid, og etter jobb måtte alle hjelpe til med å rydde i ruinhaugene. Slik var de unge dagene til min tante. Det fantes nesten ikke menn etter krigen, og det var vanskelig å få familie og barn. Hun ble alene helle sitt liv.

Jeg har et spørsmål til de som tenker militært i dag: Er det en slik ungdomstid dere ønsker for deres barn? Krig ødelegger alt rund seg: menneskeliv, naturen og framtiden til senere generasjoner.  Det er en alt for stor pris å betale!

POST-KORONA – bærekraftig sikkerhet erstatter militær opprustning.

Månedens fredsminister S. Urban

Intervju med Norges fredsminister S.Urban – april 2020 Koronaviruset har stoppet verden på en måte ingen hadde forutsett. Får vi en ny, postkorona-virkelighet?
Korona avslører nå én gang for alle hvor uklokt det er at militarisme har fått monopol på hva forsvar er. Opp- rustning, våpen og kriger forurenser grenseløst, og fører til uendelige flyktning-tragedier. Det er nå overtydelig at samfunnssikkerhet ikke kan sikres med bombefly og våpen.

Vi står overfor et globalt menneskelig sikkerhetsproblem – hvordan bør det takles? Det mest effektive Korona-vernet er å vaske hendene godt med såpe og vann. Men halvparten av verdens befolkning har verken såpe eller vann!

Vi bruker i dag milliarder på å sikre ’Festung Europa’ med piggtrådgjerder, pansre, våpen og soldater. Heller enn å skyte på fortvilte kvinner og barn bør ressursene flyttes til å teste og kontrollere sykdommen i regioner der utbrudd oppstår. Global dugnad framfor nasjonal egoisme? Ja – det gir mening å investere i bærekraftig sikkerhet og fredsbygging. Hjelp på tvers av landegrenser og investeringer i velferd, helse og miljø er mer freds-skapende enn opprustning uten ende. 42.000 flyktninger må evakueres fra leirene i Hellas – før Covid-19 blir uhåndterlig. Pengene finnes – blant annet i våre planer om kjøp av jagerfly. Norge må være med på å evakuere flyktningleirene. La ikke parolen ”aldri igjen” være tomme ord! Som Røde Kors, ber også fredsdepartementet regjeringen om å igangsette et relokaliseringsprogram av flyktninger fra Hellas, bidra i den europeiske dugnaden om å hente ut enslige mindreårige, og evakuere barnefamilier. 

Artikkelen kan lastes ned her:_Fredsministerens hjørne_april’20_Korona_SU  

 

Masked Korona: støtte til helsevern i flyktningleir VIPPS_416 17 343

 

 

 

 

 

 

 

MENNESKE PÅ FLUKT

Månedens fredsminister A. Oltedal

Intervju  med Norges fredsminister A.Oltedal – mars 2020

Er menneske på flykt ei sak for fredsdepartenentet?

Ja. I 2018 døydde kring seks personar kvar dag på flukt over Middelhavet. I Norden, og i mange andre deler av verda, er ikkje flyktningpolitikken lenger human, og retten til å trygg migrasjon gjeld omtrent ikkje for dei  som  er utanfor EU og EØS .

Kva vil  Fredsdepartementet vektlegge?

– Ivaretaking av menneskerettane er ei hovudsak for Fredsdepartementet. På området migrasjon er to sentrale menneskerettar i FN-pakta i dag sterkt truga: Retten til å søke asyl (artikkel 14), og retten til å bevege seg fritt (art. 13). I FN’s bærekraftsmål 10, om å redusere ulikskap i og mellom land, er trygg migrasjon eit sentralt mål. Landa skal ‘Legge til rette for migrasjon og mobilitet i ordnede, trygge, regelmessige og ansvarlige former, blant annet ved å gjennomføre planmessig og godt forvaltet migrasjonspolitikk’.

Kva kan eit Fredsdepartement gjere?

– Arbeide med å snu rådande politikk ’ Steng-grensene-og-kast-ut-dei-som-har-kome-politikk. Vi må arbeide for at Noreg skal ta i mot fleire asylsøkarar og fleire kvoteflyktningar. Vi må arbeide for at retten til trygg migrasjon skal bli reell. Det betyr slutt på farefulle reiser med plastbåtar fordi flyselskapa får bøter, slutt på opphopingsleirar i  Hellas. Og slutt på system som skaper konsentrasjonsleirar i Libya.

-Det er langsiktig politikk?

Men som er heilt nødvendig om menneskerettar skal vere meir enn ord. Vi kan starte med å sende fly til Hellas og hente hit til Norden dei mange barn, unge, kvinner og menn som i dag sit fast i leirane i ulevelege forhold.


ATOMVÅPEN OG ATOMKRAFT ER SIAMESISKE TVILLINGER

Månedens fredsminister E. Fidjestøl

Intervju  med Norges fredsminister E.Fidjestøl – februar 2020, 9 år etter den fortsatt pågående Fukushima-ulykken.

 

Det er en verdensomspennende kampanje for å forby atomvåpen, ICAN, den internasjonale kampanjen mot atomvåpen har fått Nobels fredspris og kampanjen NEI til atomubåter i norske fjorder ble nettopp lansert. Men finnes det en sammenheng mellom atomvåpen og atomkraft?

JA! Atomvåpen og atomkraft er siamesiske tvillinger: Det trenges atomkraftverk for å produsere spaltbart materiale til  atomvåpen. Alle de første atomanleggene  ble bygget med dette formålet. Så ble anleggene (gruver, anrikningsanlegg og kraftverk) tatt i bruk for å produsere elektrisitet. Det er en veldig dyr, ineffektiv og livsfarlig måte å lage strøm på!

Av  verdens 195 FN-land er ca 160 uten atomkraft. I alle 31 atomland blir  gamle reaktorer bygget ned og tatt fra hverandre og behandlet som radioaktivt avfall.

I dag er det atomvåpen-landene og de som vil bli det, som absolutt vil bygge nye atomkraftverk. England har 2 reaktorer under bygging, som blir 5 ganger så dyre som planlagt. Det er helt vilt i forhold til vanlig samfunnsøkonomi!

Hvorfor skjer dette allikevel?

Grunnen er ønsket om å beholde ingeniørmiljøet, utdanningen og teknisk kompetanse.  Vi lever i en veldig farlig tid

 


KRIGSHISSING ELLER FREDSBYGGING?

Månedens fredsminister M. Sælen

Intervju med Norges fredsminister M.Sælen – januar 2020

Utdelingen av Nobels fredspris ga fredsbygging mye gledelig og viktig oppmerksomhet. Hva tenker du om at norsk offentlighet ellers i året i stor grad er opptatt av opprustning, der partier kappes om å være best i klassen på dette?

Dagens politikk går i feil retning sett utfra et fredsperspektiv. Fredsministeren innspill, kompetanse og motstemme må gis plass – særlig i TV-debatter. Vi får ellers et ensidig bilde av hva som fremmer fred. Det bør ikke få stå uimotsagt at generalsekretær i NATO, norske Stoltenberg, fronter at opprustning og økt militærbudsjett i NATO-landene vil bidra til fred…

Hva tenker du om at lille Norge investerer enorme summer i krigsfly og avansert militærmateriell?

Mye av begrunnelsen for opprustningsspiralen er den såkalte ’økte  trusselen fra øst’. Norges militærbudsjett er dobbelt så stort som Finlands, et land vi kan sammenligne  oss med. Finland er ikke med i NATO, har lagt seg på et lavkostnadsforsvar basert på selvstendige avgjørelser, og på en vennskapsbasert tilnærming til Russland.

Hvordan kan arbeid for fred og nedrustning styrkes?

Fredsbygging må få en mye større plass i offentligheten, i media, og også i skolens undervisningsopplegg.

Konfliktløsning, samarbeid mellom land og diplomati bør være viktige emner å ta opp i undervisningen. Opplæring organisasjoner som arbeider for fred og utvikling, og hvordan FN er bygget opp og fungerer bør være viktige emner. Fredelig samarbeid og kulturutveksling mellom land bør vektlegges. Historiebøkene til våre barn i skolen er fulle av krigshistorikk, – man må også vektlegge prosesser som  fremmer fred og vise  eksempler på disse.

 


ANDØYA: MILITARISERING OG FORSØPLING AV VERDENSROMMET

Månedens fredsminister I. Breines

Intervju med Norges fredsminister I. Breines – desember 2019

USAs president etablerer et departement for Space force og NATO har akkurat definert rommet som nytt ”militært operasjonelt område”, hvor farlig er det?

Med stadig flere satellitter i bane rundt jorda og ødelagte raketter og materiell, forsøples verdensrommet og vi risikerer kollisjoner som kan ødelegge for bruk av internett, GPS, værvarsel, fly- og båttrafikk og alt det andre digitale som vi har gjort oss avhengige av. USA, Russland og Kina er verdensrommets stormakter. Starwarsidéen er igjen på det militærstrategiske tegnebrettet. Både nasjonalstater og kommersielle og private aktører opererer i verdensrommet. Noe aktivitet er dels sivil, dels militær. Det ikke alltid full transparens! Ved utbygging av G5 og ytterligere militarisering vil antall objekter øke dramatisk og utgjøre en trussel, både som våpen og romsøppel.

Hvorfor planlegges det en ny Space port som skal kunne skyte opp tusenvis av små satellitter på Andøya?

Andøya er i en vanskelig situasjon på grunn av beslutningen om å flytte flybasen for overvåkningsfly til Evenes. Annen virksomhet trengs og det er visstnok stor etterspørsel etter kapasitet til å skyte opp satellitter i polar bane, ikke bare til forskning. En ny romlov er derfor under utarbeidelse. Det søkes om milliardbeløp og det haster. En stor, hemmelig interessent vil ha opp satellitter fra 2020 av! Arealplanen i Andøya må endres for å bygge utskytingsrampe, midt i noe av det villeste og vakreste av natur i landet. Men har man forstått hva dette betyr for folks daglige liv og virke, med økende restriksjoner på fiskeriene og hvalsafarien og vansker for turismen når statusen som Nasjonal turistvei faller bort?

Skal Norge virkelig være med å fremme et stjernekrigprogram, være med å forsøple verdensrommet og vanskeliggjøre viktig sivil romfart?

Det kan i alle fall ikke utelukkes med de eksisterende planene. I stedet må vi prioritere strengt og kun sende opp i verdensrommet det som er nyttig for menneskeheten og ikke skader moder jord. I en kritisk klima- og miljøsituasjon må vi sørge for at det vi gjør er bærekraftig. Vi trenger både noe å leve av og leve for også i fremtiden. Keep space for peace!

 


EN FREDSPRISVINNER MED EGET FREDSDEPARTEMENT

Månedens fredsminister S. Urban

Intervju med Norges fredsminister S.Urban – november 2019

Etiopias statsminister Abiy Ahmed ble tildelt Nobels fredspris 2019. Han har klart å avlutte en årelang krig med Eritrea, og etablert et eget fredsdepartement.  Hva sier du til det?

Å bygge fred er en profesjon og Abiy Ahmed har solid fredsutdanning. Helt i tråd med FN resolusjonen 1325 om å inkludere kvinner i fredsbygging, er halvparten av ministrene hans kvinner. Fredsminister Muferiat Kamil (44) leder Etiopas mektigste departement.

Muferiat har en fredstittel, men rollen hennes er forankret i landets  sikkerhetsstruktur?

Etaten hennes har et vidt ansvarsområde: blant annet å

Ethiopia’s fredsminister: landets mektigste kvinne?
African News 17.10.18

føre tilsyn med den Nasjonale etterretnings- og sikkerhetstjenesten, politikommisjonen. I tillegg har etaten ansvar i fylkes- og beite-utviklings-saker og fører tilsyn med ulike krise-respons-programmer, for flyktning- og retur-saker, er hovedavdelingen for innvandrings- og nasjonalitetsspørsmål i tillegg til undervisning i strategiske studier.  

Etter Nepal, Costa Rica, Afghanistan, Kenya, samt Storbritannias skyggefredsminister har nå også Etiopia, med 104 millioner innbyggere, fått en fredsminister. Blir dere flere og flere?

Krig og militarisme er den største katastrofen for klima og miljø. Derfor må ALLE land følge FNs anbefaling om å bygge opp sterke institusjoner for fredsbygging. Jeg håper at et nordisk samarbeid fører til at de nordiske landene blir de neste til å innsette fredsministre! Norge var først ute med et miljøverndepartement – nå er det på tide at min egen fredsminister stilling blir virkelig!

 


B52-BOMBEFLY OVER EUROPA

 

hIntervju med Norges fredsminister Å. Møller-Hansen – oktober 2019

Northern Wind har samlet rundt 10.000 Nato-soldater i det ”nøytrale” Sverige i mars 2019. Amerikanske B-52 langdistanse  bombefly, konstruert for å bære atomvåpen har deltatt på tokt over Østersjøen, og er nå plassert i Storbritannia ifølge Svt.

Hva er det som er så galt med at Norge har deltatt i enda en mega krigslek/ militærøvelse i nord?

Der er en unødvendig provokasjon. Nato omtaler Russland som ’selvhevdende’, og at Russland tar for mye makt.  Glemmer vi helt at USA har over 900 baser utenfor sitt eget territorium, til dels satt opp tett til Russlands grense? Oppløsningen av Warszawa-pakten skjedde på bakgrunn av løfter fra lederne i vest om at NATO ikke skulle utvides østover. Dette løftet har Nato brutt ettertrykkelig. Det er en farlig utvikling at B52 flyr over Skandinavia.

Hvorfor er det farlig?

I en så spent verdenssituasjon som den vi opplever nå, med tanke på Syria og Venezuela med både russisk og amerikansk tilstedeværelse, så trengs det avspenning og ikke krigsøvelser.

Har Russland grunn til å være redd?

–Det har vært flere nære-på-situasjoner. Bombefly på vingene over Europa gagner ikke fredsbygging. 

Hva vil du gjøre

Her må det brukes diplomati. Jeg har selvfølgelig allerede innledet samtaler med mine europeiske kollegaer. Vi må kommunisere tydelig at USA’s militærbudsjett er rundt 10 ganger større enn Russland sitt.

 


ETT DØGNS MILITÆRBUDSJETT FOR FREDSARBEID OG ALTERNATIV SIKKERHET

Månedens fredsminister T. Eklund. Foto: Besteforeldrenes klimaaksjon

Intervju med Norges fredsminister T. Eklund – mai 2019


Har du tenkt på det store misforholdet mellom hva skattepengene våre brukes til når det gjelder militært forsvar mot aktiv fredsbygging?
 
Ja. Militær sektor koster. For mange er Forsvar ensbetydende med Fred. Vi er oppdradd til det siden 1945, og ser ikke at FRED må bygges; det koster penger og må få et helt annet fokus enn det har i dag. Nå som vi har fått et Fredsdepartement håper jeg vi skal få mer fokus og større bevilgninger til det en kaller aktiv fredsbygging. Jeg håper at Forsvarsdepartementet og Fredsdepartementet sidestilles og at informasjon og kunnskap om hva det vil si å bygge freden nedenfra og opp, vil nå frem. Vi har ikke noe valg,  å krige seg til fred fører ikke frem. Det har vist gjennom de siste årene å koste altfor mye , ikke bare i penger, men i tapte sivile liv, flyktninger, forurensing og klimautslipp, samt rasering av gammel kultur og byer.
 
Hva tenker du om forsvaret av Norge, er det godt nok ? 
 
Jeg er for et godt forsvar av Norge, men det er ikke effektivt nok i dag, tross et 50 milliarder- budsjett, tilsvarende tilsvarer 137 millioner pr. dag. NATOs «out of area» politikk har vært uten positive resultat. Jeg har tro på et sterkt heimevern og en god kystvakt. Bedre totalberedskap i Nord. Så forstår jeg ikke hva vi skal med innkjøp av 52 kampfly. Penger vi kunne ha brukt til å styrke FN som har store utfordringer, men ikke penger. FN skal fullføre de 17 bærekraftsmålene innen 2030 som vil kreve store ressurser Vi bør også innse at hverken miljø/klima eller flyktingekrisen kan løses med våpen.  Færre våpen og mer fredsbygging med ikkevold-metoder er mitt konsept.