Les IKFF/WILPF Norge sin landsmøte-uttalelse  og IKFF Sandnes sin oppfordring til Det internasjonale fribynettverket om å gi nødly til Julian Assange.

Saka mot Julian Assange, med krav om utlevering til USA starta i London 24. februar i år. Han er tiltalt for at han i 2010 gjennom Wikileaks publiserte dokumentasjon som viser USA sine krigsbrotsverk og grove brot på menneskerettar i  Afghanistan og Irak, dokumentasjon som vart skaffa fram gjennom varslaren Chelsea Manning. 

Nils Melzer, FNs spesialrapportør for tortur, har dokumentert (Klassekampen 20/2 2020) at Assange sine menneskerettar på ulike vis er blitt grovt krenka. Det blir og reagert ut frå reint humanitære grunnar. Assange er blitt utsett for langvarig isolasjon og urimeleg nekting av besøk.

President Obama sin administrasjon gav opp å tiltala Assange av di ein då også måtte tiltala New York Times og andre nyheitsmedia som hadde publisert materiale med basis i dei same Wikileaks—lekkasjane. Å reise tiltale let seg ikkje forsvare ut frå «First Amendment», den viktigaste juridiske garantien for ytringsfridom og journalistars rettar i USA.

Når president Trump no krev utlevering av Julian Assange er det eit åtak på den menneskerett ytringsfridom er for verdssamfunnet, og eit åtak på «gravejournalistikk». Pressa si oppgåve er m.a. å passe på at makthavarane ikkje misbruker makta si. Wikileaks har dokumentert at Pentagon misbrukte makta si ved å skjule kva som skjedde i Irak og Afghanistan. I arbeidet for de-militarisering og ei fredelegare verd er slike avsløringar viktige. 

Det er nå Storbritannia som avgjer den vidare skjebnen til Julian Assange. Ein britisk domstol skal behandla kravet om utlevering til USA. Der risikerer han 175 års fengsel etter Espionage Act.

Norge må la lojaliteten til ytringsfridomen vege tyngre enn lojaliteten  til NATO-allierte, og kreve stans i forsøket på utlevering.

Audgunn Oltedal og Ingegerd Austbø

 

IKFF Sandnes sitt brev til  ICORN om å gi Assange beskyttelse gjennom fribyordningen.

 

Hva er en friby?

En friby er en by som har påtatt seg å være vertskap for en forfulgt forfatter eller kunstner i opp til to år. Fribyene er medlemmer av den internasjonale organisasjonen ICORN, International Cities of Refuge Network, som organiserer arbeidet med fribyene og forfatterne/kunstnerne. ICORN samarbeider tett med PEN International som overvåker situasjonen i verden for forfattere, journalister, avistegnere og andre som blir forfulgt for sine ytringer.

For forfatterne og kunstnerne betyr fribyordningen at de kommer seg i trygghet, og oftest finner de ro til å gjenoppta arbeidet sitt. Har de familie er det vanlig at også denne får komme til fribyen.

Som fribyforfatter representerer vedkommende de mange forfatterne og kunstnere verden over som blir forfulgt, sitter i fengsel, utsettes for tortur og overgrep eller for alltid er blitt brakt til taushet. Ved å være en friby tar byen ikke bare et klart standpunkt imot angrep på ytringsfriheten, byen bidrar også konkret til å redde enkeltmennesker.

Hvem er fribyforfatteren?

En person som skal komme inn under fribyordningen, må være forfatter eller kunstner med en viss litterær/kunstnerisk produksjon og beviselig være truet eller forfulgt i sitt hjemland på grunn av sitt litterære/kunstneriske virke. Ordningen inkluderer i dag både de som skriver skjønnlitterære og faglitterære verk, er poeter, redaktører, oversettere, forleggere, journalister, tegneserietegnere, visuelle kunstnere og musikere og låtskrivere.

Les brevet fra IKFF Sandnes her:

Fra IKFF Sandnes til ICORN

 

Tagged with →  
Share →

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *